Kommunedirektøren snur: Vil likevel gi kulturstøtte til konservative kristne

– Jeg synes dette er en fornuftig innstilling og jeg opplever dette som en utstrakt hånd. Med dette håper jeg forslaget blir lagt dødt, sier Aslak Tveita, pastor i Fokus Hverdagsmenighet på Klepp bedehus.

Han er en av dem som har engasjert seg i debatten som oppsto tidligere i år da kommunedirektøren i Klepp foreslo å endre retningslinjene for tildeling av kulturstøtte i rogalandskommunen.

En av endringene innebærer at det skal stilles krav om at alle medlemmer må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Dersom forslaget blir en realitet, vil det kunne gå utover kristne organisasjoner som fastholder den bibelske forståelsen av at seksuelt samliv er forbeholdt ekteskap mellom mann og kvinne.

– Dette oppleves som en avstraffing av teologiske retninger som man selv ikke liker, uttalte Tveita til Vårt Land i januar i år.

[ Bedehus risikerer støttestans i «Norges mest kristne kommune» ]

Hensyn til barn og unge

Nå har kommunedirektør Torild Lende Fjermestad gjort en helomvending. Hun foreslår å skrote sitt eget forslag. Det går fram av hennes innstilling til Klepp kommunes hovedutvalg for kultur og samfunn, som skal møtes 23. november.

Det var Dagen som først omtalte saken.

At hun snur i saken begrunner hun blant annet med hensynet til barn og unge. Flere konservative kristne organisasjoner mottar i dag kulturstøtte for å drive barne- og ungdomsarbeid. De bør ikke gjøres ansvarlige for voksnes teologiske syn, mener kommunaldirektøren.

«Om en avgrenser tilskuddsordningen slik at disse lagene ikke lengre får kommunalt tilskudd, er det mest av alt barn og unge dette får negative konsekvenser for», skriver hun i innstillingen.

Samtidig fremhever Fjermestad at det er et mål for kommunen å motvirke negative holdninger til homofile og andre grupper, samt fremme likestilling og muligheten til full demokratisk deltakelse for alle, på alle nivå i lokalsamfunnet, inkludert organisasjonslivet.

Konsekvensene av støttekutt vil imidlertid «være mer inngripende og vidtrekkende enn ønskelig» erkjenner hun.

[ Vårt Land-kåring: Klepp er Norges mest kristne kommune ]

Mer inngripende enn ønskelig

Kommunedirektørens innstilling er kun en anbefaling. Det er politikerne som skal ta den endelige avgjørelsen. Det skal skje 13. desember når saken skal til behandling i kommunestyret.

Pastor Aslak Tveit er enig i at barn og unge ikke må rammes av støttekutt som følge av voksnes teologiske syn. Saken har også en langt større og mer prinsipiell side, mener han.

– Med det opprinnelige forslaget bruker kommunen økonomi for å få folk til å endre sin overbevisning. Det i seg selv er svært problematisk. Sett at vi hadde gått med på kravet: Hva er da morgendagens knefall? spør han, som tidligere har betegnet forslaget som et angrep på trosfriheten.

Kommunedirektør Torild Lende Fjermestad hadde lørdag ettermiddag ikke anledning til å kommentere saken. «Men, alle våre vurderinger står i saksframlegget», skriver hun.

[ En liten gruppe kristenkonservative kan ha betydd mye for USA-valget ]

Rimelig å stille krav

Forslag til endrede retningslinjer har vært på høring, med svarfrist februar i år. Ifølge Norge IDAG har kommunen fått 80 høringsinnspill om saken. De fleste av dem fraråder forslaget og ber kommunen beskytte trosfriheten, skriver avisen.

Daværende nestleder i KrFU, Hadle Rasmund Bjuland (KrF), gikk tidligere i år hardt ut mot det omdiskuterte kravet i Klepps retningslinjer for tildeling av kulturstøtte.

– Forslaget er et angrep på trosfriheten og organisasjonsfriheten i Klepp. Her vil politikerne bruke økonomiske tilskuddsordninger som brekkjern for å overstyre selvstendige frivillige organisasjoner. Det er smålig, uttalte Bjuland til Vårt Land i januar.

Arild Børge Skjæveland (Sp) er leder i hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp, og var med i den politiske arbeidsgruppen som i fjor høst utformet det omdiskuterte forslaget.

– Vi er i 2021, og jeg mener det er rimelig å stille krav om at alle medlemmer i en organisasjon skal være fullverdige, uavhengige kjønn, legning og så videre. Er man ikke valgbar til styret, så er man i praksis et b-medlem. Derfor har jeg støttet forslaget om at alle skal kunne velges til styre og tillitsverv, uttalte han til Jærbladet tidligere i år.

[ Tronge meiningsrom i vår grenselause samtid ]