Religion

Ukraina-hjelpere frykter å bli straffet for menneskesmugling. KrF vil ha unntak i regelverket

UKRAINA: Et reisefølge fra Notodden menighet frykter de kan bli straffet for menneskehandel når de nå er på vei til den ukrainske grensen for å hente flyktninger. – Regjeringen må sørge for unntak i regelverket, sier Dag Inge Ulstein, KrFs utenrikspolitiske talsperson.

– Dagens regelverk gjør at de som trenger det mest ikke får hjelp i Norge. Det må regjeringen rydde opp i umiddelbart. Dette haster! sier Dag Inge Ulstein.

KrFs utenrikspolitiske talsperson mener regjeringen må ta grep etter nyheten som Vårt Land meldte på søndag. Fire busser i regi av Notodden menighet er på vei til den ukrainske grensen for å hente flyktninger, men reisefølget har støtt på et problem:

– Nå har vi akkurat snakket med en familie der foreldrene har biometriske pass, men ikke barna deres. Da kan vi i prinsippet hjelpe foreldrene, men risikerer å bli straffet for menneskesmugling viss vi hjelper barna deres, sa Frida Røvik, en av de frivillige som er med på turen.

På nettsiden til UDI heter det at for å reise lovlig og visumfritt inn i Norge, må en ha et biometrisk pass, også kalt digitalt pass. Disse passene er maskinlesbare og har en elektronisk brikke der det er lagret biometriske opplysninger som fingeravtrykk og ansiktsbilde.

Videre skriver UDI at selv om hensikten til nordmenn som ønsker å hente flyktninger til Norge med buss er god, «så kan transport av mennesker uten riktige dokumenter for lovlig innreise regnes som menneskesmugling, som er straffbart».

Ifølge utlendingsloven kan du bli straffet med bot eller opp til tre år med fengsel for menneskesmugling.

Savner koordinert innsats

KrF opplyser at de i dag, mandag, tar opp problemstillingen i et skriftlig spørsmål på Stortinget.

– Regjeringen må sørge for unntak i regelverket slik at norske hjelpere ikke risikerer å bli straffet for menneskesmugling når de hjelper ukrainske flyktninger til Norge, sier Ulstein.

Han påpeker at det offentlige «må ta sitt ansvar i denne krisen».

Frida Røvik frå Oslo er ein av dei frivillige som er med på turen. Ho er snart ferdig utdanna psykolog, og bidreg som omsorgspersonell i helseteamet på bussane. Hente ukrainske flyktningar

– De frivilliges engasjement er utelukkende positivt i denne situasjonen, men det offentlige må være rustet slik at ikke det er de frivillige som står igjen med hele jobben. Det offentlige må stille opp med helsehjelp, skolegang og støtte til livsopphold.

Videre mener han at regjeringen har havnet på etterskudd i en del problemstillinger knyttet til flyktningsituasjonen.

– KrF savner koordinert innsats. Det er viktig å raskt få på plass systemer som er fleksible nok til å fungere i dagens situasjon. Det er regjeringens oppgave. Nå må det handles, sier han.

– Må skje kontrollert

Erlend Wiborg, innvandringspolitisk talsperson i FrP, ser ingen grunn til å innføre unntak i regelverket, slik KrF etterlyser.

– Jeg har veldig stor forståelse for at folk ønsker å hjelpe ukrainere. Det tror jeg vi alle ønsker. Men det må skje kontrollert. Vi vet dessverre at via flyktningkriser som dette, vil det være noen mennesker som vil benytte anledningen til å lure seg inn til Norge og Schengen. Det må vi sørge for at ikke skjer, sier han.

Wiborg mener det viktigste er at «de som virkelig trenger hjelp» får komme til Norge. Kravet til ukrainere om biometrisk pass for å reise visumfritt i Norge, mener han kan bidra til å sikre dette.

– Så lenge utlendingsmyndighetene i Norge fortsatt mener at man skal ha krav om biometriske pass, noe som jo er ut fra sikkerhet og for å vite hvem som faktisk er her, mener jeg at det må følges.

Innvandringspolitisk talsperson Grete Wold i SV påpeker at når privatpersoner nå tar saken i egne hender er det også et tegn på at de fyller et behov der ute som ikke er dekket.

– Det haster å få på plass en solidaritetsmekanisme for å fordele flyktninger i Europa. Norge og andre europeiske land må ta et større ansvar for den masseflukten som nå foregår, slik at folk kommer seg trygt ut av Ukraina, sier hun.

Det har foreløpig ikke lyktes Vårt Land å få en kommentar fra Justis- og beredskapsdepartementet.


Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion