– Det er veldig bra, og på høy tid, kommenterer Berg, lektor ved fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag ved VID høyskole i Tromsø.
Høyskolelektoren er selv trans og mener det er svært gledelig at et samlet Bispemøte erkjenner smerten Den norske kirke har påført homofile opp gjennom historien. Berg vil ikke slå fast at uttalelsen kommer for sent.
– Man kan selvfølgelig alltid ønske seg at erkjennelser kommer tidligere, men det er flott at dette kommer nå. Historisk sett har kirken omtalt ikke bare legning, men seksualitet generelt, på en måte som har såret og marginalisert mange.
Berg etterlyser nå at kirken tar initiativ til en mer omfattende forsoningsprosess. Høyskolelektoren sier at det ikke bare er homofile, men også bifile og andre seksuelle minoriteter som har lidd urett.
– Det er mange som har et behov for å snakke ut. Kirken har en gyllen mulighet til å undersøke hvordan forsoning kan skapes generelt, sier høyskolelektoren.
Enkeltpersoners erfaringer spiller en større rolle
Berg får støtte fra Aud Tønnessen, dekan ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun karakteriserer uttalelsen som overmoden, men nødvendig og positiv.
Tønnessen mener at erkjennelsen er et uttrykk for at kirkens standpunkt om at den skal romme to syn tas på alvor, og at teologien har et etisk ansvar for hvordan den griper inn i enkeltpersoners liv.
– Det er en del av utviklingen vi har sett de siste 20–30 årene: At enkeltpersoners erfaringer spiller en større rolle innenfor teologisk tenkning. Teologi kan få konsekvenser for enkeltpersoner. Den kan bygge opp og den kan bryte ned, sier hun.
[ Olav Fykse Tveit etter homofili-uttalelse: – Det har vært mitt kall ]
Tønnessen sier at uttalelsen er noe man kan stå for uavhengig av hva man mener om likekjønnet ekteskap. Hun sier at måten kirken har snakket om homofili og homofile har vært problematisk, ikke bare før 1972, men helt fram til vår tid. Så sent som i 2007, i forbindelse med ny ekteskapslov, ble likekjønnet ekteskap omtalt som «et økologisk eksperiment» av Bispemøtet.
– Den slags karakteristikker er med på å marginalisere de berørte. Uttalelsen viser at man tar det på alvor, og er derfor historisk, sier dekanen.
– Kunne hatt større effekt
– Har Det teologiske fakultet også grunn til å gå i seg selv?
– Alle har nok et behov for å se på hvordan spørsmålet har blitt diskutert internt, og se om man har gjort ting til riktig tid, svarer hun.
Teologi kan få konsekvenser for enkeltpersoner. Den kan bygge opp og den kan bryte ned
— Aud Tønessen
Like fullt opplever Tønnessen at fakultetet har vært en pådriver for den teologiske utviklingen som har ført til Bispemøtets erkjennelse.
– Teologisk fakultet har levert mange teologiske bidrag til skiftet i Den norske kirke, og jeg vil si at vi har spilt en mer konstruktiv rolle enn mange andre. Det har nok vært en av årsakene til at vi ble uglesett i en del kristne miljøer.
– Synes du at uttalelsen kommer for sent?
– Det er vanskelig å si, for man kunne kanskje ikke fått med seg et samlet bispekollegium på en slik uttalelse tidligere. Men det kunne hatt større effekt dersom det hadde kommet tidligere. Kanskje hadde 2017 vært et mer naturlig tidspunkt for en slik selvransakelse, sier Tønnessen.
– Ikke en fullstendig unnskyldning
Petter Normann Dille, kapellan i Ullern menighet, er selv homofil. Han mener det er viktig at Bispemøtets uttalelse er enstemmig og anerkjenner fakta, men mener likevel at det ikke er en fullstendig unnskyldning.
– Det er ikke sånn at vi er ferdig med alt som har vært, og det er ikke den store unnskyldningen «med stor U». Men, det er likevel fint at Bispemøtet anerkjenner at det har blitt begått feil i behandlingen av homofile og lesbiske i Den norske kirke, sier Dille, og fortsetter:
– De som opplevde dette som vanskelig på 50- og 60-tallet, har ventet lenge på denne anerkjennelsen. Jeg skulle ønske den kom tidligere, men nå er det viktigste at den i det hele tatt kom.
Dille har full forståelse for at noen likevel opplever det som lovlig seint. Kapellanen er glad for at det kommer en uttalelse som viser hele samfunnet at det er en vilje til å snakke om disse tingene og hvordan ting har vært.
[ Da pastoren hørte konfirmantenes spørsmål om sex, bestemte han seg for å skrive bok ]
Vil ha trans-diskusjon
Høyskolelektor Eir Andreas Ihlang Berg mener at kirken nå må se fremover, og ta opp spørsmål som er aktuelle i dag.
– Vi har en pågående og veldig polarisert samfunnsdebatt om transpersoner. Her kunne kirken vist vei, og sett på hvordan den kan bidra til å gjøre spørsmålet mindre splittende.
Berg understreker at det er svært gledelig at Bispemøtet er samlet om uttalelsen, og fortjener honnør. Like fullt kan ikke kirken «lene seg på laurbærene». I stedet for å alltid innta en reaktiv rolle, kan kirken nå ta en progressiv rolle, mener Berg.
– Kirken trenger ikke å bare se på kjønn og seksualitet i et inkluderingsperspektiv. Den kan også se teologisk på disse spørsmålene, oppfordrer Berg.
HØR VÅRT LANDS NYE PODKAST: