Religion

Mener Norge bør stille krav til moskeer: – Mange kvinner sliter med å få innvilget religiøs skilsmisse

ISLAM: Muslimske kvinner har fremdeles ikke samme tilgang på religiøs skilsmisse som menn, forteller samfunnsdebattantene Rania Jalal Al-Nahi og Laial Ayoub. De mener Norge bryter FNs kvinnekonvensjon.

– Etter å ha snakket med flere muslimske kvinner i Norge, ser vi at mange sliter med å få innvilget religiøs skilsmisse, forteller Rania Jalal Al-Nahi.

Al-Nahi er nestleder i Hikmah-huset hvor de blant annet jobber med å spre kunnskap og skape nettverk for muslimske kvinner. Hun var selv vært gjennom en skilsmisse. Det peker Laial Ayoub på som en kostbar og hard reise.

– Den kampen Al-Nahi har stått i er det ikke mange som klarer eller har mulighet til. Skal det være så vanskelig etter å ha ropt i 20 år? At vi ikke stiller strengere krav til moskeen, skjønner jeg ikke. Det handler om hvordan muslimske kvinners menneskerettigheter ivaretas, sier Ayoub.

Bilder av Laial Ayoub og Rania Jalal Al-Nahi ved TF (Oslo).

Religionsfrihet versus menneskerettigheter

Laial Ayoub er samfunnsdebattant og forfatter av boken Min vei til frihet. Hun jobber til daglig med kvinnelige muslimer som har behov for kunnskap og hjelp, blant annet etter et samlivsbrudd.

Problemet er at kvinner oftere må ha en grunn til å skille seg overfor imamen eller moskeen, forteller de to kvinnene. En muslimsk mann har rett til å skille seg fra sin kone uten å ha en årsak, mens en kvinne har svakere rettigheter der de må bevise overfor en muslimsk domstol at flere betingelser er oppfylt.

I det store bildet handler kampen for en likestilt skilsmisse mellom kjønnene om hva som veier tyngst i Norge: religionsfriheten eller menneskerettighetene, mener Al-Nahi og Ayoub. De sikter til FNs kvinnekonvensjon hvor Norge er forpliktet til å hindre at kvinner diskrimineres når ekteskapet avsluttes.

– Er det mennesket eller religionen som krenkes? Dette skjæringspunktet støter muslimske kvinner på ved religiøs skilsmisse, når norsk rett møter islamsk rettspraksis.

Bilder av Laial Ayoub og Rania Jalal Al-Nahi ved TF (Oslo).

Religiøs skilsmisse?

Religiøse ekteskap kan kalles for en form for utenomrettslig religiøs vigsel, forteller Ayoub. I tillegg til en vanlig ekteskapsinngåelse oppsøker partene også moskeen med et ønske om å være gift på en muslimsk måte. Når man så søker om skilsmisse, godkjennes denne av statsforvalteren, men ikke alltid av moskeen.

– Her finnes ulike lovskoler innenfor islam med ulike rettspraksiser. Deretter er det moskeen eller imamen som tillater eller hjelper kvinner å få godkjent en skilsmisse. Av og til opplever kvinner at de må gi fra seg rettigheter, for å få mannens tillatelse til å skille seg, sier Al-Nahi.

En kamp på tvers av moskeer

Basim Ghozlan er styremedlem i Rabita-moskeen i Oslo. Foruten jobb hjelper han muslimer med skilsmisse, som mekler og kunnskapsformidler. Han er en del av en mindre dugnadsgruppe som jobber på tvers av moskeer med problemstillingen.

– Dette er veldig slitsomme saker hvor jeg bruker en stor del av fritiden min, sier Ghozlan.

Religiøs skilsmisse er ikke en enkel sak, forklarer han. Det er et sammensurium av kultur, tradisjon og religion. Selv om han vektlegger at praksisen stammer fra gamle maktstrukturer, er det flere menn som begrunner praksisen teologisk.

– Det kan bli lange diskusjoner mellom forskjellige grupper. Det er sterke krefter som prøver å trekke bakover og beholde kulturen ved å støtte og bruke religionen for å opprettholde makten, sier Ghozlan.

Fritak: Basim Ghozlan forteller at om veien til Mekka ikke er trygg har du fritak fra å dra på pilegrimsreise.

Ikke teologi, men kultur

Det handler ikke om en teologisk diskusjon, mener Al-Nahi. Hun er masterstudent ved Det teologiske fakultet på Universitet i Oslo. Her peker hun på at Koranen snarere gir menn og kvinner like muligheter til skilsmisse. Problemet ligger i patriarkalske tolkninger som har pågått i flere år. Derfor er det heller snakk om negativ sosial kontroll, påpeker hun.

Ayoub kaller historiene hun møter på for absurde, og viser til et eksempel der en kvinne måtte hente bekreftelse på at mannen hadde vært utro. Da sa moskeen at beviset var tre måneder gammelt og at hun måtte hente nytt.

– Da henger kvinnen igjen. Om hun har lyst til å gifte seg på nytt, står hun fast. Det er en psykisk belastning hvor kvinnen ikke kommer seg videre i livet.

Skilsmisse i kontraktinngåelsen

Tematikken er kompleks og løsningene likeså. Men det er én ting som virker uforståelig for Ayoub.

– Når en moske skal få retten til å vie folk, må de også plikte seg til å gi folk skilsmisse når det ligger en norsk skilsmisse på bordet. Der opplever mange kvinner at moskeer nekter. Jeg har vært i kontakt med flere hvor de sier at de må få mannen hit, selv om hun har norsk skilsmissebevis, sier Ayoub.

Basim Ghozlan forteller at hans arbeid i å hindre den diskriminerende praksisen går nettopp ut på å formidle Ayoub sitt poeng: at likestilt skilsmisse burde stå nedskrevet i ekteskapsinngåelsen. Det er lettere sagt enn gjort når han snakker med forelskede og gifteklare par.

– Selv når jeg sier «hør her, det kan endre seg og det kan gå galt», vil de ikke tenke på skilsmisse og konflikter. De tror det er en dans på roser. Noen blir skuffet over å snakke om det. Også finnes det kvinner som ønsker det, men som møter motstand fra mannen, sier Ghozlan.

Bilder av Laial Ayoub og Rania Jalal Al-Nahi ved TF (Oslo).

En jobb for moskeene og ikke myndighetene

Mens Ayoub ønsker at myndighetene stiller strengere krav til moskeene, mener Ghozlan at det praktisk sett ikke er mulig.

– Myndighetene kan heller støtte initiativ som moskeene gjør. Denne saken blir sett på som noe religiøst, og hvis myndighetene ville opprettet en stilling for å ta seg av slike saker vil mange være skeptiske. Men myndighetene kan jo støtte de initiativene som allerede finnes, sier Ghozlan.

Virkeligheten er at de fleste moskeene ikke har kunnskap, råd eller kompetanse for å løse slike saker, forteller han. Derfor er det viktig at flere og flere moskeer gjør mer innsats på denne fronten. Det er arbeid innad i moskeen som er løsningen, mener han.

Det er vanskelig å finne en løsning på problemet, forklarer Al-Nahi. Enhver historie er forskjellig, og det er et kompleks av lovverk og fallgruver i tematikken. De sitter dermed ikke på en konkret løsning, men vil i denne omgangen kartlegge hvor vidt problemet favner, for å gi en pekepinn på hva som kan være løsningene.

Les mer om mer disse temaene:

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion