– Vi har alltid hatt godt samarbeid med regjeringen, og er fortsatt stolte over det gode samarbeidet vi har om saker som angår muslimer. Når det gjelder akkurat denne saken tviler vi på om forslaget kan holde rettslig, sier Basim Ghozlan.
Han er styremedlem i Muslimsk dialognettverk (MDN), en paraplyorganisasjon som representerer over 30.000 muslimer i Norge. Nylig avga de sitt høringssvar til forslag til forskriftsbestemmelser til gjennomføring av trossamfunnsloven § 6 annet ledd.
Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd, heter det i den aktuelle forskriften.
– Forslaget inneholder ikke formuleringer som eksplisitt nevner muslimer, men innholdet i høringsnotatet er ikke til å misforstå: Forslaget til forskrift mener vi er skreddersydd for å ramme nettopp muslimske trossamfunn, sier Ghozlan.
Det skaper dessuten en mistenkeliggjøring av muslimer, mener han. MDN har derfor informert FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet om lovforslaget.
– Ikke et problem i Norge
At MDN mener lovforslaget er myntet på muslimer, viser blant annet forslagets historikk, påpeker de i sitt høringssvar. Lovforslaget som nå ligger på bordet er et resultat av en lang prosess som ble innledet av tre representanter fra Fremskrittspartiet. I 2010 fremmet de et representantskapsforslag om å ikke tillate politisk eller religiøs aktivitet i Norge som finansieres av kapital med base i totalitære, islamistiske regimer, skriver MDN.
De tre politikerne trakk fram radikal islam som et hinder for integreringen og etterlyste mer åpenhet om finansieringen av trossamfunn, og da især gaver fra utlandet.
I flere europeiske land har det vært foreslått ulike former for regulering knyttet til utenlandsk finansiering. Det har vært gjort ut ifra en bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme, går det fram av høringsnotatet.
Men blant norske muslimer er ikke dette et reelt problem, mener Ghozlan.
– Vi har ikke hatt et eneste problem med voldelig ekstremisme blant moskeer i Norge finansiert av utlandet. Det er heller ingen tegn på at vi kommer til å få det. Vi forstår derfor ikke hensikten med en slik lov i Norge.
[ Gnisninger mellom Frp og regjeringen om penger fra religiøse diktatur til moskeer ]
– Kan få en motsatt effekt
I sitt høringssvar skriver MDN at lovforslaget vil kunne virke mot sin hensikt dersom det blir en realitet, da det først og fremst bidrar til å mistenkeliggjøre muslimer og islamske trossamfunn.
Mistenkeliggjøringen «vil kunne ødelegge tilliten som er bygget opp gjennom flere tiår mellom islamske trossamfunn og det norske samfunnet», skriver de.
«MDN er også bekymret over om den vanlige muslim i gata, og særlig sårbar ungdom, blir klar over denne mistenkeliggjøringen av muslimer generelt, som blir uttrykt av norske myndigheter i dette forslaget. Faren er at bestemmelsene kan få en motsatt effekt», heter det i høringssvaret.
[ Trossamfunn må opplyse om pengestøtte fra utlandet ]
Vil kunne ramme muslimer
Også et annet aspekt ved lovforslaget viser at det har til hensikt å ramme muslimske trossamfunn, mener Ghozlan. Det skyldes måten høringsnotatet definerer stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, påpeker han.
I notatet står det blant annet at det skal vektlegges om staten har tiltrådt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Det skal også tillegges vekt om staten har dødsstraff eller annen type straff for frafall fra en religion, konvertering eller blasfemi.
Definisjonen vil stort sett gjelde et utvalg av muslimske majoritetsland, påpeker MDN i sitt høringssvar.
[ Spesialrapportør advarer mot stigmatisering av muslimer ]
Kaller forslaget islamofobisk
Ghozlan mener lovforslaget er et eksempel på at islamofobi bygger konstruksjoner rundt muslimer som brukes til å rettferdiggjøre statsstøttet diskriminering og fiendtlighet mot muslimer med konsekvenser for blant annet retten til religions- og trosfrihet.
– Tros- og livssynsfrihet er ufravikelig, og det skal ganske mye til for å begrense den. Høringsnotatet argumenterer for et drastisk tiltak for å forebygge et ikke-eksisterende problem. Det mener vi er en tvilsom framgangsmåte, sier han.
Sindre Bangstad, sosialantropolog og forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo), tror MDN har rett i at formuleringene i lovforslaget er tenkt rettet mot muslimske trossamfunn og praktiserende norske muslimer spesielt.
Hans inntrykk er at internasjonal rettspraksis ikke gir klare og entydige svar på om formuleringene i lovteksten strider mot tros- og livssynsfriheten som en grunnleggende menneskerettighet.
– Etter mitt syn er det derfor velkomment at MDN har konsultert FNs spesialrapportør om saken, sier han.
[ Islamsk Råd reagerer på kvinnekrav i menighetsstyrer ]
Nødvendig forslag?
Også Bangstad setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av den foreslåtte lovparagrafen. Da Frp fremmet sitt representantskapsforslag om støttenekt i 2010, var bakteppet en serie artikler i avisen Nordlys om et muslimsk trossamfunn i Tromsø som ønsket å motta støtte fra saudiske myndigheter til bygging av ny moské.
Saken i Tromsø har etter alt å dømme gjort land som Saudi-Arabia og Iran «langt mer forbeholdne med hensyn til å støtte muslimske trossamfunn i Norge uten forutgående aksept fra norske myndigheter», mener Bangstad.
– Det reiser til syvende og sist også spørsmålet om nødvendigheten og hensiktsmessigheten i lovforslaget, sier han.
Barne- og familiedepartementet opplyser at høringsfristen var 15. oktober og at de nå gå igjennom de innspillene som har kommet i høringsrunden. Ut over dette har de ingen kommentarer til saken på nåværende tidspunkt.
[ Mener kiming fra kirkeklokker bør opphøre: – Kirken kan kalle inn til gudstjenester på SMS ]
