Religion

Tidligere hovedstyreformenn: – Uvanlig at hovedstyremedlemmer flagger dissens

MISJONSSAMBANDET: At hovedstyremedlemmer i Misjonssambandet flagger sin uenighet i en styreavgjørelse, er et både sterkt og uvanlig virkemiddel, sier tidligere hovedstyreformann Lars Gaute Jøssang. Det er tidligere styreleder Vegards Svensen enig i.

– Det er uvanlig at hovedstyremedlemmer flagger dissens i en avgjørelse, sier Lars Gaute Jøssang, professor i samfunnsfag ved NLA Høgskolen Bergen og tidligere formann i NLMs hovedstyre.

Fredag ble det kjent at hovedstyret i Norsk Luthersk Misjonssamband var delt i to da avtalen om generalsekretær Øyvind Åslands fratredelse ble inngått. Det kommer fram i et innlegg signert tre hovedstyremedlemmer og én vararepresentant.

– I krevende tider så vet de fleste at det kan være uenighet innad i hovedstyret, men at en går offentlig ut og presiserer det er sjeldent. Det er et sterkt virkemiddel.

– At mindretallet ser seg nødt til å flagge sin uenighet i offentligheten, hva kan det tyde på?

– Det kan jo være at her er det et sterkt behov for å markere at her var vi ikke enige i utfallet av saken. Så kan man spørre hva slags motiv som ligger bak det, uten at jeg vil gå nærmere innpå det, sier Jøssang.

– Kan forstyrre prosesser

Kun unntaksvis har hovedstyret valgt å offentliggjøre hvor stort flertall og mindretall et vedtak har fått. Det skjedde blant annet da Øyvind Åsland ble tilsatt som generalsekretær i 2010.

«Hovedstyret var delt i spørsmålet om hvem som burde bli ny general. Fire av medlemmene støttet Åslands kandidatur, mens tre helst ville ha forsamlingsleder Øystein Engås fra Ålesund», skrev Vårt Land den gang. Jøssang var på dette tidspunktet formann i hovedstyret.

– Hvorfor har hovedstyret stort sett latt være å offentliggjøre et flertall og mindretall i sine avgjørelser?

– Ofte fattes det vedtak i pågående prosesser. Dersom stemmeavgivningen blir kjent kan det skape debatter og forstyrre gode prosesser som er i gang. Blir det en nærmest fortløpende rapportering til offentligheten blir det krevende for de som sitter i hovedstyret å tenke langsiktig, sier Jøssang.

– Hvorfor valgte dere i din tid å vise fram dissens i avgjørelsen om tilsetting av Åsland?

– Jeg kan ikke huske at det var en bevisst strategi fra hovedstyret å gjøre det på denne måten. Samtidig har jeg ikke opplevd at dette har lagt en demper for hverken Åslands eller hovedstyrets videre innsats i organisasjonen, sier den tidligere hovedstyreformannen.

TIDLIGERE LEDER: Vegards Svendsen var hovedstyreleder i Misjonssambandet fra 2000 til 2009.

– Dissens kan protokollføres

Vegard Svendsen var styreleder for Misjonssambandets hovedstyre fra år 2000 til 2009. Han sier det i utgangspunktet er uvanlig å flagge dissens i hovedstyret.

– Samtidig så er det forståelse i hovedstyret for at det kan komme saker som oppleves som krevende for det enkelte hovedstyremedlem, og at det blir respektert ved at dissens kan protokollføres.

Han påpeker at man som hovedstyremedlem noen ganger må være med på vedtak som man skulle ønske at var annerledes.

– Hovedstyrets vedtak er nettopp det: hovedstyrets vedtak. I min tid i hovedstyre ble det poengtert at i den grad det ble mulig, så var det en styrke for hovedstyret man kunne stille seg bak vedtak selv om man ønsket seg andre formuleringer.

Nestformann i hovedstyret, Håvard Måseide, opplyser til Vårt Land at det ble protokollført dissens i hovedstyret om avtalen om Åslands fratredelse.

Forundret

At hovedstyremedlemmer flagger sin uenighet i avgjørelsen om Åslands avgang, skyldes en uttalelse som hovedstyrets formann Raymond Bjuland gav til Vårt Land og Dagen på tirsdag.

På spørsmål om det var dissens i styret avgjørelsen om Åslands avgang, svarte Bjuland:

«Hovedstyret står bak avtalen med generalsekretæren. Det at vi har brukt mye tid på saken, forteller at det naturlig nok har vært store og vanskelige drøftinger som det var nødvendig av oss å ta.»

– Forstår du at de reagerer på uttalelsen til Bjuland? At han ikke svarte på om noen tok dissens, gjør at de nå har gått ut offentlig med den informasjonen.

– Det er det de nå går ut og flagger. Jeg er litt forundret over at de gjør det, hvis de ikke har protokollført en dissens til vedtaket. Utover det så ønsker jeg ikke å kommentere hovedstyrets indre arbeid, sier Svendsen.

– Hvis du hadde vært formann og fått spørsmålet om noen hadde tatt dissens, hadde du svart bekreftende hvis det var tilfellet?

– Hvis det hadde vært protokollert i vedtaket så ville jeg ha gjort det. For ellers da tar en kanskje litt for sterkt i ved og svare at hovedstyret stiller seg bak.

Uenig i at det legges lokk på

Etter at det ble kjent at styret var delt i to om avgjørelsen, har Misjonssambandets økonomileder Øystein Frøysa kritisert Bjuland for uttalelsen. Han mener det kan se ut som om formannen «har forsøkt å legge lokk på uenigheten innad i en så ekstrem viktig sak som dette er», sa han til Vårt Land fredag.

Det er Jøssang uenig i.

– Selv om det er et mindretall som er uenig i en avgjørelse, så står jo hovedstyret bak vedtaket som et organ. Sånn sett har Bjuland dekning for det han sier, mener Jøssang.

Bjuland har uttalt at han som leder ikke kan røpe dissens. «Når vedtak er fattet, er det derfor formelt riktig at dette er noe hovedstyret står bak», sa han til Vårt Land fredag.

– Mange krevende saker i organisasjoner

– Burde det vært større åpenhet om prosessen som ledet til Åslands avgang?

– Det er ikke en sterk tradisjon for å brette ut alt mer eller mindre dagen etter at en avgjørelse er tatt. Det er mange hensyn å ta. NLM er i en krevende prosess og har vært det en stund. Åslands avgang har nok sammenheng med mange ting, sier Jøssang.

De siste par årene har det vært uro i misjonsorganisasjonen. Det har kommet en rekke varsler mot blant annet ledelsen i Misjonssambandet, og flere har kritisert organisasjonens håndtering av varslene.

– Tror du varslingssakene har vært en medvirkende årsak til at han måtte gå?

– Det er nok én bit av bildet, men det er samtidig mange andre krevende saker i organisasjonen. For eksempel har organisasjonen vært gjennom en omstilling med å satse på misjon ifra etablerte områder til nye og mindre nådde grupper. I tillegg har du misjonærbarnsproblematikk og overgrepssaker, sier Jøssang.

---

Norsk Luthersk Misjonssamband

  • Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
  • Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
  • Har omkring 2.500 ­foreninger og lag fordelt på syv regioner over hele landet.
  • Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskole­nivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion