«Før dagen har begynt, unner vi oss noen minutter med scrolling og sveiping. På bare noen få minutter har vi fylt på med 10 livshistorier fra Instagram, tre sinte nettroll, Facebook, Biden og Putin, siste melding i en uendelig lang Messenger-samtale, sett en løpetur på Strava, sjekker mail, Elkjøp og Kitchn sier hei. Og så våkner vi skikkelig. Slik er det for de fleste av oss.»
Slik skildrer lege i spesialisering i psykiatri og forfatter av boken Kakofonen, Andreas Nydal, en vanlig start på dagen.
Kanskje du kjenner deg igjen?
«Ha det» til 2263 følgere
For to år siden kjente Ingrid Ivo Vatnar Eikje at hun hadde mistet noe.
– Jeg har forstått i senere tid at det kanskje dreide seg om et tap av oppmerksomheten min, kreativiteten min og nysgjerrigheten min. Jeg savnet den jeg var ment å være, istedenfor å la meg forme av Instagram. Man lager jo en avatar av sitt eget liv, sier Eikje.
Det var ikke slik at skjermtiden var høy. Eikje hadde allerede regulert bruken av Instagram.
– Jeg besluttet tidlig å avfølge alle som gav meg en dårlig følelse. Jeg fulgte ingen som la ut bikinibilder, for eksempel, eller andre som gav meg en opplevelse av at jeg hadde et dårlig liv, forteller Eikje.
Hun brukte maks 15 minutter på appen daglig.
– Men man bruker jo også den tiden som går med til å ville scrolle. Hvorfor skal jeg gi bort oppmerksomheten min, det mest dyrebare jeg har? spør Eikje.
– Hva skjer når verden presses gjennom en skjerm?
Sorgen over tidstapet gjorde at forfatter og lege i spesialisering i psykiatri, Andreas Nydal, tok grep.
– Skjermen er forgreinet inn i alle livsområder. Skjermen tar ikke bare oppmerksomheten vår. Skjermen gjør også noe med tempoet vårt, empatien vår, økonomi og relasjoner, sier Nydal.
Han er bekymret over at skjermen har blitt vårt primære vindu til verden.
– Men hvordan tåler egentlig verden å bli presset gjennom en mobiltelefon? Den kommer ofte ut polarisert, forenklet og reklame-aktig.
Nydal tror ikke verden blir korrekt fremstilt gjennom skjermen. Alle inntrykkene vi tar inn hver dag, gjør noe med oss.
– Hvis vi gir fra oss kontrollen over hvor mange inntrykk vi tar inn hver dag, så har jeg en tanke om at vi kan ende opp med å bli forandret. Litt etter litt etter litt. Vi går opp stier i hjernen som blir stadig mer fremkommelige, og derfor enklere å velge.
Nydal tror også at farten, tempoet og flukten til skjermen kan gjemme en del ting. Nydal brukte selv flere måneder på å vende seg til stillheten, istedenfor å ta opp telefonen hver gang en pause oppstod.
– Vi mennesker undertrykker en del følelser og flykter heller til skjermen.
[ Hva om alt ikke blir bra til jul? ]
Valgmuligheter er ikke frihet
I boken Kakofonen viser Nydal til Paulus flere ganger. Han viser til verset om at «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg» (1. Korinterbrev 6,12).
– Men hva visste egentlig Paulus opp oppmerksomhetsøkonomien?
– Jeg tror han fanget opp noe tidløst, som for eksempel å la vårt ja være vårt ja, og vårt nei være vårt nei. Men jeg tror ikke Paulus tenkte på oppmerksomhet som en ressurs eller en valuta.
Nydal tror også at vi misforstår når vi tror at valgmuligheter automatisk representerer frihet.
Skjermen og dens apper representerer en endeløse muligheter. Nydal tror at de konstante valgmulighetene, og at vi får oppdateringer på det vi valgte bort, gjør at dagens mennesker befinner seg i en konstant evalueringssituasjon.
– Ideen om konstant progresjon, bevegelse og tanken om å aldri nøye seg med noe, gir ikke nødvendigvis en opplevelse av frihet, mener Nydal.
---
Andreas Nydals tips for økt tilstedeværelse i eget liv
- Bruk mindre tid på mobilen.
- Øv deg på å si ja og nei, ikke tja og nja.
- Tenk: «Jeg mangler ingenting» dersom dine elementære behov er oppfylt. Dette er kuren for valgfrihetens byrde.
- Tør å hengi deg til et fellesskap. Dette er kuren for hyperindividualisme.
- Lek med tanken om at frihet er noe annet enn valgmuligheter.
- Prøv ut et liv med kortere radius.
---
Et eksperiment?
Generasjonen som omtales som Millenials var barn og ungdommer på begynnelsen av 2000-tallet. De vokste opp i en tid med hurtige forandringer. Millenials beskrives som den første generasjonen som er oppvokst i internettets tidsalder. Instagram kom i 2012. Da var Ingrid Ivo Vatnar Eikje 17 år.
– Du var ungdom i 2012. Nå er du blitt voksen. Ble generasjonen din utsatt for et eksperiment?
– Jeg opplever meg i alle fall lurt. Hvordan skal en 17-åring forstå konsekvensene av denne appen? Jeg får aldri vite om jeg hadde vært en annen uten Instagram.
Samtidig sier Eikje at hun har fått selvtillit på grunn av tilbakemeldingene folk har gitt gjennom appen.
– Men tenk så unaturlig det er for et menneske at over 2000 mennesker skal se på livet du lever.
Eikje mener også at Instagram gir en dårlig form for bekreftelse.
– Tenk at noen bare trykker med tommelen to ganger. Det er en ganske passiv måte å gi tilbakemelding på, sier Eikje.
---
Andreas Nydals tips for å gjøre telefonen dummere
- Ikke bare slett apper. Slett kontoene dine på appene.
- Fjern nettleseren på mobilen.
- Bestem deg for å bruke ett sosialt medium som er viktig for deg og bli der.
- Bestemt deg for et tidspunkt du skal scrolle. Sett på alarm.
- Ha et fast sted i hjemmet hvor mobilen ligger. Den trenger ikke å være i lomma.
- Vær forberedt på at stillheten kommer. Det er muligens ubehagelig å møte sitt indre, men ikke farlig.
---
[ «Jeg er redd denne boka kan gjøre det enda vanskeligere å være tenåring» ]
En generasjon som aldri får ro
Instagram gir deg fire ukers betenkningstid før de sletter brukeren din for godt.
I en måned måtte dermed Eikje vente på avataren hun hadde lagd av seg selv gjennom ti år, ble slettet for godt.
– Det var som å slette en del av livet. Men jeg tok samtidig eierskap til mitt eget liv.
Eikje er programleder i podkasten «Hvorfor det?» Der har hun blant annet intervjuet forfatter av boken Skjermslaver, Bjørn Gabrielsen, om skjermbruk. Gabrielsen sammenlikner det å gi en telefon til en ti-åring som å gi alkohol til en tørrlagt alkoholiker og si «klar deg selv».
– Skjermen er avhengighetsskapende. Det er snakk om en mektig kraft. Vi må lære oss å regulere bruken vår, sier Eikje.
– Har din generasjon blitt avhengig av det ytre blikket utenfra? Den ytre bekreftelsen?
– Jeg tror vi sliter med å finne roen og tenke lange tanker. Tenk så mye drit man egentlig opplever som voksen. Vi må finne integriteten i hvem vi er. Den finner man ikke på Instagram. Vi kan ikke flykte til mobilen vår for å unngå voksenlivet, sier Eikje.
