Religion

Muslimsk forstander om bønnerop fra kirke: – En hyggelig gest

POSITIV: Kulturkirken Jakob i Oslo sentrum har de siste 22 årene kalt inn til søndagsmesse ved å spille av et bønnerop fra kirkens klokketårn. Tanken er god, sier Basim Ghozlan i Rabita-moskeen og Arshad Jamil i Muslimsk dialognettverk.

Siden år 2000 har Kulturkirken Jakob kalt inn til søndagsmesse med et kristen-muslimsk bønnerop fra kirketårnet. Kulturkirken sier de vil vise solidaritet med muslimer, og at de slår et slag for trosfriheten.

Vårt Land har intervjuet Rolf Melheim, som er nabo til kulturkirken. Han har klaget praksisen inn til Bydel Grünerløkka. Han kaller det uhørt å bruke et tradisjonelt kirkebygg til å spille av et bønnerop med muslimsk innhold, og mener at kulturkirken har overskredet lydgrensene bydelsoverlegen har fastsatt. Nå krever han at bydelen setter ned foten.

Siden år 2000 har Kulturkirken Jakob kalt inn til kveldsmesse med bønnerop fra kirketårnet. Kulturkirken sier de viser solidaritet med muslimer, og slår et slag for trosfriheten. «Uforståelig og uhyggelig brøling», mener provosert nabo.

Rolf Melheim er nabo til kirken, som ligger på Nedre Grünerløkka i Oslo sentrum.

Jakob kirke er nedlagt som menighetskirke, men er fortsatt et vigslet kirkerom og brukes blant annet som kulturscene i hovedstaden.

Hør bønneropet her:

«Dialogue», Kirkelig kulturverksted (2006). Cover: Geir Henriksen/ Blæst.

Forstander i nabo-moskeen fokuserer på intensjonen

Vårt Land har vært i kontakt med Rabita-moskeens forstander Basim Ghozlan, og Arshad Jamil, som er styremedlem i Muslimsk dialognettverk. Begge forteller at de ble svært overrasket over å høre om det kristen-muslimske bønneropet, og undrer seg over at den ikke har vekket reaksjoner tidligere.

Rabita-moskeen ligger to kvartaler unna Kulturkirken Jakob. Ghozlan forteller at han synes det hele virker litt merkelig, men at han velger å fokusere på den bakenforliggende intensjonen.

– Dersom dette er gjort respektfullt, og hensikten er å vise solidaritet med muslimer, så tenker jeg at det er en hyggelig gest og ikke noe å provosere seg over fra et muslimsk perspektiv, sier han.

Ghozlan understreker at han ikke kan kommentere på hvordan kristne kan, eller bør, reagere. Han påpeker også at sangen ikke er det tradisjonelle bønneropet som brukes til å kalle inn til bønn.

Siden år 2000 har Kulturkirken Jakob kalt inn til kveldsmesse med bønnerop fra kirketårnet. Kulturkirken sier de viser solidaritet med muslimer, og slår et slag for trosfriheten. «Uforståelig og uhyggelig brøling», mener provosert nabo.

Rolf Melheim er nabo til kirken, som ligger på Nedre Grünerløkka i Oslo sentrum.

Det islamske bønneropet, som brukes av muslimer over hele verden, er på arabisk – uavhengig av hvilket morsmål de som fremfører det har. Javed Bashirs vers er på urdu, og inneholder heller ikke den islamske trosbekjennelsen.

– Godt naboskap er en viktig verdi i islam

Arshad Jamil, som selv forstår urdu, ble svært begeistret over kvaliteten på sangen.

– Min umiddelbare reaksjon er at dette er et fantastisk komponert verk. Dette kommer jeg sikkert til å høre masse på i bilen, og jeg har allerede delt det med bekjente. Kanskje Kirkelig kulturverksted burde skaffe seg en PR-rådgiver, ettersom dette ikke er mer kjent, spør han spøkefullt.

Jamils eneste innvendig mot kulturkirkens bruk av sangen, er hensynet til naboene. Han forteller at godt naboskap er en viktig verdi i islam, og at det å vise hensyn til naboer er en sentral del av islamsk tro og tradisjon.

ICC sommerkurs . Arshad Jamil fotografert i ICC sin moske på Grønland

– Profeten Muhammed sier for eksempel at «en muslim som sover mens naboen sulter, vil ikke komme til himmelen». Og da er det ikke snakk om naboen til høyre og venstre for deg. Tradisjonelt sett defineres naboer som de som bor innenfor de nærmeste 40 kvartalene, opplyser han.

Jamil sier at dersom initiativet hadde blitt tatt i dag, ville han ha oppfordret kulturkirken til å gå i dialog med muslimske aktører i nabolaget først. Han viser til den gode dialogen mellom Muslimsk dialognettverk og kristne miljøer, men legger til at han har forståelse for at det kanskje ikke var like lett for tjue år siden.

– Hovedpoenget er uansett at det er veldig fin tanke bak, og ikke minst en veldig rørende produksjon, avslutter han.


HØR VÅRT LANDS NYE PODKAST:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion