Vil styrke muslimske kvinners rett til religiøs skilsmisse

– Det er et alvorlig problem at kvinner som er sivilrettslig skilt fortsatt kan anses som gift blant enkelte muslimer. Å forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold handler om å ivareta grunnleggende rettigheter, sikre frihet og likestilling for alle og bekjempe vold og overgrep, skriver arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) i en e-post til Vårt Land.

Muslimske kvinner har fremdeles ikke samme tilgang på religiøs skilsmisse som menn, fortalte samfunnsdebattantene Rania Jalal Al-Nahi og Laial Ayoub i et intervju med Vårt Land 10. november. De mener FNs kvinnekonvensjon forplikter Norge å hindre at kvinner diskrimineres når ekteskapet avsluttes.

Kan nektes statsstøtte

Dersom rettsgyldige skilsmisser ikke respekteres av tros- og livssynssamfunn, kan det få konsekvenser, understreker Tajik.

– I noen sammenhenger kan det bety at de nektes tilskudd. Det kan heller ikke utelukkes at det å ikke respektere skilsmisseregler i noen sammenhenger innebærer at en har medvirket til tvang overfor kvinner som ønsker å leve frie liv. Det kan også bety straffansvar.

Justisdepartementet viser til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) når det gjelder å behandle saker som angår negativ sosial kontroll. Her har de et kompetanseteam som jobber tverrfaglig og nasjonalt med blant annet religiøs skilsmisse. Den kalles for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll (KT).

– Straffeloven kom ikke til full anvendelse

På oppdrag fra Bufdir skrev Anja Bredal og Tone Linn Wærstad i 2014 rapporten «Gift, men ugift», som konkret handler om utenomrettslige religiøse vigsler i Norge. Her var hensikten blant annet å kartlegge omfanget av fenomenet religiøs skilsmisse. I Norge er praksisen ulovlig, men likevel skjer den, sier de.

– Kartleggingen som ble gjort viste imidlertid at religiøse vigsler forekommer, og tillegges vekt i religiøse miljøer, til tross for at de ikke regnes som gyldige i Norge, sier avdelingsdirektør i Bufdir Tove Bruusgaard.

Å tvinge noen til å inngå ekteskap er forbudt og kan straffes med fengsel på inntil seks år, ifølge straffelovens paragraf om tvangsekteskap. Det har imidlertid vært flere tilfeller der religiøse ekteskap inngått ved tvang ikke har blitt rammet av denne paragrafen, fordi disse ekteskapene ikke har blitt regnet som rettsgyldige.

– Erfaring har vist at straffelovens bestemmelse om tvangsekteskap ikke har kommet til full anvendelse når det gjelder utenomrettslige religiøse ekteskap, sier Bruusgaard.

– Vi er kjent med utfordringene

– Kompetanseteamet er kjent med utfordringen det er når familie og miljøer ikke godtar skilsmisse etter norsk rett, men krever at ekteskapet skal oppheves religiøst. Kompetanseteamet kjenner også til tilfeller der skilsmisse etter norsk rett ikke godkjennes i opprinnelseslandet til personen som ønsker å skilles, sier Bruusgaard.

Kompetanseteamet veileder familier, ektefeller og noen ganger miljøer rundt familien, forteller hun. De erfarer at det er vanskelig å oppløse ekteskap gjennom deres veiledning.

– I noen av disse sakene kan det være behov for sikkerhetstiltak fra politiet, beskyttelse på krisesenter eller plass i det nasjonale bo- og støttetilbud for personer som utsettes for negativ sosial kontroll, sier Bruusgaard.

Ett av fire hovedmål i Hurdalsplattformen

– Det har vært en rekke handlingsplaner på feltet, og den nye regjeringen har store ambisjoner om å øke kvinners frihet. Å bekjempe negativ sosial kontroll er ett av fire hovedmål i Hurdalsplattformen for integreringsarbeidet, påpeker Hadia Tajik.

Hun understreker at regjeringen vil jobbe for sterke kompetansemiljøer på æresvold og sosial kontroll i politidistriktene. Videre mener hun de ordinære hjelpetjenestene skal ha bedre forutsetninger for å fange dette opp.

– Regjeringen vil også fremme forslag om endringer i straffeloven for å styrke den enkeltes rettsvern. I tillegg vil vi samarbeide med tros- og livssynssamfunn om å styrke integreringen, bedre likestillingen og øke kunnskapen om norsk lov i livssynsfeltet, sier Hadia Tajik.

Bufdir opplever at kvinner i mindre grad er kjent med retten til skilsmisse.

– Det er også viktig at skilsmisse etter norsk lov oppleves som tilstrekkelig for de som ønsker å bryte ut av ekteskapet. Her kan økt kunnskap om skilsmisse etter norsk lov til kvinner og menn i trossamfunn muligens være et aktuelt tiltak, sier Tove Bruusgaard.

Cathrine Northug

Cathrine Northug er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.