Kritiserer Misjonssambandets interne kontrollorgan: – Har gått utover sitt mandat

– Måten kontrollkomiteen har gått fram på, har forsterket spenningene som har vært i organisasjonen en tid, mener Lars Gaute Jøssang, professor i samfunnsfag ved NLA Høgskolen Bergen og tidligere hovedstyreformann i Misjonssambandet.

Han har fulgt nøye med på uroen som har utspilt seg i Misjonssambandet de to siste årene, hvor kritikk av toppledelsens håndtering av varsler har stått sentralt. Jøssang mener det er flere eksempler på at kontrollkomiteen har gått utover sitt mandat, og da særlig i varslingssakene.

– Jeg mener kontrollkomiteen de siste to årene har gått fra å være en teknisk kontrollør til å bli en politisk aktør, sier han.

---

Kontrollkomiteen

• Ifølge vedtektene er kontrollkomiteens hovedoppgave å påse at hovedstyrets forvaltning er i samsvar med Misjonssambandets grunnregler og generalforsamlingens vedtak.
• Hvert tredje år legger komiteen fram sin vurdering i form av en skriftlig rapport. Det skjer i forkant av generalforsamlingen, som er Misjonssambandets høyeste myndighet og som behandler rapporten.
• Generalforsamlingen vedtar vedtektene til kontrollkomiteen.

Kilde: nlm.no

---

Kom med forslag til forbedringer

Det første eksemplet Jøssang trekker fram, er fra august 2020. I et leserinnlegg i Vårt Land og Dagen ble det kjent at kontrollkomiteen hadde mottatt et omfattende varsel om maktmisbruk i organisasjonen. Varselet inneholdt ti ulike saker som tidligere skal ha blitt behandlet i Misjonssambandet, men som varslerne mente ikke hadde fått en god nok behandling.

Komiteen har vært tydelig på at den ikke er et ankeorgan. De har også understreket at det ikke er komiteens oppgave å gjøre en ny vurdering av utfallet av varslingsakene.

Siden det dreide seg om «kritikkverdige forhold» – og ved å støtte seg til §6 i vedtektene, valgte den likevel på selvstendig grunnlag å undersøke om det var hold i varslernes påstander om mangelfull saksbehandling.

I den aktuelle paragrafen, heter det: «Dersom kontrollkomiteen mener det er behov for å reise spørsmål eller komme med kommentarer til behandlingsmåten av saker, gjøres hovedstyret fortløpende kjent med dette.»

Funnene fra komiteens arbeid ble siden offentliggjort i en rapport, hvor det kom fram at de har avdekket svakheter i behandlingen av varslinger. Den kom også med en rekke forslag til forbedringer til hovedstyret.

[ Intern rapport avdekker svakheter i NLMs håndtering av varsler ]

– Griper inn på utilbørlig måte

Jøssang mener kontrollkomiteen for så vidt kan ha gode grunner til å vurdere håndteringen av varsler.

– Og løsningene den foreslår kan også ha mye for seg. Imidlertid er det substansielle innholdet ikke poenget her. Det springende punktet går på om dette er en oppgave som kontrollkomiteen skal initiere og ha.

«Nei», er hans klare svar på det.

– For kontrollkomiteen ville det vært naturlig å informere hovedstyret om at de hadde mottatt varslingene og opplyst dem om innholdet med tanke på videre oppfølging. Men her velger altså komiteen å gjøre egne undersøkelser. Da griper den inn i myndighetsområdet til både hovedstyret og administrasjonen på en utilbørlig måte. Når komiteen blir saksbehandler, svekkes både autoriteten og handlingsrommet til de nevnte instansene.

At kontrollkomiteen også kommer med løsninger til hovedstyret, og attpåtil offentliggjør dem i en rapport, gjør ikke ting enklere.

– Da binder den nærmest opp både hovedstyret og administrasjonen, og det kan umulig være en oppgave for komiteen.

[ Espen Ottosen om Åsland-exit: – Har vært bekymret for at han skulle bli presset ut ]

– Tilbakeskuende rolle

Tidligere denne måneden publiserte kontrollkomiteen sin obligatoriske treårsrapport før generalforsamlingen. Også i den kommer de med konkrete forslag for å styrke organisasjonens behandling av varslinger.

Jøssang synes at dette er nok et eksempel på at komiteen beveger seg på tynn is, konstitusjonelt sett.

– Jeg tenker en kontrollkomité primært skal ha en tilbakeskuende rolle og se på hva som er gjort på det mer formelle planet. I dette tilfellet har de kommet med forslag og lagt føringer mens prosesser pågår. Dermed går de inn i en rolle som gjør at de kan påvirke hva som skjer med alle praktiske og prinsipielle konsekvenser det har.

Mai-Brit Vegge er uenig i at kontrollkomiteen har gått utover sitt mandat i sin håndtering av spenningene i organisasjonen. Hun er styreleder i Misjonssambandets region øst, men uttaler seg i denne saken som privatperson.

– Kontrollkomiteen er ikke bare en teknisk tilbakeskuende komité. Den har alltid kommet med forslag til ulike tiltak og føringer, for eksempel med hensyn til økonomi, sier hun, og viser til at årets rapport også inneholder klare anbefalinger om blant annet gjeldsutvikling.

Også på det økonomiske området er organisasjonen i en stadig prosess, påpeker hun.

– Hvis kontrollkomiteen ikke hadde gitt en kommentar og vurdert konflikthåndteringen i organisasjonen, selv om den er i prosess, hadde komiteen blitt kritisert for det, mener Vegge.

[ Tidligere NLM-topp mener Åsland-avgang kan gi ro: – Kan være en start ]

Ba de hovedstyre om å bytte ut ledelsen?

Kontrollkomiteens skriver i sin siste rapport at de overfor hovedstyret har understreket «dets ansvar for å ta grep om situasjonen og sørge for en ledelse som er bedre i stand til å håndtere konfliktene og uroen i organisasjonen».

I rapporten presiserer ikke komiteen setningen ytterligere, men antydningene peker i en bestemt retning, synes Jøssang.

– Slik rapporten står nå er det nærliggende å tenke at denne formuleringen retter seg direkte mot generalsekretæren. Utspill av denne typen kan umulig være i tråd med mandatet til kontrollkomiteen, mener han.

I mai gikk Øyvind Åsland av som generalsekretær i Misjonssambandet. Han avviste at hans avgang har en sammenheng med varslingssakene.

Vegge mener setningen til komiteen ikke bare peker i én retning, men også kan handle om hvordan ledelsen og frivillige nedover i organisasjonen har håndtert spenningene.

– Jeg tror mange som har vært involvert i saksbehandling i vår organisasjonen, selv kjenner på behovet for kompetansebygging for å håndtere konflikter, inkludert meg selv.

Ønsker tydeliggjøring av mandat

Framover mener Jøssang at organisasjonen bør ta stilling til følgende:

– Men den utfordringen som misjonen har etter disse prosessen, må enten komiteens mandat justeres til deres nye praksis, eller må mandatet deres gås gjennom på nytt og man må presisere hva komiteen skal gjøre.

Vegge mener generalforsamlingen gjerne må tydeliggjøre kontrollkomiteens mandat.

– Jeg skulle gjerne sett at mandatet ble spesifisert til å gjelde internrevisjon. Internrevisjoner, der man systematisk går inn på ulike områder, for å gjøre endringer til det bedre i et forebyggingsøyemed, sier hun.

Kontrollkomiteens leder Arvid Gusland er blitt forelagt kritikken fra Jøssang. Han vil ikke kommentere rapporten før generalforsamlingen i juli. «Den vil bli presentert for generalforsamlingen, som skal behandle den. Og kontrollkomiteen vil være tilgjengelig for spørsmål fra generalforsamlingen», skriver han.

[ Øyvind Åsland slutter som generalsekretær i Misjonssambandet ]

---

Norsk Luthersk Misjonssamband

• Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
• Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
• Har omkring 2.500 ­foreninger og lag fordelt på syv regioner over hele landet.
• Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskole­nivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.

---