Den norske kirke vil ha lovfestet jobb-fri for frivillige

– Vi ser at flere ikke kan delta i kirkelige råd fordi de ikke får fri fra jobb. Det svekker muligheten til å gjennomføre demokratiske prosesser i Den norske kirke. Det er viktig at departementet er kjent med disse konsekvensene, sier Karin-Elin Berg, nestleder i Kirkerådet i Den norske kirke (DNK).

I et ferskt brev til Barne- og familiedepartementet ber Kirkerådet om en særordning for DNK: Frivillige som deltar i kirkelige råd må få lovfestet rett til fri fra jobben, mener de.

Falt bort

Problemstillingen er særlig blitt aktualisert det siste året. I kirkeloven fantes en hjemmel som Kirkerådet nå etterlyser, men da loven ble erstattet av trossamfunnsloven 1. januar 2021, ble ikke retten videreført – selv om DNK i forkant gav klare signaler om at den burde beholdes.

– At retten er falt bort ser vi nå konsekvensene av, kommenterer Berg.

Hun viser til at mer enn 20 personer i fjor meldte forfall til Kirkemøtet, også kjent som DNKs «storting». Møtet ble avholdt i Trondheim, og strakte seg over seks dager.

– Å få fri fra jobb var en vesentlig grunn til at de ikke hadde anledning til å komme. Det skyldes både lang reisevei for enkelte og at møtet går over flere dager. Dermed blir det jo noen dager man må ta seg fri, påpeker Berg.

77 av de totalt 116 medlemmene i Kirkemøtet er såkalte leke medlemmer, det vil si at de ikke er ansatt som prest eller i annen kirkelig stilling.

Tar til orde for likebehandling

Generalsekretær i Normisjon, Kjetil Vestel Haga, synes det er positivt at DNK adresserer utfordringen med å få frivillige til å stille opp i kirkedemokratiet, men mener forslaget burde omfatte samtlige tros- og livssynssamfunn.

– Frivillighet og deltakelse i råd og utvalg er meget viktig i vår tid, og det å få ordninger som tilrettelegger for deltakelse i frivillig arbeid, er bra. Men jeg synes ikke at dette bør være en særordning i DNK, sier Haga.

Han viser til at Grunnloven § 16 fastsetter at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

– Jeg synes det er en god idé å gi rett til fri fra arbeid ved deltakelse i demokratiske strukturer i tros- og livssynssamfunn, men da bør dette gjelde alle «sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn». Dette vil være et godt håndslag til bred demokratisk deltakelse i alle tros- og livssynssamfunn, sier han.

Også i Normisjon er det utfordringer med å få frivillige til å stille i styringsorganer fordi det kan være vanskelig for dem å få fri fra jobb, påpeker Haga.

– Eksempelvis stiller alle valgte i Landsstyret opp frivillig gjennom hele året, og i en rekke styrer og råd i skoler og menigheter legges det ned et betydelig frivillig arbeid – ofte i arbeidstiden.

Jeg synes ikke at dette bør være en særordning i DNK.

—  Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon

[ 30.000 har dobbelt medlemskap i trossamfunn ]

– Usolidarisk og selvopptatt

Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, synes forslaget til DNK er provoserende.

– Å få folk til stille til verv er en utfordring for hele frivilligheten i Norge. Med denne henvendelsen synes jeg de er en kirke som er usolidarisk, selvopptatt og innovervendt. De er mer opptatt av egne privilegier enn å være opptatt av sivilsamfunnet som de er en del av, sier han.

Han synes også at forslaget deres vitner om «en selvforståelse fra en svunnen tid», og sikter til at DNK ikke lengre er en statskirke med tilhørende privilegier.

Kirkerådet mener på sin side at det er gode grunner til at det bør gjeninnføres en særordning for DNK.

Trossamfunnsloven «legger til rette for at DNK skal forbli en folkekirke, blant annet ved å kreve at DNK skal være ‘landsdekkende’ og ‘demokratisk‘. Vi mener derfor at det er saklig grunnlag for at en slik regel blir gjeninnført for folkevalgte i DNK», skriver de i sitt brev til Barne- og familiedepartementet.

Det synes Enger er et tynt argument.

– Det er mange bevegelser i Norge som er landsdekkende, demokratiske og er samfunnsstøttende. Jeg kan ikke se at DNK har noen som helst særstilling i forhold til dem. Hverken idretten, hjelpekorps eller musikkorps har noen særordning med rett til fri, sier han.

[ Kronisk syk må droppe Kirkemøtet: – Får ikke delta digitalt ]

Ti dager fri

– Likebehandling av tros- og livssynssamfunn er en tankegang som står sterkt i Norge. Hvordan harmonerer en særbestemmelse for DNK med dette, nestleder i Kirkerådet, Karin-Elin Berg?

– I kommunepolitikken har man rett til fri for utøvelse av offentlige verv. Den norske kirke skal være landsdekkende og demokratisk, derfor er det naturlig at forholdene blir lagt til rette for dette. Vi avviser ikke at en slik ordning også kan gjelde andre, sier Berg.

– Hva kan de videre konsekvensene bli for DNK dersom dere ikke får gjennomslag for lovforslaget?

– Det blir vanskeligere å speile hele befolkningen. Det kan for eksempel bli en overvekt av pensjonister og ansatte innenfor kirkelig sektor som utgjør det kirkelige demokratiet. Det ser vi en viss tendens til allerede nå. Videre kan det føre til at man må vurdere andre måter å behandle saker på og ha andre typer prosesser, men det tror vi vil svekke både forankringen og de gode beslutningene, sier hun.

– Hvor mange fridager mener dere folkevalgte medlemmer bør ha rett på for å kunne delta i det kirkelige demokratiet?

– Tidligere var det inntil ti dager med rett til fri lønn. Betaling trenger man ikke å videre føre, men inntil ti dager med ulønnet permisjon vil være et vesentlig bidrag for å kunne gjennomføre relevant møteaktivitet.

[ Kritiserer ny trossamfunnslov: – Uklart når prester har plikt til å varsle ]