Mener konverteringsterapi er utbredt

– Det er ikke snakk om én eller to, det er snakk om mange. Personlig blir jeg kontakta av et tjuetalls nye personer i året.

Tor Håkon Eiken er prest i Austevoll kirke og tidligere nestleder i Skeivt kristent nettverk. I et debattinnlegg i dagens avis forteller han om noen av møtene han har med unge skeive, og tar til orde for at det foreslåtte forbudet mot konverteringsterapi er nødvendig.

Forslaget skisserer at den som «anvender metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet å påføre vedkommende psykisk skade» skal kunne straffes med fengsel inntil 3 år.

Mens mange av lovens kritikere har sagt at dette er et marginalt eller ikke-eksisterende problem i Norge, mener Eiken at bønn om «helbredelse» for homofile er forholdsvis vanlig i norsk frikirkelighet – og en praksis som kan rammes av forslaget.

– Så er det sikkert mange som ikke kommer til å tro på meg, eller som tar til motmæle og sier at «dette ikke er et fenomen i Norge». Men jeg tror faktisk ikke så mange pastorer kommer til å ta til motmæle, for dette er ei problemstilling de møter jevnlig. Har du mer enn 100 medlemmer har du nok vært borti det.

[ – Vi får jevnlige henvendelser fra skeive som har forsøkt å bli «helbredet» ]

Nødvendig forslag

Eiken ønsker å vise hvordan samtaler som tar sikte på å endre noens legning eller kjønnsidentitet er en naturlig konsekvens av mange frikirkers forkynnelse: En kombinasjon av at man på den ene sida lærer at homofili er galt, og samtidig at legning er noe man kan endre.

En gjenganger i historien til de han møter, sier presten, er at man gjennom oppveksten har hørt at å være skeiv er «feil, ekkelt, motbydelig». Samtidig er forestillinga og håpet om at homofili kan «kureres» utbredt.

Dette mener han er rådende holdninger og trosforestillinger som går igjen i norsk frikirkelig trosliv.

– Hva gjør man hvis man som femtenåring oppdager at man er homofil, og har lært at homofili er grusomt? Man ber til Gud om helbredelse, og når det ikke fungerer så kan det hende at man oppsøker hjelp.

Han mener det er «naturlig at man oppsøker helbredelse dersom man tror at man er sjuk», og at noen til sist velger å åpne seg for en tillitsperson eller pastor i menigheten. Dette er holdninger man ikke får bukt med, i hvert fall ikke på kort sikt, sier han. Nettopp derfor mener han det er viktig med en lov som sier at pastorer må avvise slike forespørsler.

Jeg tror faktisk ikke så mange pastorer kommer til å ta til motmæle, for dette er ei problemstilling de møter jevnlig. Har du mer enn 100 medlemmer har du nok vært borti det

—  Tor Håkon Eiken

Stor maktskeivhet

– En av innvendingene mot lovforslaget er at man ønsker å gå inn og lovregulere sjelesorgsamtaler mellom to myndige personer. Er ikke det problematisk?

– Det provoserer meg når folk sier at det bare er snakk om «en samtale mellom to voksne». Det er en bagatellisering. Det er et helt system og en bakhistorie som ligger til grunn for at disse samtalene oppstår, og idet dette blir en samtale er det en enorm maktskeivhet mellom de to.

En annen, utbredt innsigelse mot lovforslaget er at den vil være vanskelig å tolke og forholde seg til i praksis. Det sier Eiken at han har vanskeligheter med å forstå.

– Det burde være veldig enkelt: Å la være å lyve. Man får bare si det som det er: «Jeg kan ikke hjelpe deg med å bli frisk, for du ikke er sjuk». Jeg er ikke jurist, men jeg mener det må være ulovlig å tilby helbredelse for noe som ikke er sjukdom. Et sted må storsamfunnet trekke ei grense og si «stopp – hit, men ikke lengre».

Må prioritere egen helse

– Du sier at dette er vanlig, men både regjeringa og pressen har hatt vanskeligheter med å finne konkrete eksempler på konverteringsterapi?

– Det er jo flere personer som har stått fram og fortalt sin historie. Hvor mange trenger man?

Videre sier Eiken at debatten er så hard å stå i, og har så høye omkostninger, at de fleste ser seg nødt til å prioritere sin egen helse. Samtidig sier han at han selv ofte kan synes det er vanskelig å forstå hvorfor mange av de han ikke snakker med ikke er sintere.

– Som heterofil mann tror jeg det er vanskelig å forstå hvor internalisert opplevelsen av å være mindreverdig er. Dersom jeg hadde blitt behandla sånn hadde jeg jo «klikka i vinkel». Det er lett for meg å ønske at flere sto fram. Men man må respektere at folk ikke orker. De er lei av å kjempe for retten til å være seg selv. Da er det lettere å trekke seg ut av menighetsfellesskapet.

[ «Vi ønsker ikke å rive ned kors fra kirker» ]

Ville brukt andre ord

Vårt Land har tatt kontakt med flere kristne organisasjoner med en tradisjonell samlivsetikk og forelagt dem Eikens kritikk. Øystein Gjerme, som er leder for Pinsebevegelsen i Norge og pastor i Salt i Bergen svarer på vegne av Pinsebevegelsen.

I 2019 utarbeidet Pinsebevegelsens «teologiske refleksjonsgruppe» et dokument om samlivsetikk, hvor det står at «i mange tilfeller kan en homofil orientering endres ved terapi». Videre brukes ordet «helbredelse» for å beskrive ei slik endring.

Gjerme sier at han har forståelse for at ordbruken vekker reaksjoner, og at man ikke ville brukt de samme ordene i dag. Hans inntrykk er at pastorene i bevegelsen har stor respekt for at dette er et vanskelig og komplisert tema når de utøver pastoral omsorg for sine medlemmer.

– Samtidig står Pinsebevegelsen for et tydelig klassisk syn på seksualitet, og det er det som forkynnes. Det står vi fast ved.

Tror Gud kan hjelpe

– Du sier dere ikke ville brukt ordet «helbredelse», men forkynner dere fortsatt at Gud kan hjelpe en til å endre legning?

– Det er en grunnsannhet i kristen tro at Gud gjør mirakler og skaper endringer som vi mennesker anser å være umulige. Ved å bruke ordet «helbredelse» sier man samtidig at det er en sjukdom. Det vil vi ikke si, derfor ville vi brukt andre ord som snakker om Guds kraft.

På spørsmål om han frykter at praksiser i Pinsebevegelsen kan rammes av det nye forslaget, svarer Gjerme at han ikke kjenner seg igjen i at noen praksiser kan omtales som «konverteringsterapi».

– Når det gjelder lovforslaget har både Riksadvokaten og flere jurister uttalt seg tydelig på at man må sikre tros- og menneskerettighetene. De må gå begge veier, slik at mennesker som ønsker og oppsøker hjelp også kan få det.

Samtidig sier han at ordbruken og bevisstheten rundt tematikken har endra seg mye i organisasjonen de siste åra. Han er også åpen for at organisasjonen har mye å gå på i den pastorale omsorgen.

– Vi skal vise varsomhet og respekt, både i veiledning med den enkelte og i forkynnelsen.

[ Solveig og Marte tror engler finnes – i likhet med én av fire ]

Uholdbart

Nestleder i Ungdom i Oppdrag, Ann-Helen Sperrud, sier Eikens beskrivelse er uholdbar og ei grov forenkling av virkeligheten. Én av grunnene til at kritikken bommer, er at organisasjonen ikke omtaler homofili som en sjukdom.

Derfor tror hun heller ikke noe som skjer i organisasjonen rammes av det nye forslaget. Men i likhet med Gjerme mener hun det er problematisk at lovforslaget tar sikte på å gripe inn i sjelesorgsamtaler.

– Der er det helt avgjørende at man kan snakke om alt og hele livet – både det gode, vonde og det kompliserte.

Synd, men ikke sjukdom

I en e-post skriver Indremisjonsforbundets medieleder Petter Olsen at de beklager dersom noen har hørt karakteristikkene som Eiken beskriver. Dette er ikke i tråd med kristen nestekjærlighet, skriver han.

Det han imidlertid mener er i tråd med kristen nestekjærlighet, er å holde fram at «Bibelen beskriver homofile handlinger som synd».

Videre skriver han at Indremisjonsforbundet ikke mener at homofili er en sjukdom, og dermed ikke noe som kan kureres i medisinsk forstand.

– Imidlertid lærer Bibelen oss at alle mennesker er syndere, og at dette har konsekvenser for hele mennesket, seksualiteten inkludert. Noen mennesker har følgelig en seksuell tiltrekning som de selv opplever som uønsket.

Han viser til at flere kristne homofile har stått fram og sagt at de ønsker å leve seksuelt avholdende, fordi de mener det er i tråd med Guds vilje. Han mener at et slik valg ikke er prinsipielt annerledes enn at heterofile kristne som lever alene er seksuelt avholdende.

– Om mennesker som opplever seg som homofile ønsker støtte og forbønn til å fortsette å leve seksuelt avholdende, anser vi ikke det som konverteringsterapi.