Samler tolv trossamfunn til felles feiring. – Vi ønsker at det skal være plass til alle uansett livssyn

21. mai er det duket for Religionenes dag i den flerreligiøse og -kulturelle bydelen Grønland i Oslo. Da vil det bli korsang og aktiviteter for småbarnsfamilier og unge, i tillegg til en panelsamtale med tittelen «Troens rolle i samfunnet».

– Hvordan er det å være troende i det offentlige rom? Hvilke muligheter og utfordringer tenker vi det har? Hvilken ressurs kan det være? Kan det være noen utfordringer å ha troen synlig – særlig i offentligheten? spør Hanna Barth Hake.

Hun er påtroppende vikarprest i Gamlebyen og Grønland, har jobbet mye med religionsdialog på tvers av ulike trossamfunn, og vil lede panelsamtalen sammen med fire andre.

– Vi ønsker det livssynsåpne samfunn

For Marte Nøren, som representerer Rabita-moskeen, er nettopp det å synliggjøre sin tro viktig. Det er hva hun kaller et livssynsåpent samfunn – i motsetning til et livssynsnøytralt samfunn.

– Vi ønsker at det skal være plass til alle uansett livssyn. For alle oss er troen viktig. Det er ikke noe vi bare kan legge igjen hjemme når vi går ut døren, særlig ikke jeg som bærer hijab. Troen er med meg uansett hvor jeg går hen. Da er det viktig at jeg ikke blir begrenset eller diskriminert på grunn av det, sier Nøren.

Særlig minoritetssamfunn er utadvendte

Ånund Brottveit er forsker ved Kifo, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, og undersøkte nylig hvor utadvendte tros- og livssynssamfunnene i Oslo, som resulterte i forskningsrapporten «Bidrar trosmangfoldet til parallellsamfunn?»

– Et av hovedfunnene viser at tros- og livssynssamfunn i Oslo i stor grad er utadvendte på tvers av religioner, og at de i stor grad er positive til kontakt med ulike samfunnsinstitusjoner og organisasjoner. Dette gjelder særlig ikke-kristne minoritetssamfunn, også i større grad enn Den norske kirke, forteller Brottveit.

---

Religionenes dag

• En årlig tradisjon hvor ulike religioner går sammen for å feire Religionenes dag.
• I år samles tolv religioner lørdag 21. mai på Grønland i Oslo fra kl. 12 – 15 med et program bestående av konsert, panelsamtale, matservering og aktiviteter for barn og unge.
• Våren 2021 startet de 12 ulike trossamfunnene å planlegge dagen.
• Finansieres med 10.000 fra bydelsrådet og 15.000 fra Oslo Bispedømme.

---

[ Muslimsk forstander om bønnerop fra kirke: – En hyggelig gest ]

Grunnene til dette kan være flere, forteller forskeren.

– Dette er et mønster vi også har sett i andre vestlige land og kan ha å gjøre med at de ikke-kristne trossamfunnene har et «imageproblem», og derfor større behov for å vise seg fra en positiv side og alminneliggjøre sin religion.

Et annet funn er at de ikke-kristne trossamfunnene også er mindre dogmatiske på at sin egen tro er den eneste veien til sannhet, forteller Brottveit.

– De er mer åpne for at sannhet finnes i mange religioner og livssyn. Dette indikerer et mer genuint ønske om dialog på tvers av tro som handler om noe dypere enn trossamfunnets omdømme.

[ «Flerreligiøst hus» blir for smalt for Den norske kirke. Nå lanserer de et nytt navn på prosjekt ]

Et synligere byråd

De siste årene har byrådet i Oslo kommet sterkere på banen med å ta initiativ til å styre kontakten mellom tros- og livssynssamfunn, forteller forskeren. Å utvikle politikk på feltet, kaller Brottveit et jomfruelig terreng.

– Før var det mer usynlig om det var noe politikk, hvor man var usikker på om trossamfunn kunne være en aktør med et positivt bidrag, sier Brottveit.

Det er imidlertid noe som har variert med hvilket parti som har sittet i byrådet.

– Med KrF var det mer fokus på at tros- og livssynssamfunn er positive bidrag, i motsetning til Frp som har hatt et mer ensidig fokus på tematikk som sosial kontroll og radikalisering, sier Brottveit.

[ Reportasje: Med feltprestene i felt ]

Kjennskap og tillit forhindrer mistenkeliggjøring

Å synliggjøre mangfoldet kommer ikke av seg selv, forteller Hake. Her har blant andre bydel Gamle Oslo bidratt med økonomisk og praktisk støtte, sammen med trossamfunnene og de frivillige.

Engasjerte mennesker er viktig for å etablere et flerreligiøst og livssynsåpent samfunn, understreker Erik Mills. Han er prest og har ledet arbeidet med Religionenes dag i halvannet år.

– Noen kulturelle- og religiøse uttrykk er og forblir fremmed for veldig mange nordmenn. Her har man mulighet til å bli kjent med disse uttrykkene. Det er verdt mer enn vi aner – ikke minst når vi drar fram motsetninger og kriser. Å bryte ned fordommer og bygge kjennskap og tillit er viktig, ikke minst når vi erfarer konfrontasjoner og kriser, sier han.

Ser flere likheter enn forskjeller på tvers

Våren 2021 startet de 12 ulike trossamfunnene å planlegge dagen. For dem har veien vært vel så viktig som selve dagen.

– Gjensynsglede har lenge vært mitt favorittord. Vi har hatt møter hos hverandre, gjestet hverandre og spist sammen. Samarbeid over tid har brakt oss nærmere hverandre, og Religionenes dag er feiringen av det, sier Mills.

Gjennom planleggingen har de høstet erfaringer som de håper også besøkende på Religionens dag vil kjenne på.

– Det at vi kan snakke på tvers av tro, gjør at vi oppdager at vi har veldig mye til felles. Det er interessant, sier Nøren, mens dialogprest Hake legger til:

– Jeg vet at det er mange ulike trossamfunn i Oslo. Det å bli kjent med mennesker bak grupperingene og vise at vi er mange som har en tro her, og at det er en del av vår identitet – det har en verdi i seg selv på en sånn dag.

---

Tilskudd til dialog, debatt og samarbeid

• Det har i en årrekke vært bevilget midler til tros- og livssynsdialog, både i form av driftstilskudd til paraply- og dialogorganisasjoner på feltet og i form av prosjekt- og enkelttilskudd til dialogtiltak
• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er det satt av 5,13 mill. kroner, til Norges Kristne Råd er det satt av 3,9 mill. kroner, og til Muslimsk Dialognettverk er det satt av et tilskudd på 1 mill. kroner
• Under posten er det også satt av 4,83 millioner kroner som tilskudd til dialogarbeid og tiltak som kan bidra til kunnskapsutvikling og debatt om tros- og livssynspolitiske spørsmål

Kilde: Barne- og familiedepartementet

---

[ Reagerer på koronarapport: Skuffet, overrasket og provosert ]