Kirkemøtet har talt – slik vil de at Den norske kirke skal organiseres

Mandag vedtok Kirkemøtet å gå for «modell 3» i saken om kirkelig organisering. Spørsmålet ble avgjort med knappest mulig margin, med 53 mot 52 stemmer.

– Vi kan ikke si at Kirkemøtet har samlet seg om en løsning. Det har vært et sterkt press, mange argumenter og det at kirkemøtet er delt gjenspeiler at det er gode, tunge og viktige argumenter for begge modellene, sa kirkerådsleder Kristin Raaum umiddelbart etter at voteringen var overstått.

Harald Hegstad har ledet komiteen som innstilte i saken. Han er glad for at innstillingen fikk et flertall bak seg.

– Jeg tror det kan bli en god, samlende løsning, sier han til Vårt Land.

– Kanskje ikke så samlende som man trodde?

– Ikke i denne salen, men jeg tror det vil være samlende i kirken som helhet.

Hegstad peker på at fellesrådene ikke velger medlemmer til Kirkemøtet, og på den måten ikke er direkte representert i salen.

– Krevende og intenst

– En krevende og intens debatt som gjenspeiler det store alvoret og det store ansvaret som ligger i denne saken.

Slik oppsummerte Raaum debatten som har gått de siste dagene på Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste, demokratiske organ.

17 år etter at Kirkemøtet først vedtok å arbeide for én arbeidsgiverlinje, innebærer vedtaket at kirken også i framtiden vil ha to ulike tjenesteveier. Samtidig legger forslaget opp til en større delegering av arbeidsgiverfunksjoner til fellesrådene.

Spørsmålene har vekket mye engasjement. Mye fordi mange mener dagens ordning er langt fra ideell. Flere trekker fram at det er unaturlig at en liten stab som jobber lokalt har ulike sjefer, arbeidsgivere, regler og system. Dessuten kan det gjøre konflikthåndtering på arbeidsplassen vanskelig.

For over 7.000 ansatte og 13.500 folkevalgte kan ny, kirkelig organisering få store konsekvenser. Og på sikt kanskje også for de 3,7 millioner medlemmene.

Ville finne samlende løsning

Debatten rundt kirkelig organisering har vært preget av at mange ønsket å finne en samlende løsning. Dette er en av hovedargumentene for modell 3, der man har forsøkt å ta inn viktige element fra både modell 1 og 2, og modellen har av flere blitt omtalt som et kompromissforslag.

– Jeg tror jeg har oppfattet rett når jeg sier at Kirkemøtet ønsker et vedtak som er mest mulig samlende. Vi bør ikke fatte et vedtak med knappest mulig flertall. Prøvevoteringen forleden dag viser at en justert modell 3 kan gi tilstrekkelig stort tilslutning, sa Rolf Steffensen fra Sør-Hålogaland bispedømme under debatten på mandag formiddag.

Men ikke alle var enige i denne argumentasjonen. Arve Juritzen fra Oslo bispedømme var tydelig:

– Jeg kjenner nå at jeg er mett av å høre «modell 3-fansen» har tatt eierskap til ordene kompromiss og samlende. Modell 2 har også masse kompromiss i seg og er ganske samlende.

Marius Storvik fra Nord-Hålogaland bispedømme meldte noe av det samme:

– At jeg skal stemme på en modell jeg ikke tror, på fordi det er samlende, mener jeg er et falskt argument.

Stort press

Både Kirkerådet, rådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum og preses Olav Fykse Tveit har pekt på modell 3. Modellen hadde også et massivt flertall i den forberedende komiteen som utarbeida innstillingen.

Det har vært stor aktivitet også utenfor møterommene under Kirkemøtet, der ulike grupperinger har forsøkt å vinne tilhengere for sin foretrukne modell. I følge kirkemøtemedlem Alex Ramstad Døsvik har diskusjonene på gangen tilspisset seg det siste døgnet.

– Jeg har møtt flere den siste dagen som har vært på gråten på grunn av presset man ligger under, sier Døsvik.

På pressekonferansen etter vedtaket ble fattet uttaler Raaum at hun nå er forberedt på at det vil være vanskelig «å gå videre». Samtidig er det også det hele saken har handlet om, sier hun.

– Og gjennom prosessen her på Kirkemøtet, ved å lytte til innspill, argumenter og anliggender både i plenum og – ikke minst – i komitéen, mener jeg vi har lagt grunnlaget for å gå flere skritt videre, sa kirkerådslederen.

Todelt ledelse

Mange sider ved den nå vedtatte modellen er fremdeles uavklarte. Men noen ting fastsettes i vedtaket. Man skal delegere arbeidsgiveransvaret for prestene til fellesrådet, selv om de skal fortsette å være ansatte nasjonalt i kirken. Dette betyr blant annet at biskopene ikke lenger skal ha arbeidsgiveransvar.

I innstillingen fra komiteen står det at «Den daglige ledelsen skal gjennomgående være todelt, og kirkefaglig og administrativ leder skal være sidestilt».

I praksis betyr det at de som jobber i såkalte kirkefaglige stillinger (i hovedsak prest, kantor, diakon og kateket) skal ha én kirkefaglig leder og én administrativ leder.

Et tenkt eksempel kan være at en kateket skal arrangere en konfirmantsamling. Da kan hun spørre kirkevergen (administrativ leder) om budsjettrammene for samlingen, og prosten (kirkefaglig leder) om det teologiske innholdet i samlingen.

Dette er noe leder i Presteforeningen, Martin Enstad, setter pris på.

– Jeg er glad for at vi fikk på plass prinsippet om en todelt ledelse, én kirkefaglig og én administrativ, sier han.

Fagforeningslederen har vært en tydelig stemme for at alle i kirken skal være ansatte nasjonalt. Altså modell 2.

– Jeg er glad for at prestene fikk beholde nasjonal arbeidsgiver. Selv om vi hadde håpet at alle skulle få det. Men det ble en god debatt og demokratiet har talt.

Enstad mener at den uhyre jevne avstemningen bare gjør det enda viktigere at alle er tydelige på at man må jobbe ut fra den avgjørelsen Kirkemøtet nå har tatt.

---

De ulike modellene for arbeidsgiveransvar i Den norske kirke

• Modell 1: Soknet (ved kirkelig fellesråd) er arbeidsgiver for alle som jobber lokalt i kirken (mandag morgen på Kirkemøtet ble det klart at denne modellen er forkastet).
• Modell 2: Kirken nasjonalt er arbeidsgiver for alle.
• Modell 3: Både soknene og kirken nasjonalt er arbeidsgivere.

Det er tatt utgangspunkt i at man i modell 2 og 3 skal delegere en rekke arbeidsgiverfunksjoner til fellesrådene slik at utøvelsen blir samlet.

Kilde: Den norske kirke

---

[ Presteforeningen: – Noen har sett seg tjent med at stemmene i komiteen ikke har vært kjent ]