Hovedsalen på Scandic hotell Fornebu er fullstappet av 240 lyttende mennesker denne fredagen. På scenen sitter tre gjester Areopagos har invitert med inn til sin sommerfestival for å snakke om tro og kropp, blant dem Marit Slagsvold, prest, forfatter og kone til statsminister Jonas Gahr Støre.
– Kroppen er helt avgjørende for veien til sannhet, sier Slagsvold, som mener kirken må bringe kroppen på bane.
– Det å forstå troen ved å bruke hodet, å skrive, å vise til dogmer og teorier, har vært helt nødvendig. Men nå går vi inn i en tid hvor kropp og følelser hører med, og stadig flere blir interessert i det, sier hun og legger til:
– Mennesker i dag er så kyndige på seg selv, så de ville ikke sittet på en benk og høre på noen som står der og snakker om noe som skjedde for 2000 år siden, eller noe som skal skje om lenge. De vil være med å kjenne det i kroppen, og de pugger hinduistiske regler uten å forstå hva det er, men det er noe med den utforsking, undringen og praksisen jeg tenker er en del av brodden for disse menneskene.

– Jeg kjenner folk som løper opp kirketrappene og som gjerne vil gå inn. Men så lukkes døren også kjenner de at det blir for massivt, fjernt og for lite involvering, fortsetter Slagsvold, fra scenen.
Det er grunnen til at flere nye og interesserte har tatt turen til Fornebu i dag, mener generalsekretær i Areopagos Silje Kvamme Bjørndal.
– Det er mange som er her for første gang. De stiller spørsmål om hva Areopagos egentlig er. Også er det flere som særlig synes temaene om tro og kropp virker interessante, sier hun.
For første gang
Innimellom barbeinte føtter og kalde kaffekopper på teppegulvet, sitter Inger Koppervik og Astrid Melås Sandnes. Det er både første gang de møter hverandre og første gang de befinner seg på Areopagos’ sommerfestival.
– Trosperspektivet kan utvide seg til å ta inn nye perspektiver og nye impulser ved å se på hele verden og alt som Gud som en helhet, i stedet for at man finner seg en liten firkanta boks. Det synes jeg er spennende, sier Koppervik.

[ Østlig yoga puster nytt liv i tilnærmingen til Gud ]
Koblingen mellom kropp, tro og sinn var det som tiltrakk Koppervik, da hun så presten Sunniva Gylver dele festivalprogrammet på Facebook, hvor blant annet Bønn i bevegelse og treningsformen Tai Chi stod oppført.
– At man utøver troen praktisk og inkluderer hele vesenet – ved ikke bare å sitte i ro – er noe jeg tror på, sier Koppervik.
For Sandnes sin del er hun her til dels på grunn av jobben som diakon, og til dels fordi tematikken pirret hennes nysgjerrighet.
– Jeg driver smått og blir kjent med Areopagos, og opplever at de er sårt et tiltrengt pusterom, en slags oase for mennesker som trenger en åpenhet for å nærme seg kristen tro, som trenger at det nettopp ikke er disse trange boksene, sier hun.
[ Stor oversikt: Dette er sommerens kristne stevner ]
Sandnes understreker festivalen tema: Søke sannhet sammen
– Å ikke komme sammen med ferdigtygde svar, men at man får lov til å være på vei og i prosess, synes jeg er nydelig. Særlig når man er vokst opp i en bestemt kristen tradisjon. Da er det godt å kjenne at her er det fritt, sier hun, mens Koppervik nikker og tilføyer:
– Vi mennesker er så forskjellige og unike. Hvis vi skal dyrke det unike som vi hele tiden setter ord på i kristen sammenheng, må vi få lov til å utøve tro på forskjellige måter. Noen får gåsehud av sang, mens andre av yoga. Det ene er ikke mer Gud enn det andre. At man er mer åpen for individualitet og uttrykke troen sin og finne den. Det tror jeg er veien å gå, sier hun.

[ Masud Gharahkhani (Ap) roser kirken for å ta et oppgjør med egen diskriminerende historie ]
Starter opp eget sorgarbeid for ungdom
At Sandnes som diakon er her dels på grunn av jobb, handler om at hun ønsker å starte opp et sorgarbeid for ungdom. Torsdagens program handlet om død, sorg og savn, hvor Noah Gylver fortalte om hvordan han fant støtte ved å bearbeide sorg i vennene sine. Sandnes ser her potensial i å ta med lærdommen fra Gylvers fortelling inn i eget sorgarbeid.
– Nå driver jeg et lavterskel samtaletilbud for ungdom, hvor jeg treffer mange forskjellige ungdom, som ikke bare bærer en sorg, men som også baler med ulike typer utfordringer. Postpandemien går i spiseforstyrrelser, selvskading og ensomhet. Der prøver jeg å trekke kropp inn, og det er også grunnen til at jeg er her i dag, sier hun, og legger til.
– Vi trenger å forstå hvordan kroppene våre henger sammen med tanker og følelser, hvordan å lære gode praksiser og styrke balansen mellom det hele. Jeg brenner for at ungdom skal bli møtt og lære noen verktøy de kan bruke i sin hverdag. Det har jeg begynt å snuse på.

[ Utsatte film på grunn av masseskytingen i Oslo ]
– Vi mangler språket
Generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal er i dag en populær dame, som Vårt Land røsker tak i for å få en kort samtale med. Hun er entusiastisk over hvor mange som viser interesse for Areopagos og sommerfestivalen i år. Hun mener kirken, over lengre tid, har problematisert og underkommunisert koblingen mellom kropp og tro.
– Areopagos er en bevegelse som er opptatt av helhet, en helhetlig tilnærming til livet og troen. Vi har snakket for lite i kristne sammenhenger om kropp og tro, og det kommer nettopp frem i samtalene. Det å ikke være koblet på kroppen er så gjenkjennelig, spesielt i min generasjon og oppover, sier hun.
– Er det i endring?
– Jeg tror vi, og særlig den yngre generasjonen, er blitt flinkere til å være bevisst på kropp, fordi de blir mer utfordret på det. Men selv om nye generasjoner er mer bevisst på følelser og kropp, mangler det fortsatt språk. Det er noe vi trenger, sier hun.
