Nå forandres «Den lille bibel»

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv».

Dette er ordlyden i Johannes 3,16. Verset er et av de mest kjente i Bibelen, og kalles gjerne for «Den lille bibel».

Nå vil Bibelselskapet endre verset. Der det før sto «gå fortapt» skal det i fremtiden stå «gå til grunne».

Omdiskutert vers

Verset har vært diskutert mye i norsk kirkeliv de siste årene, ikke minst med utgangspunkt i at det leses i begravelser i Den norske kirke. For to år siden ba Oslo-biskop Kari Veiteberg om at verset ble fjernet fra gravferdsliturgien.

– Det har vært mye debatt om dette verset. Det er et vanskelig vers, og vi er blitt bedt om å se på det, forteller Jorunn Økland.

Hun er bibelforsker og kjønnsforsker, og har ledet utvalget som har revidert oversettelsen av Bibelen 2011. Denne gis ut av Bibelselskapet og er landets mest brukte bibel. Den reviderte utgaven skal etter planen foreligge i 2024.

---

Joh. 3,16

• Joh 3,16 er et vers i Johannesevangeliet i Det nye testamentet i Bibelen.
• Verset blir også kalt «Den lille bibel», fordi det oppsummerer sentrale tanker i kristendommen.
• I dagens bibeloversettelse er verset slik: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv»
• I fremtiden vil dette hete: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå til grunne, men ha evig liv»

---

Norsk konstruksjon

Det er det greske verbet apollymi diskusjonen rundt Joh. 3,16 handler om. Verbet betyr i aktiv form å ødelegge, legge øde eller å drepe, og brukes mye i krigssammenheng i klassisk gresk, eksempelvis i forbindelse med Perserkrigene. Det norske ordet «fortapt» kommer imidlertid via dansk fra Martin Luthers innflytelsesrike tyske oversettelse av Bibelen. Luther tok utgangspunkt i det vanlige verbet for «å miste»: «zu verlieren».

Men i dag har denne forbindelsen blitt svekket, sier Økland.

– Ordet «fortapelse» har siden fått en helt bestemt teologisk betydning, fjernere fra andre dagligdagse hendelser og gjøremål. Så det vi har gjort, er rett og slett å gå tilbake til det greske verbet, forklarer Økland.

Det betyr ikke at fortapelsen er ute av Bibelen. Verbet forekommer for eksempel i Paulus’ andre brev til Tessalonikerne, kapittel 2, vers 9. Men her er det et annet gresk ord det oversettes fra, nemlig substantivet olethros. I Lutherbibelen ble dette oversatt med «verderben», altså fordervelse.

Økland sier utvalget kom fram til at ordet, slik det brukes i 2. Tessalonikerbrev, ligger tettere på det teologiske innholdet som «ligger i det litt særnorske begrepet ‘fortapelse’».

– Her er det uttrykt både et evighetsperspektiv og det å være borte fra Herrens ansikt, utdyper hun.

[ Den lille Bibel er nettets mest populære vers ]

Ville rette opp

Internasjonalt er det vanlig med en grundigere bibelrevisjon omtrent hvert 30. år, og en lettere revisjon omtrent hvert tiende år. I norsk sammenheng kom det en nyoversettelse i 1978, og dernest en mindre revisjon i 1985.

– Bibelen 2011 ble på mange måter presentert som en nyoversettelse, men det er nok riktigere å si at oversettelsen av Det gamle testamente var en nyoversettelse, mens oversettelsen av Det nye testamentet, som var klar i 2005, var en grundig revisjon av 1978-utgaven. Denne gangen har det vært et ønske om spesielt å se på NT, forteller Økland.

Utvalget har tatt fatt i stort og smått på bakgrunn av innspill fra prester, forskere og engasjerte bibellesere, men Økland understreker at mange spørsmål må vente til en større revisjon. Styret i Bibelselskapet gjorde foreløpig vedtak om den nye bibelteksten på sitt møte i februar, og gjør et endelig vedtak i desember.

– De ville forbeholde seg retten til å vedta små endringer. Det har vist seg å være en klok beslutning fordi det i slutten av prosessen alltid dukker opp ting, sier Økland.

[ Joh 3,16 har ikke alltid vært «Den lille Bibel» ]

Hedninger blir til folkeslag

Blant endringene som kommer, kan følgende nevnes:

• Uttrykket «hedninger» faller bort. Substantivet ethnoi, som før er blitt oversatt til «hedninger», skal heretter ha den mer nøytrale ordlyden «folkeslag».

• Tabloid sagt: Slaveriet gjeninnføres. Steder som før ofte er blitt oversatt med «tjenere», vil heretter få ordlyden «slaver». Spørsmålet er blitt mye diskutert i kjølvannet av en doktorgrad av Anders Martinsen.

• På enkelte steder i Johannesevangeliet hvor det til nå har stått «jøder», skal det stå «jødenes ledere». Dette følger av en internasjonal debatt om oversettelsen av hoi iudaioi og Johannesevangeliets rolle som kime til antijødiske holdninger.

• I flere vers der det i dag står «brødre» skal det heretter hete «brødre og søstre». Hensikten har vært å gi oversettelsen et kjønnsinkluderende språk.

• Flere vers som omtaler seksuell praksis mellom personer av samme kjønn, endres.

Ordet «fortapelse» har fått en helt bestemt teologisk betydning, fjernere fra andre dagligdagse hendelser og gjøremål

—  Jorunn Økland, bibelforsker og kjønnsforsker

Ikke «unaturlig»

Eksempel på det siste er Rom 1,26-27. Her heter det «Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige». I revisjonen er skammelig byttet ut med «vanærende», mens det står «det som overskrider naturen» i stedet for «unaturlig».

– Vi har jobbet mye med termene for seksualitet. Det er ingen tvil om at sex mellom personer av samme kjønn omtales på måter som ikke er særlig positive. Det kan man ikke dekke over. Men det som gjerne har vært tilfellet, er at oversettelsene gjerne har gitt termene en ytterligere negativ ladning, sier Økland.

Hun nevner 1. Korinterbrev 6,9.

2011-oversettelsen sier «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med».

Økland mener verset har vært tolket dit at det forteller om et såkalt pederastisk forhold mellom en ung gutt og en eldre mann, der den ene er den aktive og den andre er den passive part.

– Men termen «malakos» brukes ikke til å betegne en gutt i et slikt forhold, ordet brukes generelt for å betegne viljesvakhet, sier Økland.

Utvalget har derfor landet på at siste setningsledd skal lyde «verken de som lar seg styre av driftene eller menn som ligger med menn».

[ Bibelselskapet vurderer å bytte ut jøder med judeere ]

Kjønnsmangfold

Målet har altså vært en oversettelse som er mest mulig konkordant. Det betyr at man vil gjengi grunntekstens struktur og uttrykksmåter så nøyaktig som mulig. Det er de samme prinsippene som for 2011-oversettelsen som ligger til grunn. Oversettelsen søker å ta vare på bibeltekstens metaforer, å unngå forklarende omskrivinger og å gjenskape litterær stil og struktur. Andre mål er et modernisert språk, at kulturelle forhold i tekstens opprinnelige kontekst blir synliggjort, og et kjønnsinkluderende språk.

Her ligger kimen til at «brødre» i noen vers er blitt til «brødre og søstre».

– Dette handler ikke om å korrigere, men om at språket heller ikke skal tilsløre kjønnsmangfoldet. Det som tradisjonelt har skjedd, er gjerne at kvinnenavn er blitt til mannsnavn i oversettelsen, og forsamlinger der kvinner har vært til stede har blitt omtalt som om bare menn er til stede.

– Ikke klar for «judeere»

– Hva var det vanskeligste spørsmålet dere tok stilling til?

– Jeg tror opplevelsen av det har endret seg litt etter hvert. Men et vanskelig spørsmål har vært oversettelsen av hoi iudaioi i Johannesevangeliet, svarer Økland, med henvisning til diskusjonen om Johannesevangeliets omtale av jøder.

Hoi iudaioi oversettes med «jøder» i Bibelen 2011, men på bakgrunn av en internasjonal diskusjon blant bibelforskere har en annen norsk bibeloversettelse, Norsk Bibel, i stedet valgt å bruke ordet «judeere» i flere vers for å få fram at det er en elite i Jerusalem som skapte trøbbel for Jesus og disiplene, ikke jøder som sådan.

Utvalget som Økland har ledet, landet imidlertid på å oversette hoi iudaioi med «jødenes ledere» i noen av tilfellene. Dermed måtte de fravike prinsippet om konkordans. Økland mener selv «judeere» kunne vært en god løsning, og tror dette kan bli innarbeidet på sikt, men tviler på at et norsklesende publikum er klar for dette.

– Det at språket som brukes om jøder i Johannesevangeliet er såpass fiendtlig, kan vi selvsagt ikke viske ut. Denne tunge arven må kristne adressere på andre måter. Men når det står at «disiplene fryktet jødene», landet vi på at det måtte være legitimt å presisere at dette handlet om jødenes ledere. Rett og slett fordi disiplene selv var jøder, sier Økland.

[ – Bibeloversettelse dekker over slaveriet ]