Religion

Nye tall: 24 trossamfunn oppga at de mottok penger fra utlandet i fjor

UTENLANDSFINANSIERING: 24 av nesten 700 trossamfunn oppga at de i fjor mottok 50.000 kroner eller mer fra utlandet, viser ei sammenstilling fra Statsforvalteren. – Lite grunn til bekymring for innblanding av autoritære stater, sier Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

– Svarene synliggjør at pengestøtte til trossamfunn fra totalitære stater ikke er et utstrakt problem, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Etter at den nye loven om tros- og livssynssamfunn trådte i kraft i fjor, har alle trossamfunn som mottar tilskudd fra staten vært nødt til å svare på om de har mottatt mer enn 50.000 kroner i pengegaver fra utlandet når de har søkt om tilskudd fra Statsforvalteren.

Vårt Land har fått innsyn i en oversikt over hvilke trossamfunn som oppgir at de i 2021 mottok bidrag fra utlandet i denne størrelsesordenen. Sammenstillinga er utarbeida av Statsforvalterenes fellestjenester og tar utgangspunkt i trossamfunnenes egne årsrapporter.

Av 696 trossamfunn svarte 24 «ja» på spørsmålet. 12 av disse er kristne trossamfunn, åtte er muslimske, ett er jødisk og ett buddhistisk. I tillegg har også Jehovas vitner og Nordens Paganister bekrefta at de har mottatt pengestøtte fra utenlandske givere.

To av organisasjonene, Det albanske kultur- og trossamfunn i Norge og Det muslimske kultursenteret i Risør, hevder overfor Vårt Land at de ikke mottok støtte fra utlandet i fjor, og mener at de må ha blitt ført opp på lista ved en feil.

Vårt Land har vært i kontakt med Statsforvalteren i Agder og Oslo og Viken, som bekrefter at trossamfunnene har oppgitt dette i fjorårets årsrapporter. De opplyser imidlertid om at bidragene ikke er oppgitt i trossamfunnenes årsregnskap, og åpner for at svarene er oppgitt ved en feiltagelse.

Kan miste statsstøtte

I sammenstillinga kommer det ikke fram hvilke land trossamfunnene har mottatt støtte fra, ei heller hvilke beløp det er snakk om. Men at «kun» 24 trossamfunn har svart bekreftende på spørsmålet, viser at pengestøtte fra autoritære stater er ei minimal problemstilling, mener generalsekretæren i STL.

PRISVINNER: – STL er et uenighetsfellesskap, men sammen kjemper vi for det livssynsåpne samfunnet, sier generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys som mottar årets Ikkevoldspris.

– Hvis man ser nærmere på lista over trossamfunn, kan man også lett gjette hvor pengene kommer fra. For eksempel er det nærliggende å tro at Den islandske kirke får penger fra Island. Det er ikke akkurat et land man trenger bekymre seg for at skal blande seg inn i indre anliggende i Norge.

I den nye forskriften kommer det også fram at trossamfunn nå kan nektes statsstøtte dersom de mottar støtte fra land som ikke respekterer tros- og livssynsfriheten.

Selv om det trolig er få trossamfunn som rammes av lovparagrafen, har den en viktig symboleffekt, mener Joys.

– Den er ei tydelig melding om at man ikke ønsker finansiering av trossamfunn fra autoritære stater, noe mange av våre trossamfunn uttrykt forståelse for.

---

Lov om tros- og livssynssamfunn

  • Ble vedtatt i 2020, og trådte i kraft fra 1. januar i fjor.
  • Åpner for at «tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd».
  • I forskriften som følger loven, trossamfunnsforskriften, står det at organisasjonene «i note til regnskapet skal opplyse om hvilke utland det er mottatt bidrag fra når summen av alle slike bidrag fra fysiske og juridiske personer i landet er 50 000 norske kroner eller mer i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om summen av bidragene fra hvert land».
  • Videre står det at dersom statsforvalteren blir «kjent med opplysninger som kan gi grunnlag for å nekte tilskudd […] skal Statsforvalteren vurdere behovet for å gjøre nærmere undersøkelser».

---

Paradoksalt

Joys har tidligere uttrykt skepsis til enkelte aspekter forskriften. For eksempel synes hun det er paradoksalt at Norge handler med land som Saudi-Arabia samtidig som tros- og livssynssamfunn ikke skal kunne motta større pengebeløp fra dem. Det står hun fortsatt ved.

Hun synes heller ikke loven er vanntett. Trossamfunnsloven §6 andre ledd lyder: «Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd».

Med denne ordlyden vil trossamfunn trolig kunne motta bidrag fra privatpersoner i totalitære stater, mener hun.

Det var en allmenn forståelse fra alle parter om at dette skal praktiseres strengt, og det forventer vi også at det skal gjøre

—  Himanshu Gulati, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Klare forventninger

Da den nye trossamfunnsloven ble vedtatt i 2020 var Fremskrittspartiet en pådriver for å få på plass denne bestemmelsen. Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Himanshu Gulati var sentral i dette arbeidet. Til Vårt Land forteller han at dette lenge har vært en viktig kampsak for partiet:

– Det var vi som pressa paragrafen gjennom i Stortinget. Det var fordi vi overhodet ikke kan se noen grunn til at autoritære stater skal få sponse norske trossamfunn, eller ha noen som helst påvirkning på norsk trosliv, når de selv ikke respekterer tros- og livssynsfriheten.

Himanshu Gulati skal leie Israels venner dei neste to åra.
Foto: Terje Bendiksby / NTB / NPK

Han har ei klar forventning om at regjeringa nå vil gå igjennom hvilke land bidragene kommer fra og hvilke summer det er snakk om. Dersom det viser seg at pengene kommer fra land som ikke respekterer religionsfriheten, er han klar på at det må resultere i at trossamfunnene mister statelige tilskudd.

– I loven står det at organisasjonene kan nektes tilskudd. Det går altså ikke noen automatikk i dette. Hva må til for at trossamfunnene skal miste støtte?

– I forarbeidene kommer det klart fram at dette er ment som «skal». Det var en allmenn forståelse fra alle parter om at dette skal praktiseres strengt, og det forventer vi også at det skal gjøre.

At det i loven likevel er formulert som «kan» er kun for å ha en sikkerhetsventil, sier Gulati, i tilfeller det er særlig tungtveiende årsaker som taler imot bortfall av statsstøtte.

Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion