Ut mot ikke-kristne gravferder i kirken: – I konflikt med kirkerommets karakter

– Det er gode grunner til at vi ikke bør gå videre skritt på denne veien, sier Halvor Nordhaug, biskop i Den norske kirke i Bjørgvin.

Han er overrasket over utspillet fra kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum om å åpne for at også ikke-kristne skal få bruke kirkerommet som seremonirom til gravferd.

Det var til radioprogrammet Kompass på NRK P2 denne uken at Raaum kom med sine uttalelser.

– Vi forvalter kirkene som nasjonale kulturskatter på vegne av fellesskapet, og da kan det være rimelig at vi er åpne for at også andre kan bruke kirkene, dersom de ønsker det, sa hun.

Det er et resonnement som Nordhaug bare delvis følger.

– At kirken er nasjonale kulturskatter er helt riktig. Derfor kan vi åpne opp for konserter eller kulturarrangementer som ikke kommer i konflikt med kirkerommets karakter, nemlig et rom som er vigslet til kristne gudstjenester og kirkelige handlinger

Ikke-kristne begravelser stiller imidlertid i en annen kategori, mener biskopen.

– Det kirkerådslederen snakker om her, er alternative, religiøse begravelsesseremonier som nettopp vil komme i konflikt med troen som kirkerommet formidler.

[ Kyrkjerådsleiar vil opne for ikkje-kristne gravferder i kyrkja ]

Var i tvil om unntaksbestemmelse

I koronatiden godkjente Bispemøtet at kirker kunne leies ut til livssynsåpne og humanetiske gravferder, men ikke for gravferder for andre religioner. I sitt forslag går Raaum lengre enn biskopene:

– Jeg kan ikke se at det skulle være umulig for andre religioner og livssyn å delta i kirkerommet, uttalte hun til radioprogrammet.

Det var en konkret situasjon i Bærum som førte til at saken havnet på biskopenes bord i mars i fjor. I kommunen ble de livssynsnøytrale seremonilokalene stengt på grunn av smittefare. Dermed sto ikke-kristne uten et egnet sted for begravelser.

Nordhaug forteller at han selv var i sterk tvil om at kirken i Bærum burde åpnes for ikke-kristne gravferder under koronakrisen.

– Det var en enkeltstående unntakssituasjon som er årsaken til at vi sa ja, men unntaksbestemmelsen skulle ikke virke normerende, forteller biskop Nordhaug.

[ HEF skeptisk til prestefrie begravelser: – Ingen varig og verdig løsning ]

– Noe som skurrer

Samtidig valgte altså biskopene å sette ned foten for gravferder for andre religioner i kirkerommet.

– Hvorfor gjøre et skille mellom religiøse og livssynsåpne seremonier i kirken?

– Den sondringen er selvsagt diskutabel. Jeg mener likevel at en muslimsk begravelse vil oppleves enda mer i utakt med rommets karakter enn hva en livsynssåpen – hva nå det måtte være – eller en human-etisk begravelse vil gjøre. I humanetikken er det ingen gudstro, men mye av etikken og verdisynet har kristne røtter.

– Men kristne og muslimer deler jo også mange av de samme verdiene?

– Ja, men vi deler ikke den samme forståelsen av Gud. Human-Etisk Forbund er ikke ateistiske, men lar det være åpent om det finnes en gud eller ikke. Islam har på sin side en alternativ gudstro. Men den sonderingen kan absolutt kan utfordres, sier Nordhaug, som understreker at han da heller ikke ønsker livssynsåpne og humanetiske gravferder i kirken.

Å åpne kirkerommet for ikke-kristne begravelser tror han vil kunne påvirke folks opplevelse av kirken som et hellig rom.

– Hvis det har foregått en muslimsk eller en humanetisk gravferd i et kristent gudshus, vil mange både tenke og føle at her er det noe som skurrer. Det gjør noe med deres forhold til huset.

[ Kyrkjerådsleiar vil opne for ikkje-kristne gravferder i kyrkja ]

– Respekterer ikke kirkerommets karakter

Også Harald Hegstad, professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole, er skeptisk til kirkerådslederens forslag om å åpne kirkerommet for ikke-kristne begravelser.

– Ikke-kristne begravelser i kirkerommet respekterer ikke kirkerommets karakter, som jo forkynner og representerer den kristne tro. Det er heller ikke respektfullt overfor andre troende, mener han, som utdyper dette slik:

– Med for eksempel en muslimsk eller hinduistisk begravelse tar man inn et annet religiøst budskap enn hva kirkerommet står for.

Hegstad påpeker at kirken bør vise gjestfrihet og være fleksible i spesielle situasjoner , som i koronatiden.

– Men å snu helt opp ned på etablerte prinsipper for bruk av kirkerommet vil jeg være meget skeptisk til, sier Hegstad.

Kirkerådslederens utspill kommer i kjølvannet av en debatt rullet i gang av forfatter Agnes Ravatn. Den profilerte forfatteren savner begravelsesalternativer for ikke-troende på bygda. Helst ville hun hatt kirkebegravelse med organist, men uten prest og Jesus, skrev hun i en kronikk i Aftenposten forrige måned.

Raaum har opplyst at hun på kirkerådsmøtet 9.–10. desember vil be administrasjonen utarbeide en sak om å åpne kirkerommet for ikke-kristne begravelser. Deretter vil det følge en vanlig prosess fram mot Kirkemøtet, der det også vil være naturlig at Bispemøtet kommer med en teologisk vurdering.

[ Ber om begravelse uten prest: – Med snakket om Jesus risikerer man at sorgen blir avløst av irritasjon ]

Må drøftes grundig

Til Vårt Land sier Raaum at hun har stor forståelse for at forslaget hennes vekker reaksjoner, og spørsmålet må jobbes grundig med.

– Det er ingen tvil om at kirkerommet taler et sterkt språk i seg selv og formidler den kristne tro, og derfor vil nok en slik mulig ordning være uaktuell eller uønsket for mange, sier hun.

Hun påpeker samtidig at det er forskjell på en seremoni i rommet slik det er – og en seremoni der elementer og symboler tas ut eller dekkes til.

– Jeg mener at normalordningen må være at ikke-kristne gravferder foregår i egne rom, men jeg åpner altså for å se på muligheten av at også kirkerommet kan benyttes, dersom det er ønske om det, sier krikerådslederen.

Videre opplyser hun at Den norske kirke snart skal i gang med et storstilt kirkebevaringsprogram, som Stortinget har vedtatt.

– Fellesskapet stiller altså opp for disse byggene, og da er det ikke urimelig at vi ser på om vi kan åpne regelverket noe.

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, ønsker foreløpig ikke å ta stilling til om hvorvidt kirkerommet bør åpnes for ikke-kristne gravferder.

– Dette er et spørsmål som er reist av flere og som må drøftes grundig, for det reiser mange viktige problemstillinger. Jeg vil derfor ikke dra noen konklusjoner rett over bordet, sier han.

[ Kritiserer biskopenes kriseordning: – Etisk betenkelig å stenge ute den som tror annerledes ]