– Vår tilnærming har vært at kristendommen har en sentral plass i jubileet

Borghild Lundeby er prosjektleder for Nasjonaljubileet 2030, og leder Jubileumssekretariatet som har koordinert planleggingen av markeringene. Hun starter med å si at Mímir Kristjánsson tar feil når han frykter at markeringa vil skygge unna det historiske og religiøse innholdet:

– Plattformen som ligger til grunn for jubileet er utvikla med utgangspunkt i en historiefaglig forståelse. Derfor bruker vi ikke begreper som «rikssamling» fordi utviklinga av en stat er en langvarig og mangfoldig prosess, som ikke kan knyttes opp mot én enkelthendelse.

Hun forklarer at slaget ved Stiklestad er en av de mest symboltunge hendelsene i landets historie, og en sentral komponent i fortellingene om Norge – og understreker at det er snakk om flere fortellinger.

– Man kan diskutere som hvor stort det var – men at det har hatt en enorm effekt på samfunnsutviklinga er uomtvistelig.

Martyrsymbol i riksvåpenet

Mange viktige utviklingstrekk, som har leda opp mot dannelsen av det moderne Norge, kan kobles opp mot det som skjedde før, under og etter slaget, sier hun. Olavs virke fikk ikke bare enorm konsekvenser for religionen, men også for den politiske og rettslige utviklingen landet.

– Dette skjedde ikke over natta, men 1030 har i ettertid blitt stående som et symbol på disse utviklingstrekkene. Et av de tydeligste eksempelet finner vi kanskje i riksvåpenet. Øksa som riksløven holder i hånden er en Olavsøks – et martyrsymbol – og det er altså tegnet staten velger for å symbolisere sitt maktutøvelse på et kristent verdigrunnlag.

Når nasjonaljubileet knytter Stiklestad opp mot Norge som stat er det ikke fordi de mener Norge ble grunnlagt i 1030, men fordi virkningshistorien i så stor grad har knytta Olav og Den norske stat sammen, sier hun.

– Hva tenker du om kritikken som går på at det eksplisitt religiøse innholdet blir neglisjert?

– Vår tilnærming har vært at kristendommen har en sentral plass i jubileet, og Den norske kirke er en kjerneaktør i samarbeidsprosjektet. Vi opplever at kirka støtter veldig opp om plattformen, nettopp fordi de synes det er viktig og interessant knytte religion og samfunnsutvikling sammen.

– Han kritiserer også verdigrunnlaget dere har utarbeida for å være en feiring av dagens verdier, og at det står i motsetning til mye av det historiske innholdet?

– Selvfølgelig tar det utgangspunkt i dagens verdier, vi må jo ta utgangspunkt i vår egen samtidig og kan ikke markere på samme måte som i 1930. Ja, det skal være en feiring, men også en anledning til å reflektere og diskutere hvordan samfunnet vårt har utvikla seg – hvordan det har vært, er og bør være i framtida.

[ LES MER: Mímir Kristjánsson frykter ei tusenårsmarkering uten kristne innslag ]