Religion

Tror ikke Frikirken splittes av homofilidebatt

SAMLIVSETIKK: Til tross ulike syn på likekjønnet samliv, kommer det neppe til å bli noen formell splittelse i Frikirken, mener dosent emeritus Birger Løvlie.

– Schiager Toplands synspunkter setter ikke samholdet i Frikirken på spill, mener Birger Løvlie, tidligere pastor i Frikirken.

Han sikter til uttalelser i debatten om likekjønnet samliv, som i lang tid har pågått på Budbæreren.no, altså nyhetsnettstedet til Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken). Foranledningen er en sak som skal opp på sommerens synodemøte, som er organet med høyest myndighet i Frikirken.

Kraftverket menighet har kommet med et forslag om å oppnevne en arbeidsgruppe som skal gjøre en teologisk utredning av Frikirkens syn på likekjønnet samliv. Forslaget har blitt møtt med stor skepsis av mange som mener Frikirken bør beholde det tradisjonelle synet og som ikke ønsker en ny utredning. Flere har også skrevet innlegg der de er kritiske til at kirkesamfunnets nestleder, Anne Mari Schiager Topland, har ønsket Kraftverkets forslag velkommen.

I en ny kommentar forrige uke sa Schiager Topland i et debattinnlegg at hun er usikker på om kirkesamfunnets syn på likekjønnet samliv er det rette synet. Blant annet skrev hun at det er « … problematisk at trofast samliv med en av samme kjønn blir satt i samme kategori som utroskap eller grenseoverskridende seksuell adferd. Her trenger vi virkelig å gjøre et grundig stykke teologisk arbeid framover.»

Videre skrev Schiager Topland at hennes tidligere taushet om dette har gått ut over hennes integritet, og at «det får det være opp til synoden om jeg har fortsatt tillit framover eller ikke».

Støtter Schiager Topland

Birger Løvlie er nå pensjonist, men har i mange år vært dosent ved Høgskulen i Volda. Han har doktorgrad i teologi, er vokst opp i Frikirken og har også vært pastor der i ti år. Personlig uttrykker han støtte til Schiager Topland etter utspillet.

– Saken er veldig lite egnet til å bli satt på spissen, sier Løvlie som ser på det Schiager Topland har skrevet, som et viktig innspill i en debatt Frikirken må ta seg tid til.

Løvlie understreker at saken handler om to ting. Det ene gjelder vielse av likekjønnede par som vil innebære en likestilling av dette med ekteskap mellom mann og kvinne.

– Det andre er hvordan man opptrer overfor homofile i menighetssammenheng. Det har alltid vært homofile i Frikirken, og vi har alltid tatt vare også på dem. Det nye nå er hva man gjør med homofile som velger å leve med en av samme kjønn. Skal de få gå inn i lederskap i menigheten, og hva med deltakelse i nattverden? Dette er problemområdene menighetene står overfor og må løse i tillit til hverandre, sier Løvlie til Kristelig Pressekontor.

Rom for diskusjoner

STILLER: Anne Mari Schiager Topland i Frikirken.

Løvlie tar til orde for den langsomme og tålmodige samtalen om samlivsspørsmålet.

– Vi vil trenge noen år på å samtale stille og rolig om disse tingene, og jeg synes Schiager Topland skal få lov å si høyt det hun mener. Vi må vise at vi har rom for sånne diskusjoner.

– Får nestformannens ytringer konsekvenser for hennes posisjon?

– Noen kan irritere seg grønne over henne og ta fram «Guds klare ord», men jeg er temmelig sikker på at hun ikke taper stillingen sin. Majoriteten i Frikirken vil beskytte henne så hun kan si det hun mener uten at de dermed trenger å være enig med henne, tror Løvlie.

Han tror Schiager Topland kan beholde tilliten som nestformann, men er ikke dermed sikker på at hun selv vil se det tjenlig for prosessen at hun blir sittende.

– Jeg har ikke grunnlag for å si hva flertallet mener, men tror de fleste er enige i at saken krever tålmodighet, at man snakker med innestemme og lytter med begge ørene.

– Kan kirkesamfunnet bli splittet og menigheter melde seg ut eller bli ekskludert?

– Jeg er ikke veldig redd for splittelse, og eksklusjoner ser jeg ikke for meg i det hele tatt. Det er en måte å behandle uenighet på som ikke helt passer inn i min tankegang. Man kan erklære at uenigheten er sterk nok til at det blir splittelse, men den behøver ikke bli organisatorisk.

Frikirkelig variasjon

Kenneth Ellefsen, førsteamanuensis i kristendomshistorie ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, sier at man i en del av frikirkelandskapet vil finne mye av den samme utviklingen i synet på homofilt samliv som ellers i samfunnet.

VARIASJON: Frikirke-Norge er mye mer sammensatt enn mange tror når det gjelder samlivsspørsmål og en del andre saker, fastslår førsteamanuensis Kenneth Ellefsen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

– Vi må anta at Frikirken på sikt følger Den norske kirke, eller samfunnsutviklingen, selv om de ligger noen år bak i tid, sier Ellefsen som påpeker at frikirkene har en historie som gjør dem til grasrotbevegelser. Det gir en egen dynamikk.

– Så lenge teologien defineres nedenfra, endres den i takt med hva medlemsmassen mener, sier han og viser til tanken om det allmenne prestedømme som står sterkt i frikirkelige sammenhenger og i bedehusbevegelsen.

– Min antagelse er at det er derfor vi ser en slik utvikling i Frikirken nå, men med en forsinkelse sammenlignet med Den norske kirke. Og det er lite som vil bremse utviklingen.

– Det kan heller ikke sentrale ledere gjøre?

– Nei, for høvdingenes tid er forbi, så det er lite rom for sterke stemmer på toppen. Skal du tenke annerledes, må du inn i en mer høykirkelig tankegang med en hierarkisk kirkeordning. Det er det ikke noe ønske om ut fra den teologiske forståelsen av hva kirken er, sier Ellefsen.

Han tror Frikirken kan oppleve en viss grad av oppflising, men at menigheter med ulikt syn fortsatt vil stå sammen formelt. Det kan også oppstå ulike nettverk under samme paraply.

– Noen vil bli lei og slitne fordi de synes diskusjonene er vanskelige. Da kan det komme avskaling, sier Ellefsen som ikke ser for seg noen dyp formell splittelse i Frikirken.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion