Religion

Har viet både borgerlig og kristent – nå sier myndighetene stopp

REGISTRERING: Statsforvalteren mener Unitarforbundet har utført uforholdsmessig mange vigsler. Nå har de avslått søknaden deres om registrering som livssynssamfunn.

Kristen vielse eller borgerlig vielse? Hos Unitarforbundet har brudepar i flere år kunnet velge mellom to godkjente vigselsritualer. Men fra nyåret har trossamfunnet vært nødt til å avlyse alle planlagte vielser.

Etter at ny trossamfunnslov trådte i kraft for to år siden har alle tros- og livssynssamfunn måttet søke om ny registrering i tråd med den nye loven. Da Unitarforbundet sendte inn sin søknad i fjor, fikk de avslag. Dermed kan de ikke lenger kreve statstilskudd, slik de har gjort de siste årene. De kan heller ikke søke om vigselsrett.

«Etter en samlet vurdering har Statsforvalteren valgt å avslå deres søknad om registrering som livssynssamfunn», skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken i sitt avslagsbrev som er datert desember i fjor.

– Jeg har grått mye den siste tiden. Det er tungt å miste livsverket sitt, sier Kjell Morten Bråten som har vært hovedforstander og unitarprest i Unitarforbundet i Norge de siste 13 årene.

---

Unitarforbundet

  • Unitarforbundet er tilhengerne av unitarismen (unitarer), som forkaster treenighetslæren og Jesu guddommelighet fordi de mener at dette er uforenlig med den rene monoteismen. Unitarene forkaster også læren om Jesu stedfortredende soning.
  • Unitarforbundet er en del av en internasjonal bevegelse med røtter tilbake til oldtida.
  • Fra 1978 fantes det flere nyetablerte unitariske grupperinger i Norge, men disse slo seg i 2004 sammen under navnet Unitarforbundet
  • Forbundet har nære bånd til den transilvanske unitarkirke i Romania og Ungarn.

Kilde: Store norske leksikon

---

800 brudepar

Bråten beskriver Unitarforbundet som en del av en verdensomspennende religiøs bevegelse som historisk sett har sitt opphav hos kristne dissentere som avviste treenighetslæren. Men i moderne tid har de utviklet seg i en inkluderende og liberal retning. De «plukker litt fra alle religioner» og har respekt og toleranse som grunnpilarer, forteller han.

– Når noen snakker om «den smale sti» blir ikke stien vår brei nok, illustrerer unitarpresten.

Et av deres tilbud er derfor vigsler som i stor grad kan tilpasses etter parenes ønske om innslag fra religion, kultur og tradisjon, så lenge de ikke strider med forbundets grunnverdier. På nettsiden deres tilbyr de seremonier hvor som helst – i kapeller, på stranda , på fjellet og hytta. Tilbudet har vist seg å være populært.

– De siste ti årene har jeg utført 800 vigselssamtaler, forteller Bråten.

Men fra Statsforvalteren møter de motstand. De synes blant annet at største delen av forbundets aktivitet «virker å være vigsler og andre seremonier». Videre at vigselstilbudet deres «bærer preg av forretningsmessig karakter», heter det i avslagsbrevet. Med sistnevnte karakteristikk faller de utenfor trossamfunnslovens definisjon av et livssynssamfunn, påpeker de.

I brevet begrunner Statsforvalteren sitt inntrykk med at antall utførte vigsler er «relativt høyt» sett opp mot medlemstallet deres. I 2021 utførte forbundet 53 vigsler og hadde 252 tilskuddstellende medlemmer, viser de til. I tillegg problematiserer de at par kan tilpasse vigselen etter eget ønske, «uten noen særlige naturlige avgrensnings eller rammer» gitt av forbundet.

I registreringssøknaden opplyste forbundet blant annet at deres seremonier er livssynsnøytrale, og at de kan inneholde både religiøse og borgerlige momenter.

Når noen snakker om «den smale sti» blir ikke stien vår brei nok

—  Kjell Morten Bråten, tidligere hovedforstander og unitarprest i Unitarforbundet

– Presset økonomisk situasjon

Unitarforbundet har klaget på Statsforvalterens vedtak og mener påstanden om at Unitarforbundet i hovedsak driver forretningsmessig virksomhet faller på sin egen urimelighet.

«Ser vi på den tiden som brukes av vigslerne med tanke på vigselssamtaler, planlegging, reisetid og tilstedeværelse i seremoniene og mottakelser, blir den reelle timelønnen så lav at det er mer snakk om kostnadsdekning enn kommersiell virksomhet», skriver de.

– Vi blir ikke rike av dette, påpeker Bråten, som opplyser at forbundet lenge har vært i en presset økonomisk situasjon. Inntektene fra vigslene har «fått hjulene til å gå rundt». Selv har han vært den eneste faste ansatte i forbundet, men har valgt å trekke seg som følge av vedtaket.

Prisen for seremonier ligger på 3.500 for medlemmer i forbundet og en tusenlapp ekstra for ikke-medlemmer.

I avslagsbrevet er forbundet tydeligere på at vielser skal skje innenfor trossamfunnets rammer, men legger heller ikke skjul på at rammene deres er videre enn andre tros- og livssynssamfunn, noe de mener kan forklare vigselstilbudets appell.

Vurdert som livssynsamfunn

Bråten synes selv at de har kommet skeivt ut i søknadsprosessen. Opprinnelig søkte de om å bli registrert som trossamfunn, slik de har vært tidligere, men av ulike årsaker ble det besluttet at de skulle bli bli vurdert som et livssynssamfunn.

Ifølge Statsforvalteren er det flere kriterier forbundet ikke oppfyller som registrert livssynssamfunn. Blant annet mener de at forbundet mangler «et sammenhengende syn på menneskets plass i tilværelsen og sentrale etiske spørsmål».

Statsforvalteren opplyser til Vårt Land at avslaget er påklaget og at klagen er oversendt til Barne- og familiedepartementet. For spørsmål om vedtakets innhold og deres vurderinger viser de til sitt vedtak i desember.

---

Trossamfunnsloven

  • Det er kun sammenslutninger som oppfyller vilkårene i trossamfunnsloven § 1 som kan bli registrert som tros- eller livssynssamfunn.
  • Hva som menes med begrepet «livssyn» i trossamfunnsloven § 1 finnes i forarbeidene til bestemmelsen:
  • «Utøvelsen av et livssyn må være «felles», og det betyr at den må involvere minst to personer. Det er en forutsetning at aktiviteten er lovlig.
  • Tros- og livssynssamfunn vil gjerne ha jevnlige sammenkomster for utøvelse eller utvikling av tro eller livssyn gjennom møter eller gudstjenester, bønn, meditasjon, ritualer eller tilsvarende. Ofte vil også aktiviteten innebære misjonering eller annen form for rekruttering.
  • Sammenslutninger som i hovedsak driver politisk, humanitær, kulturell eller forretningsmessig virksomhet, faller utenfor definisjonen. Det samme vil gjelde virksomheter som har andre hovedaktiviteter enn utøvelse av tro eller livssyn, for eksempel å fremme helse eller selvutvikling, å drøfte filosofiske spørsmål eller å bekjempe religion eller livssyn.»

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion