Erkjennelsen fra bispekollegiet kommer i forbindelse med 50-jubileet for opphevingen av straffelovens paragraf 213. Fram til 1972 kunne «utuktig omgang mellom menn» straffes med inntil ett års fengsel.
– Jeg synes det er viktig at kirken markerer 50-årsjubileet ved å erkjenne hva kirken og Bispemøtet har gjort mot homofile, og hvilke konsekvenser det har fått, sier preses Olav Fykse Tveit.
Mener uttalelsen er historisk
«Vi som nå er biskoper i Den norske kirke, erkjenner at Bispemøtets uttalte holdninger til og omtale av homofili og homofile opp gjennom årene har påført mange mennesker stor skade og smerte», heter det i Bispemøtets uttalelse om homofiles menneskeverd.
Der står det også at Den norske kirke vil uttrykke anerkjennelse og glede over at kirken har mange homofile og lesbiske medlemmer og ansatte.
«Et samlet bispemøte vil på nytt bekrefte alles menneskeverd, uavhengig av seksuell identitet», skriver biskopene.
– Det er første gang i historien at alle biskopene snakker om homofiles kjærlighet i en felles uttalelse. Og de anerkjenner homofiles kjærlighet. Dette er kjempeviktig, sier professor Halvor Moxnes ved Det teologiske fakultet til Aftenposten, som først omtalte saken.
Moxnes har selv vært åpen homofil siden 1970-tallet.
Bispemøtet protesterte høylytt
«Da paragraf 213 ble foreslått opphevet i 1954, var Bispemøtet blant de samfunnsaktørene som protesterte høylytt», står det i uttalelsen fra biskopene.
Da paragrafen for 50 år siden ble avskaffet, oppnevnte bispemøtet et utvalg for å utrede Den norske kirkes holdning til homofili. Utvalgets rapport ble levert i 1977, og det ble tatt et oppgjør med hvordan kirken møtte homofili. Til tross for utvalget, skriver biskopene i sin felles uttalelse 50 år senere, at diskrimineringen vedvarte.
Derfor velger bispekollegiet å på nytt bekrefte alles menneskeverd, uavhengig av seksuell identitet, og erkjenner hvilken belastning kirken har lagt på homofile og lesbiske. De ser også på utviklingen av aksept og likeverd for homofile som positiv.
