Mange «andre» kirkeansatte vil bli prest. Det kan skape utfordringer, tror fagforeningsleder

Selv om hovedveien til å bli prest i Den norske kirke (DNK) går gjennom det seksårige profesjonsstudiet i teologi, finnes det alternative ruter å ta.

Fram til høsten 2021 har kandidater over 35 år, som har mastergrad, kunnet søke Den norske kirke (DNK)s såkalte evalueringsnemnd om å få godkjent sin «tilsvarende kompetanse» for å ta et kortere studieløp til å bli prest.

De siste tre årene har minst 21 av de 56 godkjente etter denne paragrafen kommet fra en annen vigslet stilling i kirken. Flesteparten er kateketer.

– Det er litt uheldig at en rekrutteringskrise løses med at man skaper en annen rekrutteringsutfordring, sier Lene Beate Østerås, leder for Kirkelig undervisningsforbund (Kufo), og som selv er kateket i Ski.

Ikke «bare» barne- og ungdomsarbeid

Det har lenge vært en kjent sak i Kirke-Norge at det er mangel på prester – og flere har fryktet at utfordringen kom til å øke. Ett av flere grep Den norske kirke har tatt for å demme opp, har vært å opprette denne evalueringsnemnda.

Mer enn hver tredje godkjente andrekarriere-kandidat med mastergrad, 38 prosent, kommer fra en annen vigslet stilling, viser en oversikt Kirkerådet har laget på forespørsel fra Vårt Land. Den viser hvilket yrke og utdanningsbakgrunn de godkjente kandidatene fra de siste tre årene har.

Fra 2019 til og med 2021 har 15 kateketer og 6 diakoner ønsket å bli prest, og blitt godkjent gjennom paragraf 5, ifølge lista. Flere andre kommer fra stillinger som trosopplærere eller «andre kirkelige stillinger».

Østerås fra Kirkelig undervisningsforbund forteller at dette er noe fagforeningen har merket seg, og vil undersøke årsakene til nærmere. En av grunnene kan være at en katekets funksjon og rolle ikke nødvendigvis virker så tydelig, for eksempel sammenlignet med andre kirkelige stillinger.

– Jeg tror det er viktig å synliggjøre fleksibiliteten i katekettjenesten. Som kateket er man jo leder for undervisningstjenesten i menigheten, og i det ligger flere muligheter enn «bare» barne- og ungdomsarbeid.

Trenger tverrfagligheten

Allerede sliter man med lave søkertall til kateketstillinger, forteller Østerås. Hun understreker at å gå fra å være kateket til å bli prest er et personlig valg som kan være riktig, men at kirken kunne lagt bedre til rette for fleksibilitet i stillingen og og endring av arbeidsoppgaver.

– Jeg ønsker en kirke hvor man finner styrke i det tverrfaglige arbeidet. Da trenger man både diakoner, kateketer og prester med kompetanse på sine områder. Det blir svakheten hvis vi mangler kateketer – og det gjør vi. Da risikerer vi å mangle det pedagogiske inn i stabene, sier Kufo-lederen.

– Det er forsåvidt positivt at «lekkasjen» skjer i kirken i stedet for utenfor. Men om man blir prest fordi man ønsker endring i arbeidsoppgaver, kan det hende at noe av dette kan legges til rette for i en kateketstilling.

Rapporten om trosopplæring fra starten av januar, som løftet fram undervisningen for voksne som en del av undervisningstjenesten i kirken, tror Østerås kan være motiverende for kateketer som har stått lenge i tjenesten og ønsker å prøve noe nytt.

[  Dette mener de mulige Borg-biskopene i de heteste kirkedebattene ]

– Håper flere gjør motsatt

Erling Birkedal er leder for evalueringsnemnda som godkjenner kandidater som vil bli prest. Han forteller at utvalget har merket seg at en del av søkerne har bakgrunn fra kirkelig undervisning.

– Vi vil ikke gjøre noen vurdering av om det er bra eller dårlig – men jeg ønsker at det skal finnes motiverte og engasjerte kirkelige medarbeidere i alle stillingskategorier.

– Det er ikke unormalt å ønske å bytte fra en kategori til en annen. Å være motivert til å gå fra kateket til å bli prest er jo bra hvis man ønsker å videreutvikle seg, og vil søke kompetansen som oppgavene til en prest innebærer, sier Birkedal.

Han ser det likevel også på det som naturlig at enkelte velger å gjøre det motsatte.

– Det finnes utdannede prester som velger å gå over i kateket- eller diakonstillinger. De vigslede stillingene har sine ansvarsområder i et menighetsliv. Men avstanden er ikke større enn at det kan være naturlig å tenke at man vil utvide saksområdet sitt. Jeg tenker at kirken skal ha romslighet for denne typen skifte, sier Birkedal.

I løpet av 2022 presiseres kravene for personer med mastergrad som ønsker å bli prest. Kandidaten må være over 35 år, og i eller utenfor graden sin ha 120 studiepoeng fra de tradisjonelle hoveddisiplinene innen teologi.

[ No skal ikkje kyrkja lenger drive med «trusopplæring»: – Pussig val, meiner teolog ]

– Har tatt grep

I hovedsak er det gledelig at nemnd-søkertallene er såpass høye blant voksne – og at andre kirkeansatte finner nye utfordringer i kirken, mener Jan Christian Kielland. Han er avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet.

– Så gir disse tallene likevel noen problemstillinger vi må være oppmerksomme på. Den ene er hva som kan oppfattes som en statusforskjell mellom å være undervisningsansvarlig og å være prest i Den norske kirke. Det er viktig at alle typer stillinger får den riktige anerkjennelsen av sitt fag.

Den andre utfordringen er den praktiske. Fører disse søkertallene til at kompetansen tappes? Trolig ikke, mener Kielland.

– Selv om det er i overkant av 20 undervisningsansatte som har søkt nemnda, ser vi at stadig flere tar master i kirkelig undervisning. En av årsakene er trolig stipendene Kirkerådet deler ut gjennom KA for å tilby kvalifisering til menighetspedagoger og kateketer.

I 2020 var det 45 registrerte kateketstudenter ved MF vitenskapelig høyskole, opplyser Kielland.

– Vi har tatt grep som gjør at vi ikke tapper undervisningsfeltet. Disse kvalifiseringsmidlene fortsetter vi med, og har nylig utvidet til diakon- og kirkemusikkfeltet.