Religion

Kirkemøtet: Her er «de andre» vedtakene

TRONDHEIM: «Prest under utdanning», alderskvotering og røkelse med måte: Her er sakene du kanskje ikke fikk med deg fra årets Kirkemøte.

Spørsmålet om hvordan Den norske kirke skal organisere seg med tanke på arbeidsgiveransvar, har for mange vært den viktigste saken på årets Kirkemøte. Men kirkens øverste valgte organ har samtidig staket ut kursen i en rekke andre saker:

Flere under 30 år

Thomas Raadin Iversen representerte Ungdommens kirkemøte på kirkens storsamling i Trondheim. I forrige uke meldte Dagen at Raadin Iversen hadde foreslått nye regler knyttet til valgprosessen til bispedømmeråd og Kirkemøtet: Han mente det burde være minst én person under 30 år blant de tre øverste kandidatene på listene.

Sarpsborg kirke. Prestevikar Thomas Raadin Iversen holder gudstjeneste i det samme kirke han ble døpt i.

Kirkemøtet vedtok først at listene «skal» inneholde minst én person under 30 på toppen, men senere ble vedtaket omgjort til at dette «bør» være tilfellet.

Det kan bety at flere stemmer under 30 år får si sin mening neste gang Kirkemøtet skal fatte beslutninger om Den norske kirkes framtid.

I tillegg ble det vedtatt at listene skal inneholde minst 40 prosent kandidater av hvert kjønn og minst 20 prosent kandidater som er under 30 år, i tillegg til kandidater fra minst tre prostier i bispedømmet.

Ny ordning for prestespirer

Flere bispedømmer har over tid tilbudt teologistudenter å være menighetsprester på deltid samtidig som de studerer. Nå har Kirkemøtet vedtatt at det skal etableres en felles ordning for «Prest under utdanning».

Normalordningen skal være at den som ansettes i en slik stilling, blir ansatt for to år. I denne perioden skal man jobbe 60 prosent som menighetsprest og studere i 40 prosent.

Dersom det ikke melder seg søkere som oppfyller kvalifikasjonskravene til en utlyst prestestilling, kan bispedømmerådet midlertidig omgjøre stillingen til en stilling som «prest under utdanning». Alternativt kan rådet opprette en stilling som «prest under utdanning» når rekrutteringsbehovet anses som kritisk.

Kirkemøtet vurderte også et forslag om å sette en aldersgrense for å kunne bli ansatt i denne type stillinger, men dette ble strøket.

Vedtaket tar utgangspunkt i at seksårig utdannelse som cand. theol fremdeles skal være den primære veien til prestetjeneste i Den norske kirke.

Åpner for fotvasking

Nemnd for gudstjenesteliv startet i 2019 arbeidet med liturgiene for skjærtorsdag, langfredag og påskeaften/påskenatt, og har jobbet frem et forslag. Dette ble vurdert av Bispemøtet før det ble lagt fram for Kirkemøtet.

Forslaget som ble vedtatt ser de tre dagene som en helhet, og kaller dem «De hellige tre dagene», noe som samsvarer med økumenisk praksis.

Fotvasking som liturgisk ledd på skjærtorsdag var omdiskutert i høringsrunden. Dette er en vanlig skikk blant annet i Den katolske kirke, og baserer seg på historien fra Johannesevangeliet om Jesus som vasker disiplenes føtter.

Tidligere i år skrev Vårt Land at kritikere mente dette var et fremmed element for mange i Den norske kirke. Merete Thomassen, førsteamanuensis i liturgikk ved det teologisk fakultet på Universitetet i Oslo, sa da til Vårt Land:

– Fotvask symboliserer at vi som kristne er kalt til å etterfølge Jesus på alle måter, også ved å være hverandres tjenere.

.

Nå er det bestemt at fotvaskingen kan tas med i gudstjenesten på skjærtorsdag.

Røkelse med måte

Flere menigheter feirer også jødisk påskemåltid eller agapemåltid i gudstjenesten på skjærtorsdag. Dersom man skal inkludere et måltid, anbefales dette lagt i forkant av selve gudstjenesten. I gudstjenesten på langfredag åpnes det for at man kan bruke ulike former for korsmeditasjon.

Påskenatt kan man bruke røkelse i gudstjenesten. Det understrekes at denne må brukes varsomt, og i minst mulig grad være til sjenanse for dem som er sensitive for bruken, eksempelvis noen astmatikere.

Det åpnes også for en lengre inngangsdel denne dagen, og at menigheten kan samles ved et lite bål utenfor kirken. Dette er vanlig praksis i blant annet Den katolske kirke.

Det er bestemt at menighetsrådene ikke skal vedta en ny lokal grunnordning for «De hellige tre dagene». I stedet skal de ta stilling til om det skal være måltid i forbindelse med skjærtorsdagsgudstjenesten, om det skal være fotvask denne dagen og om det skal brukes røkelse i gudstjenesten påskenatt.

Les mer om mer disse temaene:

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion