Kristen lege vil ikke utføre abort, men hun vil beholde retten til selvbestemt abort

Forrige uke ble Venstres forslag om å utvide grensen for selvbestemt abort inntil uke 18 nedstemt med et solid flertall i helse- og omsorgskomiteen. Øverst på prioriteringslisten til helseministeren er nemlig en gjennomgang av dagens lov og ordningen med abortnemnder.

Therese Utgård Aas er ikke så opptatt av hvilken uke utvalget til slutt blir enige om. Den kristne legen og kirkerådsmedlemmet er mer opptatt av kvinnens rett til å bestemme over egen kropp.

– Mange uttaler seg som om det er fosterets liv som står på spill. At flere fostre kommer til å dø om vi flytter grensen for selvbestemt abort. Men vi vet at globalt og gjennom tidene viser forsking at strenge abortlover ikke reduserer antall aborter, sier Utgård Aas.

---

Abortloven

• En rekke partier sto før fjorårets valg frem med ønske om å utvide dagens selvbestemte abortgrense. Det eneste på borgerlig side var Venstre.
• I Hurdalsplattformen fra regjeringen skriver ikke Ap og Sp noe om å liberalisere dagens lov. Det er Sp mot.
• Men et utvalg som skal gjennomgå loven og vurdere dagens abortnemnder skal til slutt ende opp som stortingssak.

---

Så babyer med store misdannelser

Da Utgård Aas var legestudent hadde hun praksisplass ved en nyfødtavdeling på Malta. Oppholdet forsterket Aas sin overbevisning om at kvinnen selv må få avgjøre om hun vil avbryte svangerskapet eller ikke. Men hun står fortsatt fast på prinsippet om at hun selv ikke vil utføre et slik inngrep som lege.

I kuvøser lå babyer som var så syke at de aldri kom til å forlate glassveggene som beskyttet mot livet. Det katolske landet tillater ikke abort, og kvinner får ofte ikke vite om det er noe galt med barnet før det blir født.

– Jeg husker at jeg tenkte: «Jeg vet jammen ikke om dette er bedre enn å ikke bli født». Og vi vet jo nå at babyer kjenner like mye smerte som et voksent menneske.

– Har du forståelse for at det fra et kristent ståsted er prinsipielt vanskelig å stille seg bak et forslag som gjør det lettere å utføre abort opp til uke 22?

– Hvis en utvidelse av loven hadde ført til flere aborter, så ja. Men det stemmer jo ikke, det vet vi av forskning.

Men hva er alternativet til trygge og lovlige aborter? At aborter skjer, men at det skjules og vi kristne slipper å forholde oss til virkeligheten?

—  Therese Utgård Aas

– Kan det for dem som ikke vil utvide grensen for selvbestemt abort, handle om prinsipp?

– Ja, men det er lov å ta abort inntil uke 22. Det har vært lov lenge. Det skjer aborter etter uke 18. Hvis de er imot det, må de også si at legene ikke skal godkjenne abortene, sier Utgård Aas.

For henne er det uaktuelt å utføre abort. Derfor valgte hun bort drømmeyrket.

[ Biskopens bønn på Facebook vekker reaksjoner ]

– Det er jo pasienten vi utdanner oss for

– Jeg synes det er helt greit at jeg ikke fikk min drømmejobb, sier Utgård Aas.

Da hun startet legestudiet var nemlig drømmen å bli gynekolog. Men hun forsto raskt at det ville bli vrient å få jobb om hun ikke ønsket å utføre abort. Derfor ble hun ikke gynekolog. Et valg hun lever godt med.

– Det er jo pasienten vi utdanner oss for. Derfor er det helt rett at våre preferanser som leger, må vike for pasientene sine rettigheter, sier hun.

I dag jobber hun som nettlege. Jobben skjermer henne ikke fra dilemmaer knyttet til abort, og hun forteller at hun i jobben får mange henvendelser fra jenter både før og etter abort.

[ Abort splittar Ap på Stortinget ]

Må gjøre det lettere for kvinner å beholde barnet

Aas mener at de som er kritiske til å utvide grensen for selvbestemt abort, må sette seg inn i årsakene til at kvinner tar såkalte senaborter.

– Det er kvinner som oppdager at de har alvorlig syke fostre som kommer til å ha store smerter og store skader. Det kan være tilfeller der kvinnen er rusmisbruker, hun er blitt voldtatt og ikke klarer å forholde seg til en graviditet.

– Enkelte med vil kunne argumentere for at man ikke kan bestemme hvorvidt fosteret har rett til å leve eller ikke? Forstår du argumentet?

– Jeg forstår det veldig godt. Det er akkurat derfor jeg selv ikke vil utføre aborter, og hovedgrunnen til at jeg ikke ble gynekolog, sier hun og fortsetter:

– Men hva er alternativet til trygge og lovlige aborter? At aborter skjer, men at det skjules, og vi kristne slipper å forholde oss til virkeligheten?

Utgård Aas håper at politikerne kan utrede tiltak som gjør det lettere å beholde barnet. Hun tror på tiltak som bedre tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser og gratis prevensjon til unge kvinner.

– Vi ser jo at aborttallene har falt kraftig i de gruppene som har fått tilbud om gratis prevensjon.

– Fosteret har få forsvarere i den norske debatten

Morten Magelssen er lege og medisin-etiker. Han er selv kristen og mener det er mulig å mene at abort er etisk problematisk eller uakseptabelt, men samtidig lande på at en liberal abortlov er riktigst.

– Begrunnelsen kan være at en restriktiv lov ikke nødvendigvis leder til færre aborter, men at den kan gjøre at abort blir utført utrygt, i det skjulte. En annen begrunnelse kan være et prinsipielt syn om at borgere selv bør få bestemme i etiske spørsmål, forklarer han.

– Hva mener du om kristnes bidrag til abortdebatten i Norge?

– Kristne som forsvarer fosterets menneskeverd og peker på at abort er et moralsk dilemma, spiller en viktig rolle i abortdebatten. Ut over de kristne har fosteret få forsvarere i den norske debatten, sier han og trekker frem de kristnes diakonale innsats for kvinner som har blitt uønsket gravide eller som har vanskelige kår som foreldre.

Han mener i likhet med Utgård Aas at gravide og par som får vite at fosteret har en diagnose behøver trygghet på at samfunnet vil stille opp for dem.

– Riksrevisjonens rapport bekreftet nylig at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser dessverre fortsatt må kjempe for å få sine rettigheter oppfylt og nødvendig hjelp. Så bedre tjenester kan gjøre at flere opplever det å bære frem barnet som et reelt alternativ.