Religion

Forsker om BCCs eksklusjonsregler: – Fordrer strengere kontroll enn i andre frikirker

SANKSJONER: Brunstad Christian Churchs bestemmelser som åpner for å sanksjonere medlemmer i samboerskap eller homofilt samliv, ville neppe fungert i den øvrige frikirkeligheten, tror professor Ingunn Folkestad Breistein.

– Mitt inntrykk som forsker er at færre og færre menigheter og bedehus praktiserer kirketukt, sier Ingunn Folkestad Breistein, professor i kirkehistorie og rektor på Ansgar høyskole i Kristiansand.

Som Vårt Land omtalte onsdag forrige uke, har Brunstad Christian Church lansert en veileder for medlemsvilkår. Der kommer trossamfunnet med et helt konkret eksempel på livsførsel som kan føre til sanksjoner: Et medlem som tar med seg sin samboer eller homofile partner på gudstjeneste, kan risikere «utelukkelse» eller «deltakelsesbegrensning».

I dokumentet, som er publisert på trossamfunnets nettside, står det opplyst at veilederen skal legges fram for landsmøtet i BCC Norge den 3. desember 2022. Videre at den er anbefalt å tre i kraft fra og med 2023. Ifølge forstander Harald Kronstad er eksklusjon noe som benyttes ytterst sjelden i BCCs menigheter – «det er en siste utvei», sa han.

Harald Kronstad, forstander i Brunstad Christian Church (BCC), fotografert i Fredfoss Konferansesenter på Vestfossen

Ulike typer medlemskap

Tradisjonelt har bestemmelser som dette vært sett på som kirketukt, ifølge Ingunn Folkestad Breistein. Kirketukt innebærer at medlemmer blir ekskludert fra menigheten, enten gjennom å miste sitt medlemskap, eller ved at vedkommende ikke får delta i menighetens nattverd eller liknende.

En slik praksis har fulgt frikirkeligheten siden oppstarten på siste del av 1800-tallet, ifølge henne. Den gang hadde medlemssanksjonene både en åndelig og praktisk funksjon.

– Mange av frikirkene oppsto som en reaksjon mot statskirken. Tanken om den «rene» menighet innebar at de sanne troende skulle samles i én menighet. Dermed innførte de tydelige regler som regulerte hvem som var «innenfor» og «utenfor».

Enkelte frikirker opererte for eksempel med ulike typer medlemskap.

– Flere hadde en type katekumenat, altså en ordning der noen var fullverdige medlemmer, mens andre var medlemmer, men ikke fullt ut, sier Breistein.

En fremmed tanke

Også i nyere tid har kristne organisasjoner innført paragrafer som åpner for medlemssanksjoner.

Da Norsk Luthersk Misjonssamband (Misjonssambandet) oppdaterte sine normallover for menigheter og forsamlinger i 2020, åpnet de for at et medlem som ikke lever i overensstemmelse med Bibelen og Misjonssambandets grunnregler og retningslinjer, i sin ytterste konsekvens kan miste sitt medlemskap, da etter gjentatte oppfordringer fra forsamlingens ledelse. Da Vårt Land omtalte saken, ønsket de ikke å konkretisere hva slags livsførsel som kan føre til denne type sanksjoner. I bestemmelsene bruker de ikke ordet «kirketukt», har de presisert.

Ingunn Ulfsten

I Indremisjonsforbundet åpner deres mal for kretslover for eksklusjon av medlemmer i lokale indremisjonsforeninger og i hyrderåd, opplyste generalsekretær Erik Furnes til Vårt Land samme år. For andre, som Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Normisjon, er eksklusjon en fremmed tanke. Det samme er trolig tilfelle blant norske pinsemenigheter, ifølge Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen i Norge.

– Jeg kjenner ikke til pinsemenigheter som åpner for eksklusjon av vanlige medlemmer i dag, sier hun.

Hennes inntrykk er at medlemssanksjoner er et tilbakelagt stadium for flere tiår siden.

– Det ble skapt for mange sår og vanskelige situasjoner. Folk er ofte på vandring i sin tro. Å bli utsatt for sanksjoner førte heller til at man forlot kirke og menighetsfellesskap, kanskje for alltid. Det er jo det som er faren ved dette.

Å bli utsatt for sanksjoner førte heller til at man forlot kirke og menighetsfellesskap, kanskje for alltid. Det er jo det som er faren ved dette

—  Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen i Norge

Myndiggjøring av medlemmene

I praksis har trolig heller ikke frikirkene praktisert kirketukt på mange år i Norge, tror forsker Ingunn Folkestad Breistein.

– Jeg tviler på at medlemmer ville godtatt det. Jeg tror også at det er svært krevende for pastorer å gjøre det.

– Hva skyldes denne utviklingen?

– Jeg tror det handler om sekulariseringen av samfunnet, som også innebærer en myndiggjøring av medlemmene. Mens prester og pastorer på 1800-tallet hadde en høyere status, har de i dag ikke samme autoritet over medlemmene. Kanskje er medlemmene i dag blitt mer som «kunder» i menigheten. I frikirkene finansierer medlemmene menighetens utgifter og får dermed større innflytelse, direkte eller indirekte, sier Breistein.

Frikirkene og bedehusene representerer også et langt større mangfold enn før, er hennes inntrykk. I dag er det kanskje først og fremst knyttet restriksjoner til lederskap og verv, ikke til vanlige medlemmer.

– Et spørsmål som stadig diskuteres er for eksempel: Kan man være med i lovsangsteamet og samtidig være samboer?

«Forstyrrende» nærvær

Ifølge veilederen til Brunstad Christian Church kan sanksjoner som eksklusjon og deltakelsesbegrensning gis medlemmer hvis de ved sitt liv og sin vandel «avviker fra BCC-forbundets trosgrunnlag slik at det påvirker de øvrige medlemmers oppbyggelse eller deltakelse negativt».

«Hvis du eksempelvis lever i samboerskap eller homofilt samliv og kommer til møter og aktiviteter sammen med din partner, vil det virke forstyrrende for de øvrige medlemmenes samling om det som de tror på, på grunn av dissonansen mellom det de øvrige medlemmene tror på og er til stede for å samles om, og den tro din livsførsel gir uttrykk for. I slike tilfeller vil du altså kunne sanksjoneres», skriver de i den sammenheng.

En slik begrunnelse ville neppe blitt godt mottatt i den øvrige frikirkeligheten, tror Breistein.

– En slik bestemmelse fordrer en strengere kontroll innad i kirkesamfunnet enn det man ville hatt i andre frikirker i dag. Det viser nok også at BCC på dette punktet er på et helt annet sted enn andre frikirker.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion