Kirkene er kritiske – venter på strømsvar fra kommunene

Nesten halvparten av landets kirkelige fellesråd har meldt om «betydelige økonomiske utfordringer» knyttet til strømprisene. Det meldte Vårt Land i januar, på bakgrunn av en undersøkelse som KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA), har gjort.

Regjeringen opprettet i vinter en egen strømstøtteordning for frivilligheten, inkludert tros- og livssynssamfunnene, bortsett fra Den norske kirke. Trosminister Kjersti Toppe (Sp) sa i februar til Vårt Land at «økende strømregninger for kirker (…) må håndteres av kommunen», som finansierer kirkebyggene og driften av fellesrådene.

Men nesten ingen av fellesrådene har fått økte bevilgninger, ifølge KA. Blant dem som ikke har fått det er Kirkelig fellesråd i Oslo.

– Vi har allerede stramme budsjetter på vedlikehold av bygg, på bemanning og driftskostnader. Det gjør at økonomien i utgangspunktet er sårbar, og vi vil rammes hardt om vi må kutte, sier kirkeverge i Oslo, Kjetil Haga.

Kirkelig fellesråd i Oslo har vært i kontakt med kommunen om økt tilskudd, men har fått som tilbakemelding at de må vente på Oslo kommunes reviderte budsjett i juni. Merforbruket på strøm i fjor var på 6,1 millioner. Estimert merforbruk på strøm i år er ti millioner kroner. De har ikke fått noen løfter fra kommunen.

Det får Marit Brandt Lågøyr, avdelingsdirektør i KA, til å reagere.

– Kommunene må stille opp

– Vi har dessverre ikke noe annet alternativ enn å løfte denne problemstillingen enda en gang: Lokalkirken sliter fortsatt med strømregningene fra det siste halvåret, til tross for at kommunene har fått ekstra midler som blant annet skulle gå til å hjelpe fellesrådene med dette, sier hun, og fastslår:

– Nå må kommunene stille opp, slik de har fått klar beskjed om fra regjeringen.

KA vil ta opp tematikken atter en gang med trosministeren 3. mai neste uke.

En tiltakspakke med betydelige kutt

Kirkevergen i Oslo viser forståelse for at kommunen har mange behov som skal ivaretas.

– De har en krevende kabal å legge, med med blant annet kostnader knyttet til flyktningsituasjonen som har oppstått, sier Kjetil Haga, men forteller samtidig at det vil få betydelige konsekvenser for kirkene om de ikke får gjennomslag i revidert budsjett.

– Hvis vi ikke får noe, har vi lagt en tiltaksplan for hvordan vi skal håndtere situasjonen. Da må vi kutte i vedlikehold, bemanning og drift. Dette er betydelige kutt, sier han.

Tiltakspakken la han frem for fellesrådet torsdag kveld. Han forteller at han møter forståelse. Likevel har det vært merkbart hvordan kirken har jobbet for å holde strømprisene nede. Da vedtok flere kirker å senke temperaturen til 19 grader.

– Det laveste vi har vurdert å gå ned til er 15 grader og å gå til stenging av enkelte kirker, men det har vi ikke gjort foreløpig. Inn mot neste vinter kan det bli nødvendig å stenge noen kirker og samle aktiviteten andre steder, sier Haga.

Fellesrådene har grunn til bekymring

Den ferske undersøkelsen, som KA har gjennomført blant de kirkelige fellesrådene, viser at statsråden hadde grunn til bekymring:

Halvparten av fellesrådene melder om «betydelige økonomiske utfordringer» knyttet til strømprisen. Av disse har drøyt 60 prosent vært i kontakt med kommunen på administrativt og oftest også politisk nivå, med spørsmål om ekstra tilskudd for 2022.

Blant dem som har vært i kontakt med kommunen, venter 2 av 3 fortsatt på svar. 1 av 5 har fått avslag på søknaden.

Bare 4 prosent av dem som har bedt om ekstra tilskudd har fått det. Dette tilsvarer 7-8 fellesråd dersom undersøkelsen, som har en svarprosent på 54 prosent, er representativ.

Vårt Land har stilt Oslo kommune flere spørsmål angående strømstøtte til kirkene. De har svart at de ikke har anledning til å svare før neste uke.

Oslo kommune: – Viktige innspill

Omar Samy Gamal (SV) er byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo, og svarer på hvorfor de ikke har gitt strømstøtte til nå og hvordan de prioriterer strømstøtte i revidert budsjett i juni med tanke på de nevnte konsekvensene i bemanning, drift og vedlikehold.

– Vi gjør det vi kan for å hjelpe i den situasjonen kirka er i. Jeg har tidligere hatt konstruktive møter med kirkevergen og biskopen om situasjonen kirkene står i og behovene på kort og lang sikt. De har forklart hvilke tiltak som er nødvendige, og hva som blir konsekvensene ved manglende bevilgning framover. Dette har jeg med meg som et viktig innspill inn i budsjettprosessen. Hva som kommer i revidert budsjett kan vi ikke forskuttere, sier Gamal.