Religion

Vil samle kristne og åsatroende i bønn – anklages for religionsblanding

MARKERING: Gyrid Gunnes foreslår fellesbønn for kristne ledere og åsatru-representanter under nasjonaljubileet i 2030.

– Hvis du skal be til en gud du ikke tror på, så ødelegger du ditt eget gudsbilde, mener Idar Kjølsvik, teologiprofessor og leder for Olavsarv-konferansen som denne måneden så fram mot Nasjonaljubileet i 2030.

Kjølsvik referer til et innlegg prest Gyrid Gunnes denne uka skrev i sin faste spalte i Klassekampen. Der skriver hun blant annet at 2030-markeringen ikke bør være i Nidarosdomen, men på Stiklestad. Gunnes lufter tanken om at representanter for kristenheten i Norge, øvrige trossamfunn og Åsatrufelleskapet skal gå sammen om å lage et felles ritual og bønn.

Gunnes sier til Vårt Land at bønnen godt kan være en felles bønn, men at hvordan man gjennomfører det, er noe de religiøse lederne må finne ut mellom seg.

– Der går grensa. For kristendom, jødedom og islam. Den grensen kommer ingen av dem til å gå over, mener Kjølsvik.

Han mener Gunnes driver med en religionsblanding mellom religioner som ikke må blandes sammen.

– Grensen går mellom den monoteistiske skapergud og det guds-pantheon den norrøne religion er, mener han.

Idar Kjølsvik

Gud bak sløret

Gunnes ser ikke hvorfor det er et prinsipielt skille mellom monoteistiske religioner og andre.

– Vi vet ikke hva som er bak den verden vi observerer. For å forklare det som er bak, lager vi noen religioner for å sette ord på det. Til syvende og sist er det bare forsøk.

Hun mener at det norrøne og monoteistiske kan forenes når hensikten er en fellesbønn.

– Skapelseselementet er tydelig tilstede i det norrøne også, sier hun.

Bønnen kan både være en fellesbønn eller forskjellige bønner som hver religiøse leder ber på samme sted, forklarer Gunnes.

– Man måtte vært veldig tydelig på at vi titulerer gudene våre forskjellig og at de har forskjellige navn. Men vi vet jo ikke hva som er bak det metafysiske navnet vi tilber.

Kjølsvik reagerer først og fremst på sammenblanding i bønn, men han mener også at bønn på samme sted med Åsatru-representanter, sender et problematisk signal.

– Det vil være svært vanskelig for folk flest å forstå forskjellen mellom å be samme bønn og å be sammen, sier han.

---

Nasjonaljubileet 2030

  • 2030 skal markeres som «NASJONALJUBILEET 2030 – NORGE I TUSEN ÅR»
  • Stiklestad.no skriver at slike jubileemsmarkeringer alltid står i fare for å fremstå ekskluderende, tilbakeskuende og mytedyrkende.
  • Men at et tusenårsjubileum forplikter til å skue fremover. Til å diskutere Norge i en fortidig, samtidig og framtidig kontekst.

Kilde: https://stiklestad.no/nasjonaljubileet2030/

---

Markering av store menn?

Gunnes setter i innlegget markeringen inn i en historisk sammenheng av markeringer av «store menns bragder».

Det mener Kjølsvik er helt feil.

– Jeg tør påstå at hun ikke har satt seg inn i saken. Det er mange dokumenter om tusenårsfeiringen og hva den skal være. Den har endog begynt, sier han.

– Hva er feil?

– Det er ingen som noen gang har tenkt at dette skal bli en feiring av kristendommens triumfalisme. Det er ingen som har tenkt at det er en markering av store menns bragder. Det er feiring av kongeriket Norge. Her skyter hun på stråmenn, hevder Kjølsvik.

Gunnes mener på sin side at man vanskelig kan snakke om 2030 uten å snakke om slaget på Stiklestad.

– Der er ikke mulig å ha et jubileum for kongeriket Norge i 2030, og samtidig si at det som skjedde på Stiklestad i 1030 ikke har noe med betydningen av store menns bragder. Hele konseptet er bygget på den såkalte store manns bragd, hevder Gunnes og legger til:

– Ellers kunne man jo like gjerne feiret «kongerike Norge» i