Brunstad Christian Church vil ha bedre vern for minoriteter i møte med NRK

For snart tre år siden ble Brunstad Christian Church (BCC) utsatt for NRKs kritiske søkelys i Brennpunkt-dokumentaren «Guds utvalgte». Innholdet fikk stor kritikk fra trossamfunnet.

Nå etterlyser BCC et eget vern for minoriteter i møte med NRK og andre medier. Slik de ser det finnes det ingen instanser «for reell overprøving av NRKs særlige rolle som allmennkringkaster i møte med minoriteter».

Det skriver BCC i sitt høringsinnspill til høringen om Ytringsfrihetskommisjonens utredning, «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale». Kommisjonen har utredet de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens norske samfunn.

Mener de ble latterliggjort

I høringssvaret omtaler BCC seg selv som en minoritet, og viser til sin egen opplevelse med NRK som et eksempel på hvorfor et minoritetsvern er nødvendig. De påpeker at NRK som allmennkringkaster har «en særlig betydelig innvirkning på den frie meningsdannelse og folkeopplysning», og at «konsekvensene av NRKs gode eller dårlige etterlevelse av sitt samfunnsansvar er store».

For BCC ble konsekvensene av Brennpunkt-dokumentaren nettopp store, hevder de.

De mener NRK har hindret trossamfunnet og deres medlemmer«reell ytringsfrihet», og mener blant annet at BCC ikke fikk tilstrekkelig tilgang til NRKs flater for å fremme fakta om trossamfunnet og deres synspunkter. Videre mener de dokumentaren har bidratt til marginalisering av BCC.

[ BCC vann fram – NRK felt i PFU etter Brennpunkt-dokumentar ]

– Fikk enerett

BCC påpeker at Kringkastingsrådet er relevant å trekke fram som en instans som kunne ha ivaretatt minoriteter i møte med NRK. Det er et rådgivende, offentlig oppnevnt organ som følger NRK tett, og som omtaler seg selv som publikums forlengede arm. Men organet har store svakheter, mener BCC.

– Det er ikke satt opp for å ivareta den som faktisk krenkes eller som tilhører en minoritet, sier Morten Kristoffersen, daglig leder i BCC Norge til Vårt Land.

Det mener han BCC selv fikk erfare da de i 2021 sendte inn en omfattende klage til Kringkastingsrådet om den nevnte dokumentaren.

– Vi ba om å få delta i rådsmøte der klagen skulle behandles, det fikk vi ikke lov til. Innholdet i vår klage ble ikke drøftet i møtet, mens programskaperne fikk enerett på å legge fram sin side av saken, hevder han.

Da Kringkastingsrådet behandlet saken, fikk NRK bred støtte.

– Allerede ivaretatt

I høringsnotatet kommer Ytringsfrihetskommisjonens med anbefalinger til tiltak for å styrke en åpen og opplyst offentlig samtale. En av dem er å nedsette et ytringsfrihetsråd. BCCs mener rådet kan spille en sentral rolle i å ivareta minoriteter i møte med media.

«En mulighet kan være at det foreslåtte ytringsfrihetsrådet får et særlig mandat til å kontrollere medienes bidrag til å sikre statens menneskerettslige forpliktelser, og at også trosminoriteter inviteres med i rådet», skriver BCC.

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, synes intensjonen bak forslaget er godt, men tror ikke det er nødvendig.

– Jeg mener vernet av minoriteter er ivaretatt av eksisterende instanser, sier hun, og sikter til blant annet Kringkastingsrådet.

– Om noe skal gjøres for å styrke minoritetsbevisstheten, kan nettopp Kringkastingsrådet være viktig. Rådet har et utgangspunkt i publikum, noe jeg synes er fornuftig. Publikum inkluderer jo også minoriteter. Rådet er også bredt sammensatt, blant annet med noen minoritetsrepresentanter.

Jeg mener vernet av minoriteter er ivaretatt av eksisterende instanser

—  Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

[ Det er vanskelig for BCC å komme ut av rollen som Kristen-Norges sorte får ]

Sikkerhetsventil

Også Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan fungere som en sikkerhetsventil, mener Joys, som selv sitter i utvalget. PFU er pressens egen selvdømmeordning.

Generalsekretæren i STL vil samtidig fremholde at minoriteter ikke kan slippe unna medias kritiske søkelys.

– Det skal ikke være et frikort å tilhøre en minoritet. Det er også forhold i minoritetsmiljøer som er viktig å sette fokus på.

NRK er blitt forelagt kritikken og innspillene fra BCC. Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk, forsvarer statskanalens kritiske søkelys.

– I NRKs oppdrag som allmennkringkaster inngår blant annet et journalistisk oppdrag med å avsløre kritikkverdige forhold og belyse ulike sider av samfunnet og dets mange aktører, herunder også religiøse aktører, påpeker etikkredaktør i NRK, skriver han i en e-post til Vårt Land.

[ Olav Solvang rangerer 13 versjoner av «Navnet Jesus» ]

[ Kringkastingsrådet: – Når lederne i BCC ikke lar seg intervjue av NRK fremstår det som om de har noe å skjule ]

– God anledning til å klage

I likhet med Joys mener også Kalbakk at minoriteter er godt ivaretatt av eksisterende instanser, og nevner blant annet Kringkastingsrådet og PFU.

– NRK er underlagt pressens selvdømmeorgan PFU, der den omtalte dokumentaren om BCC er grundig behandlet etter at BCC klaget den inn. Dokumentaren ble frikjent, men NRK fikk kritikk for mangelfull moderering av en kommentar på sosiale medier samt en nyhetsmelding i NRK Dagsnytt. Vi mener dette er et eksempel på at pressens selvdømmeordning fungerer godt og at det er god anledning til å klage for den eller de som føler seg urettmessig behandlet, sier han.

Han viser til at det gjennom lovverket er flere paragrafer som skal verne religiøse minoriteter mot overlast og ærekrenkelser.

– I sum mener vi at alle disse instansene ivaretar både enkeltpersoners og gruppers interesser når de er omtalt i NRKs redaksjonelle virksomhet og det er etter vårt syn ikke er behov for ytterligere et organ, skriver Kalbakk.

[ Valgte å følge Jesus på disippelskole ]