Kulturkirken Jakob i Oslo sentrum har de siste 22 årene kalt inn til søndagsmesse ved å spille av et bønnerop fra kirkens klokketårn. Kirken er nedlagt som menighetskirke, men er fortsatt et vigslet kirkerom og brukes blant annet som kulturscene i hovedstaden.
Kulturkirken forteller at dette har blitt gjort for å vise solidaritet med muslimske trossamfunn, etter at de i 2000 fikk avslag på søknader om å kalle inn til bønn.
– Dette er et slag for trosfriheten, sier Erik Hillestad, som er daglig leder i Kulturkirken Jakob.
Rolf Melheim er nabo til kirken, som ligger på nedre Grünerløkka i Oslo sentrum. Han forteller at han fra 2011 flere ganger har klaget praksisen inn til Grünerløkka bydelsutvalg og bydelsoverlegen.
– Første gang jeg hørte bønneropene, opplevde jeg det som veldig merkelig – ja, jeg må si ubehagelig. Det var en høy, grøtete stemme og det var vanskelig å skjønne hva dette kunne være for noe. Jeg har vært i Pakistan tidligere og hørt bønnerop der. Jeg antok derfor at det måtte være noe lignende, sier Melheim.
Har brutt tillatelse
Han er kritisk til måten bydelen har behandlet klagene, og synes han har fått dårlig informasjon om hvordan klagene har blitt fulgt opp.
– Jeg har nesten måttet gjette meg fram til det, kommenterer han.
I 2014 fikk Kulturkirken Jakob tillatelse til å fortsette å spille av bønneropene, såfremt de holder volumet under 60 desibel. Den tillatelsen mener Melheim at kulturkirken har brutt, og han har derfor klaget inn saken for bydelsutvalget. Han anslår at volumet de siste ukene har vært på godt over 70 desibel.
Erik Hillestad medgir at de har spilt av bønneropet for høyt, og sier at dette har skjedd ved en feil. Han forklarer at koronapandemien har satt en stopper for kveldsmessene de siste to årene. I mellomtiden har kulturkirken anskaffet ny miksepult, som ikke har vært kalibrert med høyttaleranlegget. Det har medført at bønneropene har overskredet grensen bydelsoverlegen har fastsatt, i tillegg til at lyden har vrengt seg.
– Der legger vi oss flate. Det har selvfølgelig ikke vært et ønske fra vår side, og vi beklager dette, sier Hillestad.
– Misforstått solidaritet
Melheim sier at han har lite til overs for praksisen, og mener bønneropene er et uttrykk for misforstått solidaritet.
– Islam er en organisert religion, som sender bønnerop fra fastsatte menigheter til fastsatte tider. Dette «bønneropet» er jo bare et kunstprosjekt, som Hillestad kringkaster etter eget forgodtbefinnende, sier han.
[ Forsvarsministeren dropper München-møte: – Ikke gode signaler ]
Han forteller at han tidligere har vært i et møte med Hillestad, og sier at han da fikk høre at bønneropet var et sufistisk bønnerop «av meget høy kvalitet». Sufisme er en betegnelse på islamsk mystikk.
– Senere har Hillestad endret forklaring, og sagt at innholdet i bønneropet er et stev fra Telemark, sier Melheim.
Hillestad forklarer at begge deler stemmer. Bønneropet kulturkirken har brukt siden 2006, er en duett mellom folkesangeren Sondre Bratland og den pakistanske sufisangeren Javid Bashir.
– Det Sondre Bratland synger er jo den kristne salmen «Akk fader, la ditt ord, din Ånd», som henvender seg til treenigheten, mens Bashirs vers er muslimske.
Hør bønneropet her:
«Dialogue», Kirkelig kulturverksted (2006). Cover: Geir Henriksen/ Blæst.
Dette provoserer Melheim.
– Det er uhørt å bruke et tradisjonelt kirkebygg til å spille av dette. Jeg syns det latterliggjør de som står bak, inkludert det bydelsutvalget som i sin tid stilte seg bak bønneropet, kommenterer naboen.
Må få konsekvenser
Melheim krever at Bydel Grünerløkka nå trekker tillatelsen.
– Avtalen er brutt, det innrømmer jo Hillestad selv. Det må få konsekvenser, sier han.
[ Anmeldelse: Skuespillerne imponerer i Rogaland Teaters Ibsens-tolkning ]
Selv om borettsslagsstyret ikke har villet stille seg bak Melheims klage, opplever han å ha stor støtte i sitt eget borettslag, som ligger om lag 150 meter unna kirken i luftlinje. De første årene ble bønneropet spilt av klokken ti om kvelden, men messen er nå flyttet til klokken åtte. I klagen til bydelsoverlegen påpeker Melheim at dette er i tidsrommet hvor «små barn i boligområdene skal legge seg til å sove».
– Vi som bor her, og kan se kirketårnet fra vinduene våre, håper jo virkelig at bydelsutvalget nå setter ned foten.
Han kommer til å forfølge saken videre, og mener at både Oslo kommune og Den norske kirke burde komme på banen, dersom bydelen ikke tar grep.
– Jeg kommer til å forfølge denne saken – uavhengig av hvor høyt jeg må ta den, eller hvor lang tid det tar, lover han.
Vårt Land har kontaktet Bydel Grünerløkka, som bekrefter at de har mottatt klagen og innhentet partsuttalelse. Saken ligger nå til behandling. Bydelsadministrasjonen ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.
