Religion

Har ventet ett år på biskopens godkjent-stempel

GUDSTJENESTER: Fire menigheter i Stavanger bispedømme har i ett år ventet på biskopens tillatelse til å fortsette med spesialtilpassede gudstjenester. Dette er grepene de vil fortsette med.

– Dette er uheldig for dem som har ventet, sier Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy til Stavanger Aftenblad.

Ifølge avisen er det nå fire menigheter i Stavanger bispedømme som venter på svar på sine søknader om å få fortsette med lokale tilpasninger til gudstjenesten, som ikke samsvarer med ordningen Kirkemøtet vedtok i 2019.

De fire menighetene er Ræge, Frøyland/Orstad, Bogafjell og Bymenigheten i Sandnes.

Korona skal være noe av årsaken til at saksbehandlingen har tatt lang tid. Biskopen forteller til Stavanger Aftenblad at hun nå skal ha møter med menighetene, før hun tar endelig stilling til søknadene.

Det er vår opplevelse at justering av hovedgudstjenesten kan sammenlignes med en puttekasse, der kun figurer i den rette størrelsen smetter innenfor.

—  Bogafjell menighet

Ønsker en friere form

De fire menighetene har det til felles at de ønsker å fortsette med gudstjenester som har en friere tilnærming til liturgi, rekkefølge og musikk – kall det gjerne en mer lavkirkelig, karismatisk eller fri form – enn det Kirkemøtet har åpnet for.

– Det er vår opplevelse at justering av hovedgudstjenesten kan sammenlignes med en puttekasse, der kun figurer i den rette størrelsen smetter innenfor.

Det skriver Bogafjell menighet i sin søknad.

– Vår frykt er at den form og det uttrykk vi ønsker å ha på vår gudstjeneste må justeres på en slik måte at den kanskje passer i boksen, men mister sin egenart, heter det i dispensasjonssøknaden, ifølge Stavanger Aftenblad.

Åpning av gudstjenesteformen - og deretter innstramming

Bakgrunnen for saken er at Kirkemøtet, «Den norske kirkes storting», i 2011 åpnet for større innslag av lokale tilpasninger i gudstjenestene, etter ønske fra blant annet menigheter i Stavanger bispedømme.

Men så besluttet Kirkemøtet i 2019 å stramme inn igjen på menighetenes frihet, blant annet for at gudstjenestene skulle være mer gjenkjennelige på tvers av de forskjellige menighetene i Den norske kirke.

– Det finnes lokalmenigheter som har lykkes særdeles godt med å innarbeide lokal liturgi. Det lokale særpreget er noe av det som er viktig for meg i min deltagelse i Den norske kirke. Jeg synes det er trist at vi må søke dispensasjon hos b­iskopen for å feire gudstjeneste slik vi har gjort det, sa kirkemøte-delegat Stian Berg til Vårt Land, etter at de som kjempet for lokal valgfrihet ble nedstemt.

---

Her er tilpasningene menighetene ønsker

  • Frøyland/Orstad menighet: Færre faste liturgiske ledd, mindre vekselsang mellom prest og menighet og friere bruk av musikk.
  • Ræge menighet: Ønsker å benytte alternativ samlingsbønn og en annen melodi til Kyrie-leddet, og å utelate at menigheten står og synger «halleluja» etter lesing av evangelieteksten.
  • Bymenigheten i Sandnes: Ønsker å benytte en nattverdsliturgi tilpasset barn og unge, samt å utelate liturgiske ledd som «ikke oppleves naturlig» å benytte.
  • Bogafjell menighet: Ønsker å utelate messeleddet Kyrie, ønsker friere tilnærming til messeleddet Gloria og generelt friere begrepsbruk.
  • I tillegg ber alle de fire menighetene om tillatelse til å ha nattverden tidlig i gudstjenesten. En grunn er at barna da kan delta, før de går videre til sitt eget opplegg.

(Kilde: Stavanger Aftenblad)

---

Biskopen har ønsket mer likhet

Etter det Vårt Land har erfart, var Anne Lise Ådnøys ønske om mer likhet mellom gudstjenestene i bispedømmet en viktig grunn til at hun i 2019 ble biskop, selv om Helge S. Gaard hadde vunnet den kirkelige nominasjonsrunden.

Biskopen har også vært tydelig på at nattverdsfeiringen liturgisk sett hører hjemme etter lesing av bibeltekst. Men ifølge Stavanger Aftenblad skriver hun i et brev til menighetene at hun åpner for at det kan gis midlertidig dispensasjon, der sterke grunner taler for det.

– Jeg har gitt dispensasjon til alternative ordninger i mange menigheter, spesielt i forhold til musikk. Menighetene har også fått anledning til å ha gudstjenester for å prøve ut nye elementer uten søknad, opp til sju ganger i året, sier biskopen til avisa.

Vårt Land har vært i kontakt med Anne Lise Ådnøy, som sier hun ikke har anledning til å gi ytterligere kommentarer til saken i påsken.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion