Landet hvor kristne angripes av lynsjemobber

En rapport fra London School of Economics viser hvordan indiske kristne og muslimer diskrimineres, trakasseres og regelrett angripes av hindunasjonalistiske lynsjemobber.

Lynsjemobbene har ofte koblinger til lokale politikere og støttes av de etablerte mediene. Rapporten, som er bestilt av Open Doors International, viser også hvordan lokalt politi ofte ikke griper inn, og i flere tilfeller deltar aktivt i forfølgelsen.

Ofrene kan nektes å anmelde forholdene, og risikerer å bli arrestert selv. Rapporten viser også til eksempler på at politiet aktivt hindrer skadde fra å få helsehjelp.

– Må vise motstand

Denne uka var trosfrihetsorganisasjonen Åpne dører og Muslimsk Dialognettverk (MDN) i møte med Utenriksdepartementets (UD) seksjon for tros- og livssyn. Målet er å få Norge til å ta opp den prekære situasjonen for religiøse minoriteter i landet.

Menneskerettighetsorganisasjoner har lenge rapportert om overgrep og angrep mot Indias kristne og muslimske minoriteter. Ifølge kritikerne har forholda blitt stadig verre etter at Narendra Modi kom til makta på en hindunasjonalistisk plattform i 2016.

Petter Erlandsen er faglig leder i Åpne Dører, en organisasjon som arbeider for forfulgte kristne i mer enn 70 land, og forteller at de har arbeidet med problematikken lenge. Hans oppfordring til Utenriksdepartementet er klar:

– India kan ikke få slippe så lett unna, her må verdenssamfunnet vise motstand, sier han til Vårt Land.

Tidligere denne uka skreiv Vårt Land om Kristelig Folkepartis nestleder Dag-Inge Ulstein, som utfordret utenriksminister Anniken Huitfeldt til å adressere temaet når Indias menneskerettighetsarbeid skal gjennomgås av FN i november.

[ Dag Inge Ulstein: – Norge må konfrontere India i FN ]

Huitfeldt svarer at hun følger med på situasjonen, men gir ikke noe tydelig svar på om Norge kommer til å ta opp trosfrihetens kår i landet.

Angripes av lynsjemobber

Åpne Dører har ifølge Erlandsen jobba langsiktig fram mot møtet, blant annet ved å bestille rapport fra London School of Economics som viser hvordan kristne forfølges.

Ifølge rapporten har angrepene fra hindunasjonalistiske borgervernsgrupper blitt så hyppige at fraser som «var på feil sted til feil tid» ikke lenger kan brukes til å beskrive situasjonene som leder opp til at indiske muslimer og kristne blir «trakassert, arrestert, banket opp, voldtatt eller drept».

Ifølge Erlandsen støtter regjeringspartiet BJP oppunder forfølgelsen både ideologisk og juridisk. Blant annet har flere stater de siste årene innført såkalte anti-konverteringslover, og landet endret i 2019 sin statsborgerskapslov på en måte som anklages for å diskriminere mot muslimer.

– Lovene er gjerne for ulne til å forfølge noen juridisk. Men de egner seg godt til å mobilisere mobbene, og gir dem et skinn av legitimitet. De kan da framstille seg som forsvarere av loven og beskyttere av en «truet» hinduidentitet, kommenterer Erlandsen.

Må fatte seg i korthet

Sammen med sin moderorganisasjon, Open Doors International, er organisasjonen nå i dialog med flere lands myndigheter for å få dem til å sette religionsfriheten i India på dagsorden.

På FN-møtet, som etter planen skal arrangeres 10. november, skal India gjennom en såkalt Universal Periodic Review, hvor landet skal redegjøre for sin egen oppfatning av menneskerettighetssituasjonen i landet.

[ Rekordfå medlemmer i Den norske kirke: – Vi er ikke likegyldige, sier Kirkerådet ]

Etter framlegget får hvert land mulighet til å komme med innspill. Nåløyet er imidlertid smalt, sier Erlandsen – Norge har etter planen halvannet minutt til rådighet.

– Da sier det seg selv at man må fatte seg i korthet. Man kan også komme med skriftlig tilbakemelding, men også her må man være ordknapp.

