– Ekteskapet kan ikke bestå av én general og én fotsoldat

Linda Noor, som leder tenketanken Minotenk, og Basim Ghozlan, styremedlem i Rabita, har fulgt debatten om kvinnens underordning i ekteskapet. Til Vårt Land forteller de om hvordan debatten verserer i den islamske tradisjonen, og muslimers syn på spørsmålet i dag.

De siste tre ukene har det kristne synet på kvinnens rolle i ekteskapet blitt debattert i Vårt Lands spalter, etter at flere har tatt til orde for at kvinnen bør ha ei underordna rolle – i tråd med en konservativ forståelse av hva Bibelen sier om temaet.

Basim Gozlan sitter i styret til Rabita, en moske og kulturhus i Oslo sentrum. Han sier at spørsmålet om kjønnenes rolle i ekteskapet, og hvorvidt mannen skal betraktes som et overhode, ikke bare er viktig, men at temaet også er teologisk interessant.

Argumenterer for likestilling

Ifølge Ghozlan er det få tekstavsnitt i Koranen som sier noe om rangering mellom kvinner og menn – de fleste understreker menn og kvinners likhet overfor Gud. Like fullt har man tradisjonelt tenkt at mannen skal ha en ledende posisjon i ekteskapet, sier Ghozlan.

Ett av tekststedene det ofte vises til, for å understøtte den holdninga er sure 4,34. I Einar Bergs norske oversettelse starter verset med at «menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med framfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer».

Tanken om at menn er gitt rollen som formynder eller overhode, er ifølge Ghozlan utbredt. Han forteller at han selv tidligere også trodde at verset tillegger menn ei overordna rolle i ekteskapet. De siste åra har imidlertid Ghozlan kommet fram til at ei slik tolkning er unøyaktig. Han legger fram tre argumenter for å begrunne sitt nye syn:

– For det første: Hvis man er nøye og studerer betydninga av ordet som oversettes til «formynder», er det i originalteksten et ord som egentlig ligger nærmere «beskytter» eller «tjener». Så det handler uansett om at mannen skal ta vare på og understøtte kvinnen, ikke bestemme over henne.

– Man må gi og ta

Videre sier Ghozlan at verset må forstås som en beskrivelse, ikke ei forordning. Med det mener han at verset tar utgangspunkt i, og beskriver, samfunnet slik det var i den arabiske delen av verden på starten av 600-tallet, uten at det betyr at samfunnet bør være sånn.

– Hvis jeg forteller deg at himmelen er blå, så betyr ikke det at jeg mener himmelen alltid skal være blå, eller at den bør være blå.

Ghozlan viser til at synet på kvinners rolle, både i ekteskapet og i samfunnet for øvrig, endrer seg med tida og fra kultur til kultur. Det åpner også religionen opp for, sier han. I Norge, hvor samfunnet har beveget seg i retning av mer likestilling i samfunnet, mener Ghozlan det ville blitt feil dersom det skulle vært annerledes i ekteskapet.

Det leder fram til Ghozlans siste argument: Der kvinner og menn er gitt forskjellige roller, plikter og rettigheter i ekteskapet, er det knytta opp til økonomi og inntekt. Forutsetninga er at det er mannen som forsørger familien. Når det ikke lenger er slik, så forsvinner også grunnlaget for at det skal være noen forskjellsbehandling.

– Et ekteskap må bestå av to personer som har gått inn i det frivillig, og velger å bli i det frivillig. Ekteskapet kan ikke bestå av én general og én fotsoldat. Man må gi og ta, og finne løsninger sammen.

Blir også kritisert

– Du sier at du har endra syn på dette. Hvordan var prosessen som leda til det?

– Nei, det handler nok om ei blanding av at man gjør seg nye erfaringer, får mer kunnskap og forhåpentligvis litt mer refleksjon med åra. Det er jo ikke uvanlig at man med tida tenker mer, ser flere nyanser, og ikke bare godtar hvordan ting har vært tradisjonelt.

– I hvilken grad tror du at ditt syn er representativt for norske muslimer?

– Jeg tror at mange er enige med meg, og at mange av de som ikke er det står i en spagat mellom tro og praksis. På den ene sida støtter man opp om et tradisjonelt ekteskapssyn med mannen som familiens overhode, og så er situasjonen kanskje annerledes på hjemmebane. Men det går jo ikke, tro og praksis må være ett.

[ Etterforskningssjef i politiet går ut mot forestillinga om at kvinner må underordne seg ]

Han underslår heller ikke at mange også er svært kritiske til et likestilt ekteskapssyn, og beskylder det for å fortolke – og nærmest forfalske – Koranen for å tilpasse den et vestlig samfunn.

Ghozlan sier at det på mange måter egentlig er motsatt. Hadde man bare forholdt seg til Koranen hadde det vært enklere å argumentere for et likestilt ekteskap, forteller han, og mener at det er tolkningstradisjonen som heller mot et mer konservativt ekteskapssyn.

– Jeg mener ikke at man kan se bort ifra tolkninger, men man må ta hensyn til at den speiler tida og samfunnet de er skrevet i. Først og fremst må man forholde seg til Koranen. Det er Koranen som er hovedkilden som åpner opp for tolkninger ut ifra tid og sted.

Befriende å stå på sidelinja

Linda Noor er daglig leder for den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk. Hun forteller at hun har fulgt debatten med interesse, og sier det er en viktig debatt fordi den viser at tanken om kvinnens underordning åpenbart sitter igjen – også i det norske majoritetssamfunnet.

– Det har jo vært litt befriende å for én gangs skyld kunne følge en slik debatt fra sidelinja, og at den har foregått internt blant kristne. Men jeg skjønner hvorfor dere ringer, for den samme patriarkalske tradisjonen finnes også i islam.

Noors oppfatning er at Koranen har rom for ei mer likestilt tilnærming til ekteskapet enn hva man finner i Bibelen, men sier at man i enkelte hadither kommer nærmere de «problematiske holdningene» man også finner i enkelte bibeltekster.

Hun sier at man innenfor den islamske tradisjonen kan argumentere for to ulike kosmologier eller virkelighetsforståelser: På den ene sida kan man sette opp en stige med Gud øverst, deretter mannen, og så kvinnen nederst. Men man kan også se på forholdet som en pyramide, hvor Gud står øverst, og kvinnen og mannen med hver sin fot – altså likestilte.

Også Noor viser til at Koranens forskjellsbehandling av kjønnene er knytta opp til økonomiske forskjeller, og at det gjør det lettere å argumentere for likestilling i et samfunn hvor også kvinner er inntektsbringende. Hun sier at diskusjonen rundt likestilling i ekteskapet derfor er mindre betent enn spørsmål knytta til seksualitet og legning.

– Generelt er rettferdighet en kjerneverdi innen islamsk rettstenkning. Derfor er kjønnsrettferdighet et begrep som brukes mye blant muslimske kvinnesaksforkjempere. Der ord som likestilling og feminisme kan virke fremmede, kan rettferdighetstenkning gi bedre resonans.

[ Åste Dokka: Espen Ottosen trenger ikke velge mellom Paulus og meg, men mellom Paulus og Paulus. ]

Konservative forholder seg tause

Noor tror at man også kunne funnet unge muslimske kvinner som tok til orde for et tradisjonelt ekteskapssyn. Hun sier at man fra tid til annen ser nykonservative strømninger komme til overflaten, hvor for eksempel uttrykk som «uten- og innenriksminister» brukes for å beskrive det ideelle forholdet mellom ektefolk.

– Ei anna side ved diskusjonen går på hvilke økonomiske privilegier kvinner har i islam, og som man eventuelt må gi opp. Noen kvinner vil kanskje se seg tjent med å opprettholde et tradisjonelt syn fordi islam også gir kvinner enkelte særrettigheter.

Hun tror likevel det sitter lengre inne for muslimer å gi uttrykk for dette, enn hva det gjør for konservative kristne – selv om konservative kristne sikkert også kan føle seg marginalisert, sier Noor. Hun sier at muslimer generelt er veldig bevisste på hvordan et konservativt kvinnesyn blir oppfattet i vestlige samfunn, og at det er en av de store fordommene muslimer ofte møter.

– Om man så har disse holdningene velger man nok i større grad å sitte stille i båten i offentligheten.

---

UNDERORDNINGSDEBATTEN

• Har blitt dekka både redaksjonelt og i debattspaltene til Vårt Land de siste tre ukene, etter at lektor og skribent Sofie Braut i et portrettintervju med Stavanger Aftenblad ga uttrykk for at «mannen skal være overhodet i familien».
• Seinere fulgte Tone Lise Gustavsen, pastor i Menigheten Frisk i Tønsberg, opp med et debattinnlegg hvor hun skriver at «det å respektere mannen sin er underordning, på samme måte som vi respekterer sannheten ved å underordne oss Guds ord».
• Tar særlig utgangspunkt i tekstene fra apostelen Paulus, som blant annet skriver at «mannen er kvinnens hode» (1. Kor. 11,3).

---

HØR VÅRT LANDS PODKAST: