Bytter ut skolegudstjeneste med «håpsvandring»

Ungdomsskoleelevene ved Apalløkka skole i Oslo får ikke dra på skolegudstjeneste i år.

Istedenfor arrangeres det for første gang en såkalt «håpsvandring» der elevene skal gå rundt et tjern som ligger ved skolen, og løse ulike oppgaver underveis.

Der vil de blant annet bli presentert for ulike tekster fra kristendommen, islam, buddhismen, hinduismen og Human-Etisk Forbund – og alle har det til felles at de omhandler håp.

– Med et så stort kulturelt og religiøst mangfold som det vi har, er det viktig å forenes om noe felles. Vår skole har omkring 50 ulike nasjonaliteter, så vi har både elever og lærere som har annen religiøs tilknytning enn den kristne, sier Cathrine Torsvik Thingnes, assisterende rektor ved Apalløkka skole.

Både muslimer, buddhister og hinduer er representert ved skolen. I tillegg er det også mange ikke-troende, samt kristne fra andre kirkesamfunn enn de lutherske, forteller Thingnes.

– Gjemmer ikke bort jula

Inntil i fjor pleide elevene ved Apalløkka skole å dele seg: Mange dro på skolegudstjeneste i Rødtvet kirke, mens de resterende hadde alternativt opplegg på skolen.

Da ledelsen i år kontaktet Grorud menighet for å spørre om de kunne tenke seg å samarbeide om en håpsvandring, fikk de positivt svar:

– Da vi hadde skolegudstjenester, var det jo mange som ikke fikk noe av prestens budskap, fordi de ikke var der. Nå skal presten delta på håpsvandringen istedenfor, og får derfor møtt alle elevene.

---

Apalløkka skole

• Ungdomsskole i bydel Grorud i Oslo.
• Har rundt 500 elever og lærere fra omkring 50 ulike nasjonaliteter.
• Har i år byttet ut skolegudstjeneste med såkalt «håpsvandring» i forkant av juleferien.

---

– Har dere fått noen reaksjoner fra foreldrene på at skolegudstjenesten droppes?

– Nei, vi har i grunn fått mange positive tilbakemeldinger. Så tenker vi at vi prøver ut dette i år og ser hvordan det går.

– Hva vil du si til dem som mener at mennesker med annen tro må tilpasse seg den kristne julefeiringen i Norge?

– At kristne juletradisjoner er veldig viktige, og at man fortsatt skal lære om det. Dette handler ikke om at vi gjemmer bort jula, men å åpne opp rommet og se hvordan vi kan forhindre de to «leirene» som har oppstått mellom dem som er på skolegudstjeneste og dem som ikke er det, sier Thingnes.

– Mer inkluderende

Lars-Petter Helgestad er politisk og internasjonal sjef i Human-Etisk Forbund, og er positiv til at elvene blir sendt på såkalt håpsvandring istedenfor skolegudstjeneste:

– Det er spennende at de lager et opplegg for alle sammen, istedenfor å måtte dele elevene inn i dem som skal på skolegudstjeneste og dem som skal ha alternativt opplegg.

Han mener det elevene skal er å lære om religion, ikke delta i religion:

– Sånn som jeg kjenner norsk skole, er jeg trygg på at elevene lærer om både kristne og andre juletradisjoner. Men dette skal skje i KRLE-timen, mener han.

– Burde håpsvandringen vært en del av KRLE-timen også?

– Nei. Når man inviterer ulike religioner og livssyn inn til å delta på et arrangement på lik linje, er det klart at det blir mer inkluderende enn kun gudstjeneste i Den norske kirke.

Jeg trygg på at elevene lærer om både kristne og andre juletradisjoner. Men dette skal skje i KRLE-timen

—  Lars-Petter Helgestad

Holder fortsatt skolegudstjenesten

Avdelingsdirektør i Kirkerådets avdeling for kirkefag og økumenikk, Jan Christian Kielland, synes det er vanskelig å kommentere håpsvandringen da han ikke kjenner opplegget i detalj.

– Men generelt tenker jeg det er positivt at kirkelige ansatte deltar i aktiviteter organisert av skolen, sier han.

Generelt erfarer Kielland at skolegudstjenestene og julevandringer i kirken fortsatt står sterkt på mange skoler.

– Den kristne arven er sentral både i grunnloven, i skolens overordnede del og i KRLE-faget. Det er skolens utfordring å ivareta det som står der.

Kielland kjenner ikke til andre skoler som arrangerer håpsvandringer.

– Er det dumt for kirkens skolegudstjenester at det arrangeres alternativer som dette?

– For den norske kirke vil det primære alltid være å formidle den kristne kulturarven og invitere til skolegudstjenestene. Gudstjenestene har også en ryddig ramme i veiledningen som er gitt fra Utdanningsdirektoratet. Samtidig er det viktig at kirken lokalt har god dialog med skolene i soknene for å se på ulike løsninger, sier han.