Norge har en mulighet – og plikt – til å si ifra når vi er vitne til at stater tilrettelegger for hat

—  Arshad Jamil, Muslimsk Dialognettverk

Erlandsen beskriver dialogen med UD som åpen, og opplever at UD er lydhøre overfor innspillene Åpne Dører og Muslimsk Dialognettverk kommer med.

– Det virker som de har en forståelse for alvoret i situasjonen, og at noe må gjøres. Jeg vil også tilføye at samarbeidet med Muslimsk Dialognettverk har vært en stor styrke. Kristne og muslimers livssituasjon i India er ikke lik, men den er sammenfallende, sier han.

– Uforståelig

Arshad Jamil i Muslimsk Dialognettverk er enig. Han sier at selv om MDN primært arbeider innenriks, følte de at de ikke kunne lukke øynene for diskrimineringen religiøse minoriteter utsettes for.

– Det gjør vondt å se på. Jeg kan «forstå» at enkeltpersoner i et land kan hate. Men hvordan staten – i det som skal være «verdens største demokrati» – kan støtte opp under volden mot kristne og muslimer, det er uforståelig og uakseptabelt. Slik vil vi ikke ha det noe sted i verden.

Han forteller at Norge tok opp problematikken forrige gang menneskerettighetssituasjonen i India ble gjennomgått i 2017, men at situasjonen kun har forverret seg siden da. Derfor håper han at verdenssamfunnet vil si tydeligere ifra denne gangen.

– Norge har nå en mulighet, og plikt, til å si ifra når vi er vitne til at stater tilrettelegger for hat. Når dette bare har blitt verre viser det at Norge må være klarere og tydeligere denne gangen.

Huitfeldt svarer

Onsdag kom svaret fra utenriksminister Anniken Huitfeldt på Ulsteins utfordring i Stortinget. Hun vil ikke svare på hvorvidt Norge kommer til å ta opp religiøse minoriteters livssituasjon i FN, men skriver at «Norge har en god dialog med India om menneskerettigheter, både mellomstatlig og i internasjonale fora». Videre skriver hun at Norge som vanlig vil «delta og fremme våre anbefalinger på en rekke felt» på møtet i november.

Vårt Land har vært i kontakt med UD for å spørre utenriksminister Anniken Huitfeldt hvordan hun ser på situasjonen. I svaret fra UDs kommunikasjonsavdeling siteres utenriksministeren på at hun har fulgt med på situasjonen for tros- og livssynsfrihet i India, hvor hun har «sett strømninger som viser økende intoleranse overfor tros- og livssynsminoriteter».

Videre uttaler Huitfeldt at «radikale religiøse» som har kommet med hatefulle ytringer og oppfordringer til vold mot muslimer og kristne har blitt møtt med fordømmelse fra et bredt tverrsnitt av samfunnet: «Myndighetene hevder at dette ikke er uttrykk for offisiell indisk politikk».

[  Svein Inge Thorstvedt: «Vil Kirkerådet svekke demokratiet?»  ]

Huitfeldt peker på at India i juli valgte en ny president som kommer fra en av landets minoriteter, og mener at Indias høyesterett også er aktiv for å sikre at religionsfriheten opprettholdes. «Det er tegn som viser at India tar dette på alvor».

Utenriksministeren minner også om at India er stort og mangfoldig land. «Det er også verdens største demokrati, en sekulær stat og grunnloven sikrer religionsfrihet». Ifølge Huitfeldt har landet et solid og uavhengig rettsvesen, og hun mener dette er forhold man må ha med seg dersom man skal forstå hva som skjer i India.

---

Religiøse minoriteter i India

• Det anslås å være i overkant av 200 millioner muslimer, og et sted mellom 30 og 70 millioner kristne i landet.
• Til sammen utgjør religiøse minoriteter over 20 prosent av Indias befolkning.
• Etter at nåværende statsminister Narendra Modi kom til makta på en hindunasjonalistisk plattform i 2014, har antallet angrep på religiøse minoriteter økt, ifølge Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner.
• Regjeringspartiet BJP anklages for å være en aktiv pådriver bak forfølgelsen.

---