Religion

Dyrere å dø om man skal kremeres: – Diskriminerende

BEGRAVELSER: Kistegravlegging er gratis, men kremasjon koster opp til 8.000 kroner. I praksis er det derfor dyrere å dø om du er sikh, hindu eller thai-buddhist. – Slår veldig negativt ut, kommenterer direktør i Buddhistforeningen.

Tidligere denne måneden skrev Vårt Land at gravplassene fylles opp samtidig som det kommer en forventet økning av døde. En av løsningene vil være mer kremasjon og mindre kistegravlegging, mener KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. De mener det ville vært både samfunnsøkonomisk gagnlig og mer rettferdig.

Men loven jobber imot.

Gravplasslovens paragraf 10 sier at kistegravlegging skal være gratis, mens kommuner fortsatt kan kreve avgift for kremasjon. Tre av fire kommuner krever i dag denne avgiften, som kan være på en sum opp mot 8.000 kroner. Samtidig ligger prosentandelen som velger kremasjon i Norge på 46 prosent.

Saken ble diskutert på Dagsnytt 18 fredag.

For mange er kiste eller kremasjon et valg, men slik er det ikke for alle. I flere religioner er kremasjon eneste alternativ.

– Slår negativt ut

– Det bør være likt for alle når vi lever i et likestilt land. Det burde være det samme for alle religioner, sier Palvinder Singh til Vårt Land. Han er forstander i en sikh-menighet i Oslo.

Singh mener avgiften er diskriminerende, for som sikh er kremasjon eneste mulighet.

Palvinder Singh avbildet ved Hasle.

Også Egil Lothe i Buddhistforbundet kommenterer problemet.

– Dette er nyttig informasjon. For særlig thai-buddhister, hvor kremasjon er viktig, slår dette veldig negativt ut.

Problematikken angår også hinduer i Norge.

25års-jubileum STL

Avskaffet i flere kommuner

I Oslo kommune ble kremasjonsavgiften avskaffet i 2016. Den gang mente byrådet at avgiften var «diskriminerende» og at fjerningen kom på «overtid».

I en sak i Aftenposten ble fjerningen av avgiften beskrevet som et viktig grep for en flerkulturell og flerreligiøs by. Den hadde også bred enighet i bystyret. Byråd Rina Mariann Hansen (Ap) var den gang klar på at Stortinget burde se videre på saken nasjonalt, men avgiftene lever likevel i dag videre i tre av fire norske kommuner.

Dette gjelder imidlertid ikke store norske byer som blant annet Stavanger, Tromsø og Kristiansand. I Bergen har avgiften aldri eksistert.

– Åpen, men kommunene må kompenseres

– Dersom vi skal gjøre noe med kremasjonsavgiften må kommunesektoren kompenseres for inntektstapene. Det er ikke noe som regjeringen til nå har diskutert, svarer tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) når hun blir konfrontert med problematikken av Vårt Land.

– Finnes det gode prinsipielle argumenter for å forskjellsbehandle disse to formene for gravlegging?

– Nei, i dag gjør det kanskje ikke det lenger. Vi sørget derfor for å likestille gravferdsformene juridisk i fjor. Økonomisk er det likevel fremdeles en forskjell, blant annet fordi det i mange kommuner ikke er mulig å avvikle denne inntekten uten kompensasjon.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) vil ha oversikt over talet på barn i barnevernet med alvorleg psykisk sjukdom og kva som kan gjerast for dei. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB / NPK

– For flere religioner og livssyn oppleves dette som forskjellsbehandling.

– Jeg ser at det å gi kommunene mulighet til å kreve kremasjonsavgift prinsipielt sett kan få konsekvenser for de som av religiøse grunner ikke har noe valg mellom kistegravlegging og kremasjon, men departementet har ikke, etter hva jeg er kjent med, fått forespørsel fra trossamfunn eller Samarbeidsrådet for tros- og livssyn som har pekt på at dette er forskjellsbehandling.

Ministeren utdyper:

– Jeg er likevel åpen for at det på sikt må vurderes å sikre økonomisk likebehandling av kistegravlegging og kremasjon. Regjeringen har til nå ikke diskutert eller prioritert å kompensere kommunene for denne avgiften. Dette har heller ikke blitt tatt opp av Stortinget eller fra tros- og livssynssamfunnene selv. Men jeg ser at avgiften kan ha utilsiktede konsekvenser og kan ramme enkelte trossamfunn på en urettferdig måte.

Jeg er åpen for at det på sikt må vurderes å sikre økonomisk likebehandling av kistegravlegging og kremasjon

—  Kjersti Toppe (Sp), tro- og livssynsminister

– Et offentlig ansvar

Ingrid Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL), bekrefter at organisasjonen ikke har tatt opp problematikken med departementet. Hun forteller imidlertid at STL pekte på problematikken i et høringssvar om gravferdsloven i 2021.

– Vi har en mangfoldig befolkning. Vi mener derfor det er viktig at man liberaliser gravferdsloven. For mange religioner er kremasjon det eneste alternativet, sier Joys, som mener det er på på tide at man nå ser ordentlig på denne problematikken:

– Å legge til rette for at gravferd kan skje i overensstemmelse med den enkeltes tro eller livssyn, er et offentlig ansvar, legger hun til.

Randi Moskvil Letmolie

– Samfunnsøkonomisk klokt

– Det er ingen grunn til at disse skal måtte betale for å ha en gravleggingsform som i de fleste tilfeller sparer samfunnet for penger, kommenterer Randi Moskvil Letmolie på Toppes uttalelser.

Hun er avdelingsdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, som har engasjert seg i saken.

– Å likestille kistegravlegging og kremasjon er samfunnsøkonomisk klokt, sparer verdifull matjord og gir mer likebehandling mellom religioner, så vi er glade for at Kjersti Toppe åpner for å vurdere en lovendring.

Hun mener en likestilling av gravleggingsformene vil være viktig i møte med framtidens behov.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Magne Staurland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion