En ikke helt perfekt, god jul

Denne artikkelen ble første gang publisert julen 2022.

I filmer og fortellinger kan mye se ganske håpløst ut like før jul, helt til det løser det seg på nesten magisk vis, omtrent akkurat i tide. Selv om vennskap og relasjoner knirker og knaker i sammenføyningene, er det noe med jul – helst vil vi at alt blir bra til jul. Men blir det det? Og hva hvis ikke? Er det viktigere enn andre dager i året å ha det bra akkurat i jula?

– De fleste har et forhold der de enten gleder seg eller gruer seg veldig til jul. Den blir en forsterkning av situasjonen slik den er, særlig familiesituasjon og relasjoner, sier Silje Endresen Reme, professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

Hun tror at det å ha en god jul er noe mange opplever som viktig.

– Mitt bidrag inn mot dette er betydningen av forventninger. Det er en gjennomgangsfaktor i mye av forskningen jeg har gjort, på sykefravær, smerte, utmattelse og stress. Der er forventninger ekstremt viktige. Det er en god analogi til jul også, sier Reme.

Forventningene former våre sanseopplevelser, regulerer stressresponsen og hvilke valg vi tar

—  Silje Endresen Reme, professor i helsepsykologi

Forberedt på smerte

Reme har sett på ulike måter å forberede et barn på en smertefull prosedyre. En mulighet er å si at dette kommer ikke til å gjøre vondt, men så gjør det kanskje vondt. Da kan barnet få en unødvendig stor reaksjon, og inngrepet vil kunne gjøre mer vondt fordi barnet har fått introdusert forventningen om at det ikke skal gjøre vondt. Barnet kan også miste tillit til den voksne.

Å si at det ikke kommer til å gjøre vondt, var mer vanlig før. Å gjøre helt motsatt og si at dette kommer til å gjøre skikkelig vondt, kan på sin side skape en negativ forventning og gjøre barnet engstelig og redd. Det kan også medføre en forsterket virkning, både fysiologisk og følelsemessig for barnet, ifølge Reme.

– Å ha håpefulle og positive forventninger til jul er bra, men det er viktig å forankre det i en realitet også. Å gå jula i møte med en forventning om at alt skal bli perfekt og bra, kan gjøre at man går på en krasj som kan bli unødvendig stor. Men det å gå jula i møte med for mye katastrofetanker og grue seg uforholdsmessig mye, kan også ha sine sider. Forventningene former våre sanseopplevelser, regulerer stressresponsen og hvilke valg vi tar, sier Reme.

Idyll og harmoni

Bente Barstad er psykologspesialist ved Modum Bad og en av bidragsyterne i Samlivspanelet i Vårt Land. Hun mener også at forventningene er en nøkkel, og er kritisk til at de ofte skrus høyt til at jula skal være fantastisk.

– Det handler om harmoni, lykke og glede, og at familier skal være sammen. Mye rundt oss i det ytre spiller opp under det. Dess høyere forventningene skrus opp, dess høyere blir fallet hvis det ikke blir sånn. Har man det ikke bra i jula, kan det virke mye mer katastrofalt, selv om ens virkelighet ellers er uendra. Ideen om idyll og harmoni er fin, men dessverre er det mange som ikke har det sånn. Det blir mer sårt når man speiler seg i idyll-bildet. Det er like viktig å prøve å ha et godt liv gjennom året, sier Barstad.

– Kan jula være en anledning til å gjøre noe for å reparere relasjoner som skurrer?

– Vi kan bruke enhver anledning til å reparere, og det går an å reparere relasjoner. Men jeg vet ikke om selve jula gjør at folk blir mer opptatt av å reparere relasjoner. Hvis man ikke har det bra, kan ønsket om å reparere bli tydeligere. En av forventningene til jula er å være sammen, og da er det også en mulighet å invitere noen som det har vært vanskelig med, og ta noen initiativer.

Vi kan bruke enhver anledning til å reparere, og det går an å reparere relasjoner

—  Bente Barstad, psykologspesialist

– Vil du si at det lønner seg å ta en prat om hva vi vil i år, siden julen ofte følger tradisjoner?

– Tradisjoner og ritualer er en god ting, men ting kan endre seg underveis. Jeg tror det er lurt å snakke med hverandre om hvordan skal vi gjøre det i år, og hvordan vil vi ha det.

– Er det reklame og filmer som bygger opp forventningene, eller er det like mye vi selv?

– Det kommersielle bygger opp under forventninger om harmoni og idyll, men jeg kan spørre meg selv om vil jeg være med på dette. Ellers kan man fort gire opp seg selv og de rundt. Hver og en må finne ut hvordan vil jeg eller vi har det, hva er våre rammer økonomisk, relasjonelt og sosialt. Jeg tror at ved å få ned forventningene kan det bli vel så hyggelig, sier Barstad.

Realistisk reparasjon

Selv om forventningene kan være noe som ligger der, mener professor Reme at vi kan bevisstgjøre oss på hva vi forventer og hvor vi vil legge lista. Vi kan også få hjelp av andre, som kan speile og gi innspill som også er med på å justere forventningene.

– Vi formes av tidligere opplevelser. For noen kan julelukt være assosiert med god stemning. For andre kan det bli assosiert med traumatiske opplevelser. Vi kan ikke slette minnene, men vi kan lage nye assosiasjoner ved å introdusere ny læring og nye koblinger. Det krever bevisst handling, både rent kognitivt og i hvordan man innretter seg, sier Reme.

– Hvordan er mulighetene for å gjøre noe for å reparere relasjoner som er vanskelige?

– Hvis du spør en psykolog om man kan reparere, vil svaret alltid være ja. Men det er viktig å skille mellom det man kan gjøre noe med, og det man ikke kan gjøre noe med. Hvis man vil at en forelder på 70 år skal dramatisk forandre sin måte å forholde seg til de rundt seg på, er det ikke sikkert at det er mulig. Det kan være fint å forvente en endring, men man bør være realistisk. Det gjelder å bruke energien på det man kan gjøre noe med og akseptere at noen ting ikke blir som håpet, og heller forsone seg med det og forsøke å finne meningsfulle møtepunkter og sammenhenger likevel.

Det gjelder å akseptere at noen ting ikke blir som håpet, og forsøke å finne meningsfulle møtepunkter likevel

—  Silje Endresen Reme, professor i helsepsykologi

– Hvis man vil gjøre et forsøk på å reparere noe i en relasjon, har du råd til hvordan gripe det an?

– Det beste er gjøre det når man ikke er emosjonelt aktivert. Ikke gjør det i kampens hete, og gjerne i god tid før jul når man ikke er stressa. Så gjelder det å forsøke å finne en god tilnærming. Noe vi bruker mye overfor partnere til pasienter, er å skille mellom å vise medfølelse og å møte personen med validering. Det kan være et nøkkelord her også, sier Reme.

Hun viser til at hvis relasjoner er vanskelige, vil det være sår, mye vondt, krenkelser, skuffelse, sinne og grums som ligger der.

– Har man en validerende tilnærming kan man forsøke å forstå den andre, høre perspektivet og gyldiggjøre opplevelsene, selv om man kanskje ikke er enig i alt, før man går videre til å snakke om hvordan vi kan komme videre. Det virker ofte litt avvæpnende i forhold til å gå rett på en konfrontasjon.

Frigjøre seg fra presset

Samlivsterapeuter har vist til at statistikkene viser færre samlivsbrudd i desember, og flere i januar. Det kan tyde på et ønske om å skjerme jula.

Jeg tror at ved å få ned forventningene kan det bli vel så hyggelig

—  Bente Barstad, psykologspesialist

Bente Barstad understreker at samlivsbrudd er smertefullt og dramatisk for de fleste, uansett når på året det skjer. At par ønsker at det ikke skal skje i en tid som er forbundet med familie og hygge, kan være bra, men det kommer an på hvordan forholdet er.

– Hvis det er et høyt konfliktnivå, kan det være tøft å stå i det både for store og små. Hvis voksne klarer å forholde seg voksent og atmosfæren er god nok, kan man feire jul sammen.

– For mange er det et mål å feire jul sammen selv om foreldrene har gått fra hverandre. Hvor viktig er det?

– For noen fungerer det fint. Men hvis dette blir anspent og krevende, er det befriende å ikke gjøre det. For noen er det helt utenkelig å prøve å late som man har det bra sammen, og da er ikke det bra for ungene heller.

[ – Livet er aldri et jag når du faster og ber. Du trenger altså ikke gå til psykolog ]

– Hva med å feire alene?

– Noen er alene og ønsker ikke å være det, og da er det sårt. Men det kan være noen som på grunn av ulike omstendigheter feirer alene og synes det er avslappende. Hvis det er et eget valg, er det noe annet enn om man ender opp alene fordi man ikke har noen. Men så er det fort sånn at hvis noen sier de skal feire alene, får man reaksjoner og spørsmål om hvordan det blir. Men jeg kjenner flere som sier at sånn blir det i år. Det er helt greit.

Barstad mener det kan være bra for mange hvis flere frigjør seg fra forventningene og finner sin egen måte å feire jul på.

– Mange barn har kanskje en kjip jul fordi den er så langt fra det man ser der ute. Jeg skulle ønske at det ble tonet ned, for da tror jeg mange hadde hatt det bedre. Jeg synes jeg hører flere enn tidligere som sier at vi vil frigjøre oss fra presset og kavet, og gjøre det enklere, og bare ha det hyggelig.

Gode øyeblikk og fine stunder

Jul kan også være en tid da det blir tydelig hvordan livet er. Er det i tråd med ønsker og forventninger, kan alt kjennes ekstra bra ved juletider. Er livet et stykke fra der vi hadde ønsket oss at det var, kan det merkes ekstra godt i en høytid som jula. Reme tror det stemmer at jula kan fungere som et forstørrelsesglass på hvordan vi ellers har det.

– Men det er paradoksalt med hensyn julens budskap, der det kommer en konge til jorda som er født i en stall i de mest stusselige kår. Å klare å finne kjernen i hva jula handler om, og hva man ønsker at den skal handle om for en selv, framfor å fokusere på alt som mangler, er likevel ikke så lett. Av og til må man gi plass til sorg, savn og frustrasjon også. Man kan også ha det bra selv om man er lei seg og savner mennesker. Som psykolog er jeg fascinert av robustheten i hvordan mennesker kan reise seg og finne mening og et godt liv etter å ha gjennomlevd traumatiske ting, og se hva som er viktig og verdifullt.

Det kortvarige stresset er sunt, fordi det hjelper oss å trene våre mentale muskler

—  Silje Endresen Reme, professor i helsepsykologi

– Vil du si at det både kan være mye glede i svært tøffe tider med sykdom og død, og motsatt en del smerte også i gode tider?

– Det er slik vi fungerer. Vi har gått bort fra teorien om faser i sorg. Vi er mer kaotiske og kan hoppe fra en fase til en annen. Vi kan kjenne intens fortvilelse, for så å hoppe dit at vi kan kjenne glede eller takknemlighet. Barn er helt ekstreme der, og enda bedre enn oss til å hoppe fra det ene til det andre ukritisk. Det er viktig å ta med inn i forventningene våre. Selv om det ligger mye objektivt rundt sykdom, at vi har mistet noen, eller har trange økonomiske kår, kan vi likevel ha forventning om gode øyeblikk, fine stunder, og lage gode minner sammen. Det er et viktig perspektiv.

[ Ikon-ekspert Torstein Tollefsen beskriver kirkekunsten i Russlands militære katedral som vranglære ]

Altomfattende stress

– Desember er gjerne en måned der det både skjer mye, og samtidig skal det ordnes til jul. Kan vi gjøre noe med julestresset?

– Jeg har en annen innfallsvinkel enn mange har på stress. Det er også noe som kan være sunt og bra, men er nesten alltid forbundet med noe negativt. Det kortvarige stresset er sunt, fordi det hjelper oss å trene våre mentale muskler. Men hvis stresset blir stående på og ikke kommer ned, og blir det langvarige stresset, er det ikke bra, sier Reme.

Hun anbefaler å stresse med de riktige tingene, det som er riktig og viktig, og heller la være å henge seg opp i bagatellmessige detaljer som tar energi.

– Hva betyr det om det vinduet ikke var helt pusset, for eksempel. En god øvelse er å tydeliggjøre hva er verdiene mine, hva er viktig for meg, og heller bruke energien på det, og også vite at kortvarig stress er ikke er farlig. Men selvfølgelig er det bra å rigge livet sitt fornuftig og ikke planlegge alt i desember da vi vet at det skjer mye. Det som ofte setter oss ut, er at vi stresser med alt.

Oppsummere året

Mange har med seg fine minner om jul og stemning fra barndommen. Reme mener at jul på mange måter er barnas høytid, og synes at det kan det godt få være, og at voksnes komfort og lykke kan komme i andre rekke.

– For barna er andre ting viktigere enn om de får de største gavene. Tryggheten og familien, relasjonene er det viktigste. Er det utrygt med alkohol og foreldre som endrer atferd eller konflikt, påvirker det negativt. Å strekke seg langt for holde konfliktnivået nede og skape forutsigbarhet og gode rammer for barna, er viktig. Selv om man ikke har perfekte familier, er det viktig læring for barn hvis de ser at det er mulig å samles og heve seg over det. Forskning viser at de som har fokus på familie og julens budskap som sine verdier, er mye lykkeligere enn de som har fokus på konsum.

– Kan det være bra å bruke julen som en anledning til å stoppe opp og se litt på eget liv og eventuelt legge ny kurs for neste år?

– Det kan det. Hvis man har det pusterommet, er det en fin mulighet til å ta en oppsummering. Vi pleier å gjøre det på nyttårsaften sammen med venner og familie. Da oppsummerer vi året med å ta fra de topp tre tingene som skjedde i året som gikk, og snakke om hva ønsker og forventer vi av året som kommer. Det gir mulighet til å reflektere over hva som var bra, og om året var i tråd med det som er viktig for meg. Å hoppe litt av hamsterhjulet og reflektere litt, er godt for oss, sier Reme.