Religion

Den første organiserte Jom Kippur-gudstjenesten i Bergen noensinne

HØYTID: Den 4. og 5. oktober feiret jødene sin viktigste helligdag. For første gang i Bergen ble høytiden markert med en organisert gudstjeneste, i regi av Det jødiske samfunn i Bergen.

De ankomne gudstjenestedeltagerne har satt seg ned rundt det lyse trebordet. Mennene har tatt på kippa, det tradisjonelle jødiske hodeplagget. Noen av dem har også på det stripete bønnesjalet tallit. Praten går i ett om løst og fast, både på norsk, engelsk, jiddisk og hebraisk.

Så senker stillheten seg.

En av mennene som står begynner å lese høyt fra Mahzor, bønneboken som brukes under høytidene.

Resten av den lille forsamlingen stemmer i, noen nølende, andre mer stødige. Sam Hirshman, som leder an i bønnen, leser på hebraisk med amerikansk aksent.

I enden av bordet står to tente lys, et tegn på at det er en høytidsdag de markerer i dag. Jom Kippur, også kjent som forsoningsdagen, er jødenes viktigste helligdag.

Første gang i Bergen

– Er dere to rabbinere da? spurte en av kvinnene før gudstjenesten startet.

Sam Hirshman og Dániel Péter Biró lo litt og svarte avkreftende. Det er uansett ikke så viktig i dag.

Det viktige er at dette sannsynligvis er første gang en organisert Jom Kippur-gudstjeneste har blitt gjennomført i Bergen.

– Jeg håper vi kan ha en vakker gudstjeneste som kan bety noe for menneskene som kommer, sa Dániel Péter Biró da Vårt Land snakket med ham like før gudstjenesten tirsdag ettermiddag.

Han er nestleder i Det jødiske samfunn i Bergen, som ble opprettet under pandemien.

Frem til i år har Jom Kippur blitt markert i uorganiserte former, ettersom det ikke har vært et definert jødisk trosfellesskap i Bergen før nå, ifølge historiker Per Kristian Sebak.

– Jøder i Bergen har savnet dette trosfellesskapet, sier Biró.

Han forteller at det finnes folk som har bodd i Bergen i mer enn 30 år, men som aldri har deltatt på en organisert Jom Kippur-gudstjeneste i hjembyen.

Nestleder Dániel Péter Biró og leder Gideon Ovadya var to av 35 som samlet seg for å diskutere opprettelsen av en organisasjon for jøder i Bergen like før pandemien.

Mangfoldig gruppe

Den nyoppstartede organisasjonen «Det jødiske samfunn i Bergen» følger ingen definert tradisjon, ifølge Biró.

Det er mange forskjellige retninger innenfor jødedommen, for eksempel den ortodokse tradisjonen, som Det Mosaiske Trossamfund i Oslo følger. Men det er også den konservative og den liberale tradisjonen, som begge ses på som mer liberale retninger.

– Fra tidligere av har jødene som har bodd i Bergen vært mer sekulære, sammenlignet med jøder som har bodd i Oslo-området. I dag er vi en gruppe mennesker fra mange forskjellige land, og alle kommer fra ulike tradisjoner, sier Biró, og legger til:

– Derfor er vi helt avhengige av å ha stor respekt for hverandres syn.

At man nå både lager en forening og arrangerer Jom Kippur-gudstjeneste, er viktige begivenheter for jøder i Bergen.

—  Per Kristian Sebak, historiker

Organisasjonen har likevel mye kontakt med trossamfunnet i Oslo, som også har støttet oppunder jødene i Bergens ønske om å organisere seg.

Foreløpig har ikke trossamfunnet egne lokaler, men har foreløpig fått låne sted av Bergen kommune.

---

Jom Kippur

  • Jom Kippur, også kalt forsoningsdagen, er én av de viktigste helligdagene i den jødiske kalenderen, som feires med en gudstjeneste.
  • Dagen symboliserer den siste muligheten for å få tilgivelse fra Gud for handlinger begått i året som gikk.
  • Begynner ved solnedgang, og er en fastedag.
  • Ifølge Talmud, viktig skrift i jødedommen, skal man frastå fra å bruke lærsko, kremer, ha samleie, vaske seg og å spise og drikke på Jom Kippur.

Kilde: Jødedommen.no

---

Forventet å være eneste i byen

På den ene langsiden av bordet sitter Noa Ben-David. Hun kommer opprinnelig fra Tel Aviv i Israel og tar en mastergrad i historie ved Universitetet i Bergen.

– Hvordan oppleves det å samles for å feire Jom Kippur?

– Det er en ganske alvorstynget dag.

Men Ben-David synes likevel det er fint å kunne samles. Hun har bodd de siste årene i andre land enn Israel, og har dermed vendt seg til at det ikke er hver gang hun får markert høytiden. Da overgikk det alle forventninger at hun faktisk fant et jødisk fellesskap i sin nye hjemby.

– Da jeg flyttet til Bergen forventet jeg at jeg kom til å være den eneste jødiske i Bergen. Samfunnet ble etablert kun noen måneder før jeg kom hit. Det var de som fant meg.

– Hvordan klarte de det?

– En av kvinnene så navnet mitt på en Facebook-gruppe og gjenkjente det som «veldig jødisk». Senere ble jeg invitert til feiringen av Rosh Hashanah, jødisk nyttår.

Ingen formalisert menighet

Ifølge Per Kristian Sebak, som har skrevet bok om jødenes historie i Bergen fra 1851 til 1945, var det ikke noen formalisert eller organisert menighet i Bergen før andre verdenskrig. Og heller ikke etter.

– At man nå både lager en forening og arrangerer Jom Kippur-gudstjeneste er viktige begivenheter for jøder i Bergen, sier Sebak.

Han forteller at få jøder kom tilbake til Bergen etter krigen.

– Ingen av dem som ble deportert fra Bergen til konsentrasjonsleirer overlevde, og få av de som flyktet kom tilbake igjen.

Derfor har det jødiske miljøet i Bergen vært nokså lite. Foreningen har i dag rundt 150 medlemmer.

Under gudstjenesten leses det blant annet fra Toraen, og andre viktige skrifter.


Les mer om mer disse temaene:

Julie Horpestad

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion