Et sitat fra norske preses brukes som argument i brev om krigen: – Svært problematisk

«Hver dag mottar jeg brev fra ulike steder i verden (...) som oppfordrer meg til å be Deres Hellighet megle, slik at krigen kan stoppes og den store lidelsen ta slutt».

Slik starter brevet signert av fungerende generalsekretær i Kirkenes verdensråd (KV), Ioan Sauca. Han vet at mange i den kristne verden nå setter sin lit til det russisk-ortodokse kirkeoverhodet som en mulig fredsmegler i det han kaller «disse håpløse tider».

Det er kjent at patriark Kirill har et tett forhold til den russiske staten og president Putin, selv om Den russisk-ortodokse kirke ikke er statskirke i landet.

«Vær så snill, hev stemmen din og snakk på vegne av de lidende brødre og søstre, som flesteparten også er trofaste medlemmer av Den ortodokse kirke», skriver Sauca, og ber Kirill gripe inn for bidra til en slutt på blodbadet og lidelsen.

– En Putin hører på

I svaret sitt, sendt 10. mars, bruker patriark Kirill en uttalelse som preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, gav i 2014. Les mer om denne nede i saken.

Olav Fykse Tveit var selv leder for Kirkenes verdensråd i 2010 til 2020, og har møtt sentrale kirkeledere fra land i konfrontasjoner. Fykse Tveit har lest brevvekslingen mellom KV og Kirill, og ser den som en instendig oppfordring til at patriarken gjør alt i sin makt for å stoppe volden.

---

Kirkenes verdensråd (KV)

• Tverrkirkelig organisasjon som samler kirkesamfunn fra hele verden.
• Har en medlemsmasse på ca. en halv milliard mennesker.
• Jobber for å fremme og koordinere økumenisk arbeid innenfor teologi og sosialetikk.

---

– KV har en viktig oppgave i å snakke med alle som kan bidra til fred, sier han.

– Hvorfor kan, eller bør, patriark Kirill være sentral nå?

– Han er regnet som en av dem Putin forholder seg til og hører på, sier Fykse Tveit.

Den norske preses løfter også en annen dimensjon: Kirill, som øverste leder i den russisk-ortodokse kirken, er overhode også for ukrainere.

– Selv etter at utbryterkirker i Ukraina ble anerkjent, er fortsatt en relativt stor del av de ortodokse kristne i Ukraina en del av Moskva-patriarkatet. Brevet appellerer til patriarken med håp om at han kan være en hyrde også for kirken i Ukraina, og gjøre det han kan for å hindre en katastrofe for dem.

[ – Akkurat nå tror jeg at den russiske ortodoksien har ødelagt for seg selv ]

Dette svarer Kirill

At patriarken i det hele tatt har sendt et utfyllende brev tilbake, tolker Fykse Tveit positivt. I tillegg anerkjenner Kirill Kirkenes verdensråd som et sted for dialog, hvor medlemskirkene står med hverandre i solidaritet.

– Det er et viktig signal, sier Fykse Tveit.

Men svaret kan tolkes på flere måter, mener han å se. Fykse Tveit vil nødig spekulere for mye, men oppfatter at enkelte formuleringer kan tolkes til støtte for den russiske ledelsen og for krigføringen.

En av formuleringene i Kirills brev er oppfordringen om at KV «fortsatt skal være en plattform for upartisk dialog, fri fra politiske preferanser og ensidig tilnærming».

– Jeg tror generalsekretæren har stor støtte blant KVs medlemskirker for det han har skrevet. Det var et dypt kristent og menneskelig rop til Kirill om å gjøre det han kan for å få slutt på krigen, sier Fykse Tveit.

Verdensrådets vanskelige dilemma

I tidligere konflikter har KV har vært en plattform på tvers av skillelinjer – men organisasjonen har også vært en tydelig stemme når menneskerettigheter og internasjonal lov har blitt brutt, mener Fykse Tveit.

– Det er kirkens oppgave å tale når mennesker lider, og KV har fordømt krigen i Ukraina.

– Det ligger vel et dilemma i å tale imot, samtidig som man skal være dialogplattform?

– Ja, KV har dette viktige, men krevende mandatet. Jo mer konflikt, jo mer krevende er det. Men jo viktigere er det også.

– Det handler om å prøve å bidra til forståelse – ikke bare for den ene siden. KV er for pliktet på både fred og rettferdighet, men det er ikke alltid enkelt å vise hvordan de henger sammen. Dess vanskeligere verden blir, dess viktigere blir denne kompliserte rollen, sier preses.

Kirill tar opp temaer som også den russiske presidenten gjør. På den måten prøver han å gi en legitimitet til den måten å forstå problemene på

—  Preses Olav Fykse Tveit

Gir Vesten skyld

Kirill skriver i brevet sitt at konflikten ikke i utgangspunktet er en konfrontasjon mellom Russland og Ukraina, men mellom Russland og Vesten. Etter 1990 «ble Russland lovet at ens sikkerhet og verdighet skulle bli respektert», svarer patriarken. Det har Nato i flere år motarbeidet, skriver han videre.

– Han tar opp temaer som også den russiske presidenten gjør. På den måten prøver han å gi en legitimitet til den måten å forstå problemene på. Men slik krigen utspiller seg nå, så er det jo reelt sett også en konflikt mellom Russland og Vesten, sier Fykse Tveit.

I brevet siterer Kirill også Den norske kirkes preses. I 2014, da han var leder for KV, anerkjente han utfordringene ved konflikten i Øst-Ukraina.

– Men den uttalelsen inneholder et avsnitt til; om at alle må gjøre det en kan for å hindre en eskalering av voldsbruk, som kan føre til en humanitær katastrofe. Det er jo dessverre det som har skjedd nå, at Russland har brukt krisen i Øst-Ukraina som et grunnlag for en voldsom voldsbruk, sier Fykse Tveit.

– Når han siterer meg, synes jeg han skulle sitert det også for å yte rettferdighet. Det var selve poenget. Å bruke dette nå, kan indirekte oppfattes som en viss forståelse for voldsbruken i Ukraina nå. Det synes jeg er svært problematisk.

[ Tror Ukrainas president ble innsatt av Satantilbedere ]