Religion

– Tusenårsmarkeringen er blitt et speil av nåtidens verdier

TRO OG ARV: Professor Eivor Andersen Oftestad etterlyser fortellingen om Olav den hellige og kristentroen i plattformen til tusenårsmarkeringen i 2030.

– Tusenårsmarkeringen er blitt et speil, og hva ser vi i det? Jo, oss selv og nåtidens verdier, sier professor og forfatter Eivor Andersen Oftestad.

Når Nasjonaljubileet går av stabelen i 2030 markerer det at tusen år har gått siden slaget på Stiklestad. Det er en feiring av at «Norge har bestått som rike i 1000 år!», står det i jubileumsplattformen.

I et innlegg i Vårt Land fredag problematiserer Oftestad Andersen verdigrunnlaget for nasjonaljubileet, som er oppsummert i de fem stikkordene fellesskap, verdier, identitet, arv og fornyelse. Andersen Oftestad spør hvor fortellingen om Olav den hellige og kristentroen har blitt av.

– Slik 2030-jubileet blir rigget nå, så kan man spørre hva som er hensikten med å kalle det jubileum. Det er snarere en statlig initiert feiring av egne politisk vedtatte verdier, oppsummert i mangfold, uenighetsfellesskap og FNs bærekraftsmål, skriver hun.

For lite kristendom

– Ved å løfte frem abstrakte verdier, som kan fylles med det vi vil til enhver tid, blir markeringen historieløs og forutsigbar, sier Oftestad Andersen.

Hun mener at feiringen blir for lite utfordrende og skulle ønske kristendommen fikk en tydeligere plass i markeringen.

Tidligere i sommer skrev Vårt Land om Christian Lomsdalen, leder for Human-Etisk Forbund, sin bekymring for at kristendommen blir altoverskyggende under tusenårsmarkeringen. Til det svarer Andersen Oftestad at han mest sannsynlig ikke har noe å bekymre seg for:

– Slik det ser ut nå så er det nok ingen fare for at kristendommen skal ta all plass, heller tvert imot.

---

Feiring i stort format

  • Slaget ved Stiklestad i 1030 anses som en milepæl for innføring av kristendom i Norge.
  • Kong Olav Haraldsson falt i slaget og ble senere erklært som helgen. Hendelsen fikk stor betydning for Norges utvikling.
  • En rekke aktører er i gang med å forberede seg på et stort nasjonaljubileum i 2030.

---

Ikke enig i alt

Kirkehistoriker Hallgeir Elstad synes at Andersen Oftestad har vesentlige poeng, men han er ikke enig i alt hun peker på ved 2030-jubileet.

– Det blir å sette det veldig på spissen. Den grunnleggende historiske linjen til 1030 ligger fast, og flere av verdiene som nevnes i jubileumsplattformen er gode anledninger til å snakke om kristne verdier og den kristne arven, sier Elstad.

Han er likevel enig med Andersen Oftestad i at det kan virke som at det søkes etter å finne noe annet enn kristendommen som en fellesnevner for jubileet, både av de som har ansvar for jubileet og i samfunnet for øvrig.

– Vi er ikke lenger et monokulturelt samfunn. Kristendommen kan ikke lenger fungere som et samfunnsmessig lim som det gjorde ved jubileet i 1930, nå løftes mangfoldet fram som det sentrale. I dette perspektivet har Andersen Oftestad rett i at kristendommen har blitt problematisk, sier Elstad.

Han mener at det er Den norske kirke og andre kirkesamfunn i Norge sitt ansvar å sette søkelys på den kristne tradisjon og de kristne verdienes viktighet i forbindelse med jubileet.

Hallgeir Elstad (født 19. desember 1964) er ordinert prest og professor ved Det teologiske fakultet (dr. theol.) ved Universitetet i Oslo.

Ved å løfte frem abstrakte verdier, som kan fylles med det vi vil til enhver tid, blir markeringen historieløs og forutsigbar

—  Eivor Andersen Oftestad

Kalt til å være motkultur

Under fredagens Olsok-feiring i Den katolske kirke i Trondheim holdt Andersen Oftestad et foredrag med tittelen «Når troen blir kulturarv».

– Hva mener du med at troen har blitt kulturarv?

– Hvis kirken blir sekularisert på samtidens premisser blir den fort redusert til kulturarv. En arv er noe som etterlates etter noen som er død. Kristendommen er kalt til å være en motkultur. Kirken skal ikke være premissleverandør for verdiene i samfunnet vårt, men feire kirkens budskap, nemlig seieren over døden.

Oftestad Andersen understreker at hun mener det sekulære samfunnet må få feire Nasjonaljubileet slik samfunnet vil, og at det bare bør tydeliggjøre for kirken at den må spørre seg om hva kirkens kall er.

– Hvilket kall har kirken nå, og hvordan kan den løfte frem håp? Det er mer spennende, mener hun.


Julie Horpestad

Julie Horpestad

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion