Åsatrohøvding vil delta på Stiklestad

– Jeg var litt overrasket over å se det utspillet fra Gunnes om at hun ønsker oss med på 2030-markeringen. Men vi synes at det er veldig fint tenkt, sier Sunniva Saksvik, høvding i Åsatrufellesskapet Bifrost.

Prest Gyrid Gunnes skrev nylig i sin faste spalte i Klassekampen at tusenårsfeiringen for nasjonen Norge i 2030 ikke bør være i Nidarosdomen, men på Stiklestad. Gunnes lufter tanken om at representanter for kristenheten i Norge, øvrige trossamfunn og åsatroende skal gå sammen om å lage et felles ritual og bønn.

Gunnes ble deretter anklaget, av teolog og professor Idar Kjølsvik, for å drive religionsblanding.

[ Ber frimenigheter forkaste gammel forkynnelse om sex ]

---

Åsatrufellesskapet Bifrost

• Åsatrufellesskapet Bifrost er et norsk trossamfunn som dyrker gamle norrøne guder.
• Bifrost er også paraplyorganisasjon for åsatrolag eller blotslag i Norge, og fungerer som kommunikasjonsnettverk for de ulike gruppene.
• Det har én fast sammenkomst i året, tingmøtet.

Kilde: snl.no.

---

Vil ha bredde

Saksvik synes det er fint at muslimer og jøder nevnes som relevante for en fellesbønn. Men mener markeringen bør utvides til flere.

– Det må også være plass til mennesker som har et ateistisk livssyn i feiringen og polyteister som oss.

Teolog Idar Kjølsvik sa i forrige uke at han mente at fellesbønn mellom åsatroende og kristne var uheldig religionsblanding.

– Bønn står ikke så sentralt hos oss. Det er ingen fellesbønn på våre samlinger. Kjølsvik virker redd for å be til en av våre guder. Jeg kan berolige ham med at det ikke kommer til å skje, sier Saksvik.

Hun mener at det er andre ting enn bønn som er mer naturlig å samles om.

– Vi har fellesverdier som kan trekkes mellom kristne og oss. Vi deler for eksempel en felles respekt for skaperverket. Det kan feires eller markeres. Uavhengig av hva eller hvem som har skapt det.

Vil ikke ha det

Teolog og professor ved Nord Universitet, Idar Kjølsvik, mener det er flisespikkeri å diskutere hva som er bønn og hva som ikke er det.

– Poenget er at det ikke er naturlig for kristne å delta i åsatroens religionsutøvelse. For å si det enkelt handler det om å overholde det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg».

Han mener at skillet går ved å dele gudstjenestefellesskap. Mens verdslige aksjoner er noe annet.

– Å plante et tre sammen kan vi gjøre med Ap, kommunister, åsatroende, eller hva som helst annet.

Han mener at en åsatrosermoni ikke nødvendigvis er problemfri, selv om den ikke inneholder bønn slik vi kjenner det.

– I åsatroen vil man ha en eller annen form for påkallelse av guder eller makter. Og da er ikke vi med lenger. Vi kan ikke være med på et rituale som påkaller Odin, Thor, Frøy og Tord, stadfester Kjølsvik.

[ Hareide ferdig i norsk politikk: Her er hans råd til partiet ]

Feirer gjerne økt toleranse

Åsatro-høvdingen ser først og fremst for seg en markering av 2030, som markerer at det er tuden år siden Olav Haraldssons fall i slaget på Stiklestad og helgenkåringen i Nidaros året etter. Men sier at de gjerne blir med på en feiring av økt toleranse og samarbeid mellom alle livssyn.

– Vi synes ikke hendelsene i 2030 er så mye å feire. Hvis vi skal tro det sagaene skriver om å dytte slanger ned i halsen på folk eller ta sønner som gisler. Å tvinge sitt livssyn på andre med vold, er ikke noe det moderne Norge bør feire, mener hun.

Samtidig understreker hun at Bifrost ikke mener at de har hevd på arven fra de åsatroende på kristningens tid.

– Men som representanter for det norrøne, polyteistiske livssynet er dette likevel relevant for oss, sier hun.

---

Nasjonaljubileet 2030

• 2030 skal markeres som «NASJONALJUBILEET 2030 – NORGE I TUSEN ÅR»
• Stiklestad.no skriver at slike jubileemsmarkeringer alltid står i fare for å fremstå ekskluderende, tilbakeskuende og mytedyrkende.
• Men at et tusenårsjubileum forplikter til å skue fremover. Til å diskutere Norge i en fortidig, samtidig og framtidig kontekst.

Kilde: https://stiklestad.no/nasjonaljubileet2030/

---

Gunnes vil ha det

Gyrid Gunnes understreker at hun ikke er den som inviterer deltagere til 2030-markeringen.

– Men jeg synes det høres veldig naturlig ut at de inkluderes når de viser interesse for det selv, sier hun.

Hun mener det er naturlig at det blir debatt om et slikt arrangement, som hele Norge har et eierskap til.

– Jeg håper dette er noe de som jobber med har tenkt på allerede. Det er oppsiktsvekkende hvis de ikke har det, mener hun.

Registrert interesse

Direktør for Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK), Heidi Anett Øvergård Beistad, skriver i en kommentar til Vårt Land at de har registrert Gunnes sitt utspill om jubileet i 2030. De skriver også at brytningen mellom norrøn og kristen tro er et viktig undertema.

Hun skriver at det er et viktig premiss for jubileumsarbeidet at det realiseres av ulike aktører over hele landet.

– Dersom Gunnes velger å bruke 2030 til å sette i gang prosjektet hun skisserer, er det derfor helt opp til henne. Skulle hun ønske et samarbeid med SNK i den forbindelse, er det noe vi må ta stilling til den gangen en slik henvendelse eventuelt kommer, skriver Beistad.

[ «Urovekkende mange unge mennesker vil helst ha et samfunn fritt for religion» ]