«Folkekirkas framtid avgjøres nå», står det svart på hvitt på en roll-up bakerst i møtelokalet. Det opptrekkbare banneret stammer fra Åpen folkekirkes kirkevalgkamp i 2015 – første gang de stilte lister til valg i Den norske kirke.
Under organisasjonens aller første landsmøte i Hamar denne helgen, var den syv år gamle roll-upen børstet støv av, men denne gangen var det Åpen folkekirkes framtid som skulle avgjøres.
Mer enn 60 delegater var i hvert fall samlet for å stake ut retning for organisasjonen, og Åpen folkekirke vedtok et klart mål i forkant av neste års kirkevalg: Å vinne valget og få minst halvparten av de innvalgte medlemmene i hvert bispedømmeråd.
For å nå målet skal Åpen folkekirke nå blant annet styrkes med en fast ansatt leder – og fra neste år en egen valgkampmedarbeider. Innen årets slutt skal det også utarbeides konkret valgkamp-materiale.
– Nå blir det viktig å styrke regionlagene i alle bispedømmer, og så starter programarbeidet. Vi må tydeliggjøre hvorfor folk skal stemme på oss om halvannet år, sier leder Gard Sandaker-Nielsen.
Må utvikle seg
– Hvorfor skal de det, da?
– Nå skal vi jo gjøre en programjobb frem mot valget om halvannet år, men grunnholdningen er den samme: Vi jobber for en kirke som behandler alle bra og som har nulltoleranse for diskriminering, svarer lederen.
Og organisasjonen synes samstemte. Under landsmøtet ble Gard Sandaker-Nielsen gjenvalgt som leder for tre år. Landsstyrets fem medlemmer ble gjenvalgt, i tillegg til at Gro Bergrabb ble valgt inn som nytt medlem. Sammen med kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum, utgjør disse syv landsstyrets arbeidsutvalg.
Til tross for stor oppslutning i de to foregående kirkevalgene, har ikke Åpen folkekirkes medlemstall holdt tritt. I sakspapirene til helgens landsmøte stod det også i klartekst: «Det gjenstår en god del arbeid i å utvikle Åpen folkekirke som organisasjon».
– Dette er første gang vi har et representantmøte der hele landet er samla, både med medlemmer fra Kirkemøtet og delegater fra regionlagene. Dette i seg selv er organisasjonsutvikling, der vi sakte, men sikkert bygger oss opp. Vi prøver å få mindre toppstyring, sier leder Sandaker-Nielsen.
[ Åpen folkekirke ber norske myndigheter ta diskriminerings-grep ]
Nesten millionbeløp
Siden Kirkevalget i 2019 har listene blitt flere. Nylig har både Frimodig kirke og Kirken for alle kunngjort at de stiller lister under neste års kirkevalg.
– Vi er ikke opptatt av de andre listene, men å fortelle hvorfor Åpen folkekirke er viktig. Jeg er glad nye grupperinger finner sammen og at folk engasjerer seg. Det vil gjøre valget tydeligere. Jo flere som kommer, desto større blir selvsagt konkurransen, men det er det vi har jobbet for. Dette er demokrati i praksis, sier Sandaker-Nielsen.
Allerede under årsmøtet i 2020 vedtok Åpen folkekirke at de ville nå 3.000 medlemmer i 2023. I dag har tallet 550 medlemmer, og 2023-målet ble vedtatt opprettholdt. Dessuten skal vært regionlag nå sette klare vervemål, og jobbe aktivt med rekruttering.
[ Frimodig kirke stiller liste til Kirkevalget ]
– Hvorfor går det så trått med denne vervingen?
– Vi har enkelt og greit ikke prioritert det. Det er fordi vi har prioritert vervene vi har i Den norske kirkes (DNK) styrende organer, Kirkerådet, Kirkemøtet og bispedømmerådene. Vi har brukt all vår tankekraft på de kompliserte sakene DNK står i. Vi har rett og slett prioritert DNK, og ikke organisasjonsutvikling.
Det er riktignok ikke bare medlemmer som sikrer Åpen folkekirke inntekter. De ulike nomineringsgruppene i Kirkemøtet får fra i år en grunnstøtte som tar utgangspunkt i antallet mandater. Det vil si at Åpen folkekirke får en inntekt på nesten 900.000 kroner. Dette er penger som gjør det mulig «å bruke mer tid på egen organisasjonsutvikling», som Sandaker-Nielsen sier.
– Det gjør at vi kan jobbe mer med kompetanseheving, og lage møteplasser der medlemmene våre får dekket reise og opphold. Det er denne grunnstøtten som gjør at vi kunne arrangere dette landsmøtet.
---
Åpen folkekirke
- Stiftet i 2014.
- Ble i 2015 første organisasjon som stilte lister i bispedømmerådsvalg i Den norske kirke. Med lister i ni av 11 bispedømmer fikk Åpen folkekirke 62 prosent av stemmene ved Kirkevalget.
- Organisasjonen har regionlag i alle landets bispedømmer.
- Har siden 2018 vært ledet av Gard Sandaker-Nielsen.
---
Kirkedemokratiet
Men det var langt mer enn valgforberedelser som var på agendaen under landsmøtet. Folkevalgtrollen, kirkedemokrati og ny kirkelig organisering stod også på dagsorden denne helgen.
Å utvikle det kirkelige demokratiet har vært en sentral sak for Åpen folkekirke siden opprettelsen i 2014. En sentral del av helgens landsmøte var «utvikling og styrking» av kirkedemokratiet. Åpen folkekirke vedtok flere konkrete punkter de mener Den norske kirkes besluttende organer må ta til seg.
De ber blant annet DNK systematisere og styrke opplæring, utvikling og kompetanseheving av folkevalgte på alle nivåer. De oppfordrer også jobbe for å øke antallet medlemmer som stiller til valg – særlig for å rekruttere yngre personer.
