Mener kiming fra kirkeklokker bør opphøre: – Kirken kan kalle inn til gudstjenester på SMS

– Hvis kirken skal ha rett til å kalle inn til gudstjenester med kirkeklokker, må også moskeene få lov til å ha sine bønnerop. Men en annen løsning er å gå den motsatte veien: Kutt ut rettigheten for alle trossamfunn, sier Tom Hedalen, tidligere sentralstyreleder i Human-Etisk Forbund (HEF) og tidligere leder i Drammen Venstre.

Debatten om muslimske bønnerop i offentligheten har tatt fyr etter at Vårt Land tidligere denne måneden kunne melde at Drammen Moské vil vurdere om de skal ha bønnerop én gang i uka. En rekke lokalaviser plukket opp nyheten og flere har gått beinhardt ut mot moskeens planer, deriblant Frps innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim.

Muslimske bønnerop er «splittende, sjenerende og fremmedgjørende for en stor del av befolkningen», heter det i et digitalt opprop som Helgheim startet forrige uke og som nå teller over 10.000 underskrifter. Samtidig forsvarer Helgheim kirkens bruk av kirkeklokker, da dette «er noe vi har lange tradisjoner for». Kirkeklokker har dessuten ikke noe forkynnende budskap, mener han.

[ Vil ha bønnerop fra moské. Tror andre moskeer kvier seg for å gjøre det samme ]

Sms i stedet for kirkeklokker

For Tom Hedalen er likebehandling av livssyn et grunnleggende prinsipp i et mangfoldig samfunn, men det betyr ikke nødvendigvis at alle skal få samme rettigheter. «Det kan også bety at noen må oppgi tidligere rettigheter som ikke lengre er aktuelle, for eksempel klokkeringing hver søndag formiddag», skrev han i et innlegg på Facebook i helgen.

– Hvorfor mener du klokkeringing ikke er en aktuell rettighet for Den norske kirke lengre?

– Det er ikke lengre nødvendig å ringe med kirkeklokkene. De kan heller kalle inn til gudstjeneste via en app eller sende ut en sms, slik flere moskeer kaller inn til bønn i dag. Jeg tror også at de fleste vet at det er gudstjeneste søndag klokka 11. Til og med jeg som aldri går i kirken vet det.

– Er klangen fra kirkeklokkene så støyende at du anser det som nødvendig å sette ned foten for praksisen?

– Generelt ikke, men jeg kjenner jo folk som bor ved siden av Bragernes kirke i Drammen og som synes dette er krevende. Støy fra kirkeklokker er ingen ukjent problemstilling.

[ Moské i Drammen utsetter bønnerop-plan etter reaksjoner ]

Ble forstyrret av kirkeklokker

Dagens sentralstyreleder i HEF, Christian Lomsdalen, er enig med Hedalen i at likebehandling er det viktigste prinsippet i møte med tros- og livssynssamfunn.

– Derfor er det prinsipielt vanskelig hvis man skal nekte bønnerop mens man tillater kirkeklokker, sier han.

Samtidig synes han det er vanskelig å gi et tydelig svar på om det er en god idé å nekte samtlige trossamfunn å kalle inn til religiøse aktiviteter.

– Å tillate kirkeklokker og bønnerop handler om at man gir tros- og livssynssamfunn en dispensasjon fra et støyregelverk, noe som går utover andres rett til å ikke bli utsatt for støy. Dersom man nekter Den norske kirke denne retten, vil det bli vanskelig å opprettholde klokkespillet i Oslo rådhus, for eksempel. I HEF er det delte meninger om kirkeklokker og bønnerop, sier han.

– Hva mener du selv om dagens kirkeklokke-praksis?

– Det er stor forskjell på lydnivået til de ulike kirkeklokkene, og jeg har stor forståelse for naboer til kirker med «ordentlige» klokker. Selv har jeg bodd nærme en av dem og det har vært ganske forstyrrende.

[ Jon Helgheim (Frp): – Jeg blåser i menneskerettene ]

Har en bredere funksjon

Kristin Gunleiksrud Raaum, kirkerådsleder i Den norske kirke, har lite til overs for Hedalens forslag om å stilne klokkeklang og bønnerop.

– Dette er et klart brudd på prinsippet om det livssynsåpne samfunn, som handler om at tro og livssyn er synlige, tydelige og i dette tilfellet, hørbart til stede, i samfunnet. Det livssynsåpne samfunn åpner for mer synlighet fra flere, ikke mindre. Selv har jeg ingen problemer med bønnerop fra minaretene, sier Raaum.

– Hedalen mener at kirkeklokker ikke lengre er en aktuell praksis, da man heller kan bruke sms og apper for å kalle inn til gudstjeneste. Har han et poeng?

– Kirkeklokkene har en mye bredere funksjon enn å kalle til gudstjeneste. I nesten tusen år har de markert hverdag og fest, krig og fred, og har hatt en funksjon for hele samfunnet, ikke bare menigheten. Da Kirkerådet oppfordret alle kirkene til å ringe med klokkene 22. juli, så var det for å minnes hvem som ble myrdet, men også som et varsel om fare, slik det var i gammel tid.

Kirkeklokkene er derfor ikke bare viktig som et religiøst uttrykk for kirken, men også som en del av den hørbare kulturhistorien i Norge, mener hun.

– At den kulturhistorien utvides med andre hørbare uttrykk fra andre religioner, viser hvordan samfunnet er i endring, samtidig som vi ivaretar klokkeringingen. Uten kirkeklokkene blir samfunnet fattigere, mens et livssynsåpent samfunn gjør oss rikere, også ved at andre religioner kommer hørbart til uttrykk.

[ Biskoper etterlyser bønnerop ]