«I løpet av det siste århundret har viktige vitenskapelige oppdagelser utfordret vitenskapsbasert ateisme på en dramatisk måte».
Det skriver forfatter Stephen C. Meyer i et innlegg som ble publisert i det amerikanske magasinet Newsweek tidligere i juli.
Innlegget, som har tittelen «Hvordan vitenskapen sluttet å støtte ateister og begynte å peke tilbake på Gud», tar for seg tre vitenskapelige oppdagelser som Meyer mener har flyttet tendensen fra «vitenskapsateisme» til at det nå er gudsfokusert vitenskap som er i vinden.
Ben David Normann har en doktorgrad i matematisk kosmologi og har tidligere jobbet i den kristne organisasjonen Laget. Han kjenner seg ikke igjen i Meyers påstand om at vitenskapen har blitt mer positiv til gudstro den siste tida.
– Det kan nok variere, men jeg har ikke noe inntrykk av det, sier han til Vårt Land.
Normann lurer på om Meyer muligens sikter til at de såkalte «verste ateistopprørene» har stilnet noe med årene, men sier at Meyers påstand for øvrig ikke minner om hans erfaring.
– I mine miljøer, selv om det også er stor vekt av troende mennesker vil oppsummeringa være at vitenskapsmiljøet er forholdsvis ateistisk.
Også Atle Ottesen Søvik synes det er vanskelig å trekke samme konklusjon som Meyer gjør i tittelen.
– Jeg ville heller sagt at det åpner seg mer for ulike tankeganger og diskusjoner når det er mye som er uvisst.
Søvik er professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole og arbeider spesielt med tema som Guds eksistens, naturvitenskap, teknologi og etikk.
Til tross for at han ikke er enig med Meyer på alle punkter, forteller Søvik at han setter pris på at folk kan få øynene opp for at naturvitenskapen ikke nødvendigvis «spiser opp» tanken om en gud. Han mener også det er flere argumenter som kunne vært med i Meyers innlegg.
Argumenterer for en skaper
De tre oppdagelsene Stephen C. Meyer nevner som vesentlige for at vinden har snudd, er oppdagelsen av at universet har en begynnelse, at de fysiske lovene i universet er «fininnstilt» og at molekylærbiologiske undersøkelser viser at kodingen av arvestoffet (DNA) oppfører seg som dataprogrammer.
Ut ifra disse argumentene trekker Meyer konklusjonen om at det må finnes en skaper som har skapt verden, fininnstilt de fysiske lovene og «programmert» skapningenes arvestoff.
Normann forklarer at disse argumentene er relativt godt kjente i de kristne apologetikk-kretsene, men mener samtidig man burde være varsomme med å trekke den samme konklusjonen som Meyer gjør.
– Som kristen fysiker er jeg jo enig i at Gud finnes, men jeg ville nok ikke skrevet en teksten slik. Jeg ville vært forsiktig med å si at fordi vi har funnet ut at universet har en begynnelse, betyr det at det må finnes en gud.
Kosmologen trekker frem at Lemâtre, mannen som gjorde selve Big Bang-oppdagelsen, altså at universet hadde en konkret begynnelse, var en katolsk prest.
Selv om det Lemâtre hadde oppdaget stemte overens med det han kunne lese om i 1. Mosebok 1,1 – at Gud skapte verden ut av ingenting – avsto han fra å trekke den konklusjonen.
Hvis man tror at Gud har skrevet DNA-koden vår og mikrojusterer cellene våre, kan vi jo lure på hvorfor det er så mange «stavefeil»
— Atle Ottesen Søvik
– Han mente at det aldri var meninga for Gud å åpenbare for oss det som vi selv kunne finne ut av, forklarer Normann og legger til:
– Den guden vi tror på er ikke avhengig av at vi finner universets begynnelse for at vi skal tro på ham.
Fremmer teorien om intelligent design
Atle Ottesen Søvik mener det er stor forskjell på de to første og det siste argumentet Meyer trekker frem i innlegget sitt. Søvik mener det siste argumentet er langt mer kontroversielt enn de foregående og viser at Meyer er tilhenger av teorien om «intelligent design».
Stephen C. Meyer er direktør ved institusjonen Discovery Institute som arbeider med å fremme denne teorien. Den hevder at verden er satt sammen med et formål, og ikke gjennom evolusjon, slik Charles Darwin hevder i sin evolusjonsteori.
---
Intelligent design
- Teorien om intelligent design bygger på en oppfatning av at verden ikke har blitt til ved evolusjon, slik Darwin påstår, men som resultat av en intelligent årsak.
- Tilhengerne av intelligent design sier de baserer seg på vitenskapelige kilder og ikke religiøse autoriteter. Dermed er det ikke det samme som kreasjonisme.
- Discovery Institute i USA og BioCosmos i Norge er viktige pådrivere for teorien.
---
Teorien sier at naturen er så finstemt at verden ikke kan ha blitt til gjennom tilfeldige mutasjoner, men derimot må være et resultat av ingeniørkunst.
Vanskeligere å løse «det ondes problem»
I Norge har blant andre stiftelsen BioCosmos vært en pådriver for å spre teorien om intelligent design.
[ Fysikkprofessoren greide ikke tro på legemets oppstandelse. Så leste han Paulus ]
– Hvis man tror at Gud har skrevet DNA-koden vår og mikrojusterer cellene våre, kan vi jo lure på hvorfor det er så mange «stavefeil», sier Atle Ottesen Søvik og sikter til at det kan bli enda vanskeligere å forklare hvorfor det finnes sykdom og lidelse i verden.
Det er en del av den større problemstillingen som kalles «det ondes problem».
– Hva gjør det med troverdigheten til innlegget at forfatteren trekker inn et intelligent design-argument?
– Jeg tror de fleste lesere forstår at det er påstander som må stå for forfatterens regning. Om enn det tredje punktet er mer kontroversielt enn de to første, er alle tre kontroversielle uansett, sier Søvik.
