Religion

Opplever at Sjømannskirken kobles til nasjonalisme

RELIGION OG POPULISME: Hans Jørgen Svartvasmo er sjømannsprest i San Fransisco. Besøkende som er opptatt av norskhet i et snevert «etnisk» og religiøst perspektiv, har tatt Sjømannskirken til inntekt for egne synspunkter, opplever han.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

På den ene siden, et inkluderende og åpent fellesskap med toleranse for alle. På den andre siden, et sted med koblinger mellom norskhet og kristendom hvor høyrepopulistiske utsagn kan forekomme.

Sist uke skrev Vårt Land om skvisen Sjømannskirken står i.

– Har du som sjømannsprest reflektert over koblingen mellom norskhet og kristendom, eller opplevd det som krevende på noen måte?

– Jeg har kanskje ikke opplevd akkurat den koblingen som mest utfordrende. Derimot har jeg opplevd at en god del besøkende som er opptatt av norskhet i et snevert «etnisk» og religiøst perspektiv har gitt uttrykk for at de – fordi Sjømannskirken er en «norsk» organisasjon – har tatt Sjømannskirken til inntekt for sine egne synspunkter, svarer Hans Jørgen Svartvasmo.

Koblingen mellom kristendom og høyrepopulisme, er det flere artikkelforfattere som har konkludert med i den ferske boken Populisme og kristendom. Førsteamanuensis i sosiologi ved MF vitenskapelig høgskole, Lars Laird Iversen, er en av de som har bidratt til boka. Fra et feltstudie i USA, har han spesielt sett på koblingen mellom norskhet og kristendom, noe enkelte høyrepopulister setter likhetstegn imellom.

HØR VÅRT LANDS NYE PODKAST:

Lar seg ikke forene med «snever nasjonalisme»

Hans Jørgen Svartvasmo jobber vanligvis som sjømannsprest offshore, men på grunn av pandemien har han vært «satt på land». For øyeblikket har han et korttidsvikariat i San Francisco, hvor han tidligere jobbet som sjømannsprest og daglig leder fra 2010 til 2014. Han har reflektert mye over de besøkende som har tatt Sjømannskirken til inntekt for egne synspunkter.

– Jeg har etter hvert kommet frem til at det ville være uhederlig, både på vegne av kirken, og meg selv, å opptre servilt i møte med slike utsagn, sier han.

Sjømannspresten opplever at hans kolleger og han selv er frimodige på å formulere både en åpenhet og en grunnleggende diakonal profil, som ikke lar seg forene med «snever nasjonalisme».

– Derfor ser jeg antakelig flere muligheter enn begrensninger, fordi dette gir oss en mulighet til å bevisstgjøre oss selv på vår egen integritet, og vårt kall som kirke for nordmenn – men i verden, sier Svartvasmo.

– Fremtredende, men ikke spesielt for Sjømannskirken

– Sjømannskirken ønsker å skape sosiale, kulturelle og kirkelig møteplasser for nordmenn i utlandet. Slik sett er der en kobling mellom norsk kultur og kristen tro i vår organisasjon, sier Jeffrey Huseby, generalsekretær i Sjømannskirken.

Han mener likevel ikke dette er spesielt for Sjømannskirken selv om det er mer fremtredende enn i andre kristne organisasjoner.

– I vår kommunikasjon og vårt arbeid vektlegger vi at alle er velkomne, uavhengig av livssyn, bakgrunn, etnisitet og legning, understreker generalsekretæren.

Jeffrey Huseby, generalsekretær i Sjømannskirken

Huseby har ikke inntrykk av at hans ansatte opplever koblingen mellom kristendom og norskhet som spesielt krevende. Likevel vil han tro at de møter koblingen mellom kristendom, norskhet og populisme fra tid til annen.

– Våre ansatte har imidlertid støtte på å imøtegå rasistiske og krenkende uttalelser. Jeg tror også at populistiske uttalelser er en anledning til å komme i kontakt med folk og få en prat om verdier og holdninger, sier han.

Rasistiske utsagn forekommer

Undersøkelsene til Laird Iversen viste at nesten alle de ansatte i Sjømannskirken i USA hadde opplevd besøkende som kunne komme inn i Sjømannskirken og bringe med seg ubehagelige utsagn som kunne defineres som muslimsfiendtlig, ekskluderende og noen ganger rasistiske.

– Jeg tror slike utsagn forekommer, men vet ikke hvor ofte eller hvor utbredt dette er. Jeg har selv vært sjømannsprest i Dubai og opplevde at enkelte nordmenn etter en tid i landet adopterte det rådende synet i samfunnet på andre mennesker, dessuten endret de også synet på islam, sier Huseby.

Sjømannskirken har ikke formelle prosedyrer for å drøfte populistiske utsagn om det skulle forekomme. Det er noe ansatte internt drøfter seg imellom, forteller han.

– Hvor stor toleranse tenker du det er i Sjømannskirken for å lufte tanker om at innvandring kan virke truende?

Jeg tenker det bør være rom for å diskutere spørsmålet om innvandring er truende så lenge det ikke skjer på en rasistisk måte. Det er likevel et paradoks å oppleve utvandrede nordmenn som uttaler seg negativt til innvandring til Norge ettersom de selv er innvandrere til for eksempel USA.

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Cathrine Northug er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion