– Sier du det? Det var veldig gledelig å høre!
Det er en overrasket kirkeverge, Kjetil Haga, som får beskjeden om at Oslo kommune i morgen kommer til å bevilge 10 millioner kroner i støtte til Kirkelig fellesråd i Oslo (KFiO).
Både i fjor og i år har den økte strømprisen satt fellesrådet, som allerede opplever å ha stramme budsjetter, i en kritisk situasjon. Hadde ikke støtten kommet i revidert budsjett fra Oslo kommune, måtte Oslokirken trolig gått løs på kutt i bemanning, vedlikehold og drift.
– Dette er utrolig viktig. Vi er i en økonomisk situasjon hvor det ville blitt nødvendig med alvorlige kutt hvis vi ikke hadde fått denne strømstøtten. Den gjør at vi fortsatt må gjennomføre kutt, men ikke like drastiske.
– Har denne risikoen for drastiske kutt skapt uro i organisasjonen?
– Jeg vil si det har vært et alvor. Vi har jo håpt at kommunen ville gi økte midler, gitt situasjonen. Samtidig er vi veldig klar over at kommunen har mange behov som må dekkes.
– Vi har lagt planer for hvordan situasjonen kunne håndteres uansett. Det har vært bekymring for hvordan situasjonen ville bli dersom vi måtte gjennomføre alle kuttene. Derfor mottar jeg denne nyheten med stor glede, sier Haga.
– Har ikke sittet og forventet oenger
Bakteppet for kompensasjonen som kommer i Oslo kommunes reviderte budsjett torsdag, er det byrådsavdelingen kaller «en svært kritisk økonomisk situasjon». De økte strømkostnadene gav Oslokirken et merforbruk på strøm i fjor – og i år – i millonklassen. Fellesrådet har stått i fare for problemer med likviditeten, og for å måtte ty til drastiske tiltak, uten hjelp.
Byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo, Omar Samy Gamal, forteller at dialogen mellom kirken og kommunen har vært god gjennom denne kritiske perioden.
– Vi opplever at kirken har vært konstruktive og løsningsorienterte, og har allerede satt i verk tiltak. Vi fikk også betalt ut det årlige tilskuddet til kirken tidligere, for å bøte på likviditeten. Nå bevilger vi disse millionene for å styrke økonomien, sier byråden.
Da regjeringen i vinter opprettet en egen strømstøtteordning for frivilligheten, inkludert tros- og livssynssamfunnene, var ikke Den norske kirke en del av denne. Trosminister Kjersti Toppe (Sp) sa i februar til Vårt Land at «økende strømregninger for kirker (…) må håndteres av kommunen», som finansierer kirkebyggene og driften av fellesrådene.
– Vi har oppfattet at kirken i verste fall måtte sagt opp folk og holdt flere kirker stengt, sier Gamal.
– Kirken har vært opptatt av å redusere kostnadene sine – så det er ikke sånn at de har sittet og forventet å få penger, sier han.
– Du sier «styrke» økonomien. Vil 10 millioner styrke?
– Dette er en måte å bøte på den utfordrende situasjonen kirken er i, i tillegg til det ordinære tilskuddet. Det er viktig å komme med disse pengene, men jeg opplever også at kirken selv er opptatt å være nøkterne med for eksempel strømforbruket.
– Endelig
KrF-gruppen i Oslo bystyre er godt fornøyd med millionbevilgningen fra kommunen.
– Byråden har endelig lyttet til KrF og kirkene, og gir den nødvendige strømstøtten i forslag til revidert budsjett. Allerede i vinter var KrF tydelige i bystyret på at byråden måtte prioritere DNK i Oslo da de allerede får mindre midler enn DNK i de fleste andre storbyer i Norge, det skriver Karoline Grosås Nordbø, gruppeleder i Oslo KrF, i en e-post til Vårt Land.
Hun mener at midlene vil komme godt med, men skulle heller sett at de hadde kommet tidligere, så ikke kirkene hadde vært nødt til å stenge og stanse viktig arbeid.
– Byråden tar æren i dag, men jeg tviler på at søtten hadde vært så høy hadde de ikke blitt pushet av KrF og DNK, understreker Nordbø.
[ Som kjærast med Høgre-topp Asheim møter Simon Stisen fordommar frå alle kantar ]
Vil holde åpent for flyktninger
– Hvordan opplever du at denne summen vil hjelpe Oslokirken?
– Den hjelper definitivt, sier kirkeverge Kjetil Haga.
– I fjor hadde vi et merforbruk på 6,1 millioner kroner. I år forventer vi et merforbruk på 10 millioner. Det betyr at økonomien samlet sett ikke vil bli styrket av dette, men at den blir mindre svekket, sier Haga, som roser kommunen for god dialog.
Gjennom vinteren har fellesrådet for eksempel satt ned temperaturen i alle kirker og kontorer til 19 grader for å spare strøm og penger.
– Jeg er glad for at kommunen anerkjenner det vi har gjort og at de nå gir oss denne støtten. Nå jobber vi videre med hvordan vi kan holde kirkene våre mest mulig åpne. Vi har nå særlig fokus på hvordan kirken kan være til stede for flyktninger, og for de av byens innbyggere som trenger en håndsrekning på ulike måter, sier kirkevergen.
[ Åste Dokka: «I Bibelen finnes det ting vi ikke kan gjøre normativt i vår tid» ]
