Gravplassene fylles opp: Ber kommuner om å droppe kremasjonsavgift

Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil det i 2060 dø femti prosent flere mennesker per år enn det gjør i Norge i dag. Samtidig begynner mange av gravplassene å fylle seg opp, som NRK meldte i forrige uke.

Lenge har kremasjon, med følgende urnenedsetting, blitt løftet frem som et alternativ til kistegravlegging, som har vært tradisjonen i Norge. De to formene burde være likestilte, ifølge NOUen «Lik og likskap» fra 2014. Åtte år senere er dette ikke tilfelle, ifølge KA Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter.

– Men det skulle vi ønske at det var, sier direktør Randi Moskvil Letmolie.

Hun sier at koronapandemien har blitt en påminner om hvor viktig det er å øke beredskapen for gravplasser.

– Selv om det ikke ble så mange døde i Norge, kan håndteringa av massedødsfallene i Italia vise oss at det er noe vi er nødt til å ha beredskap for også her i Norge.

Krever gebyr

Gravplasslovens paragraf 10 sier at kistegravlegging skal være gratis, mens det fremdeles er mulig å kreve egenandel for kremering. For at de to alternativene burde bli likestilte, må kommunene ta grep, ifølge Letmolie.

– Det innebærer at de kommunene som tar avgift i dag, fjerner den, noe som igjen handler om økonomi, forklarer hun.

Anne-Margrethe Brøndelsmø i Norsk Krematoriestiftelse mener avgiften kan virke avskrekkende på nordmenn.

– Det er nærliggende å tro at folk velger vekk kremasjon på grunn av den økonomiske kostnaden, sier hun.

Lang reisevei

Brøndelsmo er til vanlig leder for Alfaset krematorium, ett av 26 krematorier i Norge (se kart). At det ikke er flere krematorier, fører til det Brøndelsmo mener kan være et annet avskrekkende element:

– De lange transportetappene for å få utført gravferden kan spille inn på hva som velges.

At lange transportetapper kan være en innvirkende faktor til at flere velger vekk kremasjon, kan forklare hvorfor kremasjonsandelen er høyere i byene.

Letmolie i KA kan ikke svare på om hvor stor pågang det er i krematoriene.

– Hvor folk bor er noe som endrer seg hele tida, så da kan det eksempelvis være god plass på landet mens det er dårlig plass i byen, sier hun.

Vi skulle ønsket at de to gravferdsformene var likestilte. Det innebærer at de kommunene som i dag tar avgift fjerner den

—  Randi Moskvil Letmolie

[ Artisten lager musikk basert på tekstene han skrev i en personlig troskrise ]

Få miljøundersøkelser

Kremasjon sees gjerne som et mer miljøvennlig alternativ til kistegravlegging. I 2002 kom Forskrift om utslipp fra krematorier som vedtok hvor stort utslipp hvert krematorium tillates å ha. De mest kritiske utslippene fra krematoriene kommer typisk fra kvikksølvbaserte amalgantannfyllinger.

Siden da har det ikke vært gjort undersøkelser av hvor store utslipp krematoriene faktisk har. Brøndelsmo etterlyser en ny undersøkelse.

– Det kan for eksempel være på sin plass å se om det slippes ut like mye kvikksølv nå som den gang, for det er færre som har amalgamtannfyllinger nå til dags, forklarer hun.

Brøndelsmo tar til orde for å studere hele miljøbidraget hos de to gravferdsformene, hvor det også tas hensyn til vern av matjord, utslipp, at varmen fra krematorier kan gjenvinnes og at metallimplantater kan bli til nye metallprodukter hvis kroppen kremeres.

---

Krematorium

• Bygning hvor likbrenning foregår.
• Består vanligvis av bisettelseshall, rom for presten, slektningrom, kontor, kistehall, samt teknisk avdeling med kremasjonsovn.
• På det meste var det 39 krematorier i Norge, men flere ble nedlagt som følge av utslippsforskriften fra 2002.
• Nå finnes det 26 krematorier i Norge.

Kilder: Store Norske Leksikon og Gravplassforeningen

---

Krav til jorda

Kommunene har krav på seg til å holde av gravplass til minst 3 prosent av befolkninga.

– Gravplassene jobber for utviding slik at de kan dekke behovet som kommer i framtida. Det beste er å utnytte de arealene vi allerede har, men det er kanskje ikke nok, sier Inghild Økland. Hun er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Dersom en gravplass har god nedbryting, vil graver kunne gjenbrukes etter noen tiår. Da kreves det god lufting og vanndrenering i jorda.

– Hvilke naturkonsekvenser kan det få om stadig flere grøntområder blir omgjort til gravplasser?

– Det krever arealer, så det vil enten gå på bekostning av jordbruk, skog eller andre naturtyper, da disse erstattes med konstruerte grøntanlegg, sier Økland.

Økland forklarer at det som oftest er sand som oppfyller kravene til god gravplassjord. I tillegg til sanda bør det være et visst innslag av fint stoff i sanda, slik at bakteriene som skal sørge for nedbrytinga har gode leveforhold.

[ Gravferdsskikk avkriminalisert – står klare til å åpne den første urneveggen ]