«Flerreligiøst hus» blir for smalt for Den norske kirke. Nå lanserer de et nytt navn på prosjekt

Det bygges i bredden og høyden i Hovinbyen i Oslo. Innen år 2050 skal over 100.000 mennesker kunne kalle denne bydelen sitt hjem. Men innenfor det 11 kvadratkilometer store området, er det ikke planlagt noe gudshus. Foreløpig. I fjor høst lanserte Den norske kirke i samarbeid med Arkitekthøyskolen en plan om et flerreligiøst hus i den nye bydelen.

Området har nok gudshus, mente Lars Petter Helgestad nylig i en kronikk i Vårt Land. Han er politisk og internasjonal sjef i Human etisk forbund og mener Hovinbyen derimot trenger et «livssynsåpent seremonibygg».

Det kan han få. Nå har nemlig initiativtagerne valgt et begrep de håper favner bredere.

– Et flerreligiøst hus er for smalt, det gir jeg han (Helgestad journ.anm.) rett i. I dag bestemte vi at det skal være et hus for tro og livssyn, fastslår prost Marit Bunkholt, som leder kirkens arbeid i Hovinbyen på vegne av Oslo bispedømme.

– Ble det bestemt etter kritikken fra Helgestad?

– Dette kom fram under årsmøtet i samarbeidsrådet for tro- og livssyn nylig. Jeg valgte derfor å lansere navneskiftet i min innledning til seminaret. Deretter så jeg i Vårt Land at dette er jeg og Helgestad skjønt enige om, forklarer hun.

I innlegget skriver Helgestad at Den norske kirke ikke bør sitte i førersetet for et slikt prosjekt. Bunkholt avviser at Den norske kirke ønsker å ha «makten» i det planlagte tros- og livssynshuset. Det skal heller ikke bygges primært som en kirke.

Human-Etisk Forbund er positive

Lars Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund, synes det nye begrepet, tro- og livssynshus, klinger bedre i hans ører.

– Ja, det høres mer åpent ut med en gang, sier han og påpeker.

– Vi må huske at andelen i Oslo som ikke er medlemmer av et tro- eller livssynssamfunn er større enn de som er medlemmer. Det er litt fort å glemme de, og de må det også være plass til. Det opplever jeg at det er her.

– Vil det si at du støtter initiativet nå?

-Ja, et tro- og livssynshus som er åpent for alle og er nøytralt utformet, det er jeg positiv til, sier Helgestad.

Ikke engstelig for kompromisser

Onsdag arrangerte prosjektet «Kirke i Hovinbyen» et seminar der blant annet studenter fra Arkitekthøyskolen i Oslo presenterte modeller av det ønskede tro- og livssynshuset.

Rapporten «Tro det eller ei», fra tros- og livssynsutvalget i Oslo kommune, argumenterer for at Oslo må være en livssynsåpen by. I det ligger det en anbefaling om å bygge et tro- og livssynssenter som kan romme flere religioner og livssyn. Rapporten skal opp til behandling i Oslo bystyre i høst.

[ To pinsekarismatiske menigheter slår seg sammen: – Har vært mange gledestårer ]

– Er det fare for at de ulike religionene og livssynene må inngå kompromisser når de skal samles under ett tak?

– Nei, er det kontante svaret fra Bunkholt.

– Det er jeg ikke noe engstelig for. Hvis det oppleves som et kompromiss å lage ett rom, så får vi lage flere rom, svarer prosten.

---

Hovinbyen

• Et elleve kvadratkilometer stort område øst i Oslo.
• Strekker seg fra Bjerke og Vollebekk i nord til Bryn i sør, og fra Hasle og Ensjø i vest til Teisen og Alnaelva i øst.
• Oslo kommunes plan for området har en femtiårs-horisont.
• Kommunen sikter mot 40.000 nye boliger og 50-100.000 nye arbeidsplasser.
• Tidligere var området preget av industri, lager- og kontorbygg.

---

Ikke aktuelt for Den katolske kirke

Den katolske kirkes biskop i Oslo tror ikke et flerreligiøst hus ville appellert til deres kirkegjengere.

– Prinsipielt er det ikke noe vi er imot, men vår erfaring med flerbruk er ikke god, sier biskop Bernt Eidsvig.

Han viser til Bredtvedt kirke som eksempel, der Den katolske kirke tar opp plassen med fem messer på en dag.

I tillegg ville interiøret blitt en utfordring.

– Mange ville ikke kommet i et nakent rom, forklarer Eidsvig.

– Er det bare på grunn av plass og interiør at Den katolske kirke ikke kunne vært del av et flerreligiøst hus?

– Normalt skulle vi hatt med sakramenter, sier biskopen og konkluderer:

– Jeg tror ikke det ville vært så enkelt. Et hus sammen med Den norske kirke kunne vært aktuelt fordi vi har mange felles innredninger, forklarer Eidsvig.

– Hva synes du om initiativet?

– Jeg synes alle initiativ av den typen skal tas alvorlig. Men grunnen til at vi ikke ville vært med på et slikt initiativ, er et vi allerede leier mange lokaler. På den måten får menigheten aldri slått rot, forklarer han.

Søker sammen for fred

Biskop i Oslo bispedømme, Kari Veiteberg, mener mangfoldet en storby som Oslo representerer, behøver et felles hus for tros- og livssyn.

– Hvordan var det for dere i Den norske kirke å ta stilling til et forslag om et felles hus for tro- og livssyn?

– Vi vil vise at ulike tro- og livssynssamfunn kan søke sammen og legge til rette for hellige rom. Det i seg selv er en fredsskapende aktivitet.

– Den katolske kirke tror de ville tatt for mye plass interiørmessig og rent logistikkmessig. Kan de forskjellige religionene og livssynene representeres rent estetisk?

– Nå er jo biskop Bernt og jeg i et kristent trossamfunn. Arkitektene la til rette for flere rom – et kirkerom, en moske, og et livssynsåpent rom side om side. Men det blir ingen hvite rom.

– Hvem får størst rom?

– Alle.