Religion

– Jeg er glad for at vi ikke lenger skal «gå fortapt»

BIBELOVERSETTELSE: De har begge lidd av helvetesangst, men der Bjørn Eidsvåg hyller forslaget om å bytte ut ordet ‘fortapelsen’ i Johannes 3, 16, er forfatter Aslaug Olette Klausen usikker på om alternativet «gå til grunne» er bedre.

«Jeg er veldig glad for at vi nå ikke lenger skal gå fortapt, det er ille nok å gå til grunne, men dog ikke fullt så ille», skriver Bjørn Eidsvåg i en tekstmelding til Vårt Land.

Artist og teolog Bjørn Eidsvåg sikter til Bibelselskapets revidering av Bibelen 2011, hvor det er nå er foreslått å forandre på Bibelens kanskje mest kjente vers: Johannes 3,16, som gjerne kalles for «Den lille bibel».

Verset lyder i dag som følger:

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv».

Bibelselskapets ønsker å bytte «gå fortapt» med «gå til grunne».

---

Johannes 3,16 - foreslåtte endringer

  • Fra: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
  • Til: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå til grunne, men ha evig liv.
  • Bibelen 2011 gis ut av Bibelselskapet og er landets mest brukte bibel. Den reviderte utgaven skal etter planen foreligge i 2024.

---

Mener helvete og fortapelse er utdatert

Eidsvåg ønsker revideringsforslaget velkommen.

«Forestillingene om fortapelse og helvete tilhører en annen tid og jeg er glad for at de mindre og mindre tilsmusser kirkens viktigste budskap: at kjærligheten er størst av alt. Det budskapet mister helt sin kraft om vi har fortapelsen som et ris bak speilt. Vi kan gå til grunne uten kjærlighet, men vi går ikke fortapt», skriver Eidsvåg.

Eidsvåg, som har vært åpen om at han har slitt med såkalt helvetesangst, mener at helvete som et sted for evig pine, er et konsept som er menneskeskapt. Samtidig mener han at mennesket er i stand til å skape helvete her på jorda.

«Helvete er ikke et sted vi skal havne, helvete er noe vi kan stelle i stand, og det bør vi la være ellers går vi til grunne», skriver han videre.

Dette går diskusjon i

Diskusjonen rundt Johannes 3,16 handler om det greske verbet apollymi. Verbet betyr i aktiv form å ødelegge, legge øde eller å drepe, og brukes mye i krigssammenheng i klassisk gresk, eksempelvis i forbindelse med Perserkrigene. Det norske ordet «fortapt» kommer imidlertid via dansk fra Martin Luthers innflytelsesrike tyske oversettelse av Bibelen. Luther tok utgangspunkt i det vanlige verbet for «å miste»: «zu verlieren».

Men i dag har denne forbindelsen blitt svekket, ifølge utvalget som har revidert oversettelsen av Bibelen 2011.

– Ordet «fortapelse» har siden fått en helt bestemt teologisk betydning, fjernere fra andre dagligdagse hendelser og gjøremål. Så det vi har gjort, er rett og slett å gå tilbake til det greske verbet, forklarer utvalgsleder Jorunn Økland.

Det betyr ikke at fortapelsen er ute av Bibelen. Verbet forekommer for eksempel i Paulus’ andre brev til Tessalonikerne, kapittel 2, vers 9. Men her er det et annet gresk ord det oversettes fra, nemlig substantivet olethros. I Lutherbibelen ble dette oversatt med «verderben», altså fordervelse.

Økland sier utvalget kom fram til at ordet, slik det brukes i 2. Tessalonikerbrev, ligger tettere på det teologiske innholdet som «ligger i det litt særnorske begrepet ‘fortapelse’».

– Her er det uttrykt både et evighetsperspektiv og det å være borte fra Herrens ansikt, sier hun.

---

Guds oppgjør med det onde

Det finnes flere teologiske syn på Guds oppgjør med det onde. Her er noen:

  • Annihilasjon innebærer at Gud tilintetgjør og utrydder det onde.
  • Noen mener at Gud kan dømme mennesker til en evig tilstand av lidelse på avstand fra Gud.
  • En tredje teori er at alle ting gjenopprettes ved Guds kraft, og at det onde i det onde vil forsvinne.

---

– Ingen vil gå til grunne heller

En som ikke deler Eidsvågs utelukkende entusiasme for revideringen av Johannes 3,16, er den nybakte forfatteren Aslaug Olette Klausen.

– Jeg vet ikke om «å gå til grunne» er mindre fryktinngytende. Jeg får ikke så veldig fine bilder i hodet av å høre det uttrykket.

Nylig utga hun boka «Ingen er så trygg i fare», som handler om hennes og andres opplevelser rundt å forlate troa.

Hun fikk inspirasjon til bokprosjektet etter å ha skrevet flere artikkelserier om mennesker som hadde brutt med troa si og sleit med såkalt helvetesangst, slik som henne selv.

– Jeg synes ikke at det nye høres formildende ut, og tror ikke at den løser utfordringen med frykt for helvete. Jeg tenker at det ikke er så mange som har lyst til å gå til grunne heller.

– Er tilintetgjørelse bedre enn evig pine?

– Oppfatter du det å «gå til grunne» som noe annet enn å «gå fortapt»?

– Ja, «å gå til grunne» er mye mer konkret, og på sånn måte mye verre, selv om jeg antar intensjonen er det motsatte, sier Klausen.

– Vi har snakket med en teolog som sier at «gå fortapt» kan assosieres med evig pine, mens gå til grunne kan assosieres med tilintetgjørelse. Ser du distinksjonen?

– Ja. Men spørsmålet er om tilintetgjørelse er bedre enn evig pine. Man snakker fortsatt om en å tilbringe en evighet et sted separert fra mennesker man er glad i, sier Klausen, og legger til:

– Det handler fortsatt om en konsekvens, og det slutter ikke å være skremmende. Jeg tror det er fullt mulig å ha like stor angst for å gå til grunne som å ha angst for fortapelsen.

Mener formidlingen er alfa omega

Johannes 3,16 har vært diskutert mye i norsk kirkeliv de siste årene, ikke minst med utgangspunkt i at det leses i begravelser i Den norske kirke. For to år siden ba Oslo-biskop Kari Veiteberg om at verset ble fjernet fra gravferdsliturgien.

Ifølge Den norske kirkes gravferdsrituale skal denne teksten leses i starten av seremonien. Men mange prester har i det stille valgte å boikotte dette punktet i liturgien – de mener det er uheldig å snakke om å gå fortapt i begynnelsen av en begravelse.

Klausen sier at hvordan man formidler budskapet i bibelverset er viktigere enn hvorvidt det står «å gå fortapt» eller «å gå til grunne».

– Hvis man bare formidler det helt likt, så er det ønsketenkning at å bytte ut et begrep, vil gjøre en forskjell. Når man bytter et ord for at det skal være mindre stigmatiserende, så blir stigmaet ofte med på lasset.

Klausen er positiv til én ting med revideringen.

– Det er fint at man nå anerkjenner at fortapelsen ikke nødvendigvis er formildende sammenliknet med helvete. I det er en anerkjennelse om at fortapelseslære eller gå til grunne-lære fortsatt handler om akkurat det samme uavhengig av hva man kaller det.

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion