Teaterstykke har møtt motstand, men soknepresten ønsker Trans-Jesus velkommen i kirkerommet

I september settes teaterstykket Evangeliet etter Jesus, himmelens dronning opp i tre kirkerom i Innlandet. I oppsettinga framstilles Jesus som transperson, og stykket er en del av Den norske kirkes markering av Skeivt kulturår.

Forrige uke skreiv Vårt Land om kvinnenettverket «Kongsdøtrene» i Hamar, som har reagert kraftig på at stykket settes opp i vigslete kirkerom. Nå går Elverums sokneprest Thomas Tinglum ut med støtte til oppsetninga. I et innlegg på Facebook uttrykker han begeistring over at stykket settes opp kirka hans, og ønsker alle vel møtt.

– Å slippe til personer som er annerledes enn seg selv, bør ikke være kirkesplittende, det bør være kirkesamlende, sier Tinglum til Vårt Land.

Møter kritikk

Tinglum forteller at han ikke har vært med på å bestemme at stykket skal settes opp, og at avgjørelsen ble tatt før han tiltrådte stillinga.

Vårt Land har vært i kontakt med menighetsrådsleder for soknet, Heidi Grønvold Bøe, som informerer om at avgjørelsen om å være medarrangør ble tatt på vårparten i år.

Tinglum understreker at han ennå ikke har sett stykket, men at han gleder seg til å se resultatet.

– Jeg vil berømme menighetsrådet som har vedtatt dette – jeg synes det er både tøft og beundringsverdig at man tør å være såpass framoverlent, sier Tinglum.

Kongsdøtrene beskriver stykket som krenkende og spottende, og har bedt Hamar-biskop Solveig Fiske stoppe oppsetninga. Hun har svart med å gi stykket sin fulle støtte.

Bjørgvins biskop Halvor Nordhaug har på sin side uttrykt skepsis til at Jesus-figuren løsrives fra den historiske Jesus, slik han var mens han levde på jorda.

At Jesus provoserer er for så vidt heller ikke noe nytt. Det gjorde han for 2000 år sia også, og da endte vi opp med å korsfeste ham.

—  Thomas Tinglum

Ikke noe nytt

– Dette er jo et kunststykke som går imot kirkas lære om hvem Jesus er. Kan du forstå at noen reagerer?

– Til en viss grad, ja. Her reiser det seg på en måte to spørsmål: For det første, var Jesus trans? Og for det andre, hva vil det si at Ordet ble menneske? Svaret på det første er nei, det har vi ingen grunn til å tro. Men vi har jo ingen grunn til å tro at Jesus så ut som en hvit, nordisk mann heller.

[ Kristne på Hamar uenige om trans-Jesus i teaterstykke ]

Tinglum peker på at kristne til alle tider har avbilda Jesus på en måte som gjør at de kan relatere seg til ham. Derfor avbildes han i dag som både hvit, sort og asiatisk ulike steder i verden, og man har lenge forestilt seg hvordan det hadde vært dersom han kom til jorda som kvinne.

Tinglum mener derfor spørsmålet kan snus på hodet: Hvorfor har ingen gjort dette før?

– At Jesus provoserer er for så vidt heller ikke noe nytt. Det gjorde han for 2000 år sia også, og da endte vi opp med å korsfeste ham. Sånn sett kan man si at det er bra det har gått framover.

På sin plass å utfordre

– Stykket går jo også inn i en større samfunnsdebatt. Noen hevder derfor at dette er et politisk innlegg, hva tenker du om det?

– Jeg mener det er en realitet at alle mennesker er forskjellige, og at noen også er trans. Jesus kom for alle mennesker, og jeg tenker ikke at det er noe politisk ved å søke å identifisere seg med ham, eller se for seg hvordan det ville sett ut dersom historien hadde vært annerledes.

Tinglum går videre til å si at han håper og tror at stykket kan være med å utfordre og utvide både hans eget og andres gudsbilde. Derfor mener han at det har en egenverdi, og blir ekstra relevant, nettopp fordi stykket framføres i ei kirke – i motsetning til for eksempel en teatersal.

[ Biskop Solveig Fiske: «Derfor er det viktig at det finnes ulike fremstillinger av Jesus Kristus» ]

Nye perspektiver

Soknepresten peker på at Jesus var vel så kritisk og utfordrende mot religiøse autoriteter som de sekulære. Da er det også på sin plass at vi utfordrer oss selv litt, sier han.

– Når en slik oppføring åpenbart er såpass kirkesplittende, er det da verdt det?

– Jeg mener at vi som kirke plikter å utforske hva det vil si å være menneske og hva menneskelige erfaring kan si oss om hvem Gud er. Da må vi tørre å la oss utfordre. Så er det ikke sikkert vi kommer til å bli enige etterpå, men det burde ikke være splittende å slippe til nye perspektiver.

– Uansett, Gud står nok støtt. Det er jeg helt trygg på.

---

Evangeliet etter Jesus, himmelens dronning

• I 2022 er det femti år siden Stortinget opphevet straffelovens paragraf 213, som forbød sex mellom menn. Kulturdepartementet har satt av ti millioner kroner til å markere Skeivt kulturår landet rundt.
• I mars vedtok Den norske kirke å sette av 500.000 kroner til Skeivt kulturår. Fellesrådene og menighetsrådene kunne søke på midlene, som kom fra Kirkerådets kulturmidler. Nå er sju tiltak innvilget støtte.
• Elverum menighetsråd har fått 92.000 kroner til å vise teatermonologen Evangeliet etter Jesus, himmelens dronning i Sand og Elverum kirke.
• Teater Innlandet viser stykket ved domkirkeruinene på Hamar i september, som en del av festivalen Politisk korrekt. Regionteateret er initiativtager til prosjektet.
• Stykket er skrevet av dramatiker Jo Clifford, en av Skottlands sentrale dramatikere. Prest og forfatter Elisabeth Thorsen har oversatt dramaet til norsk.

Kilder: Kulturdepartementet, Den norske kirke, Teater Innlandet

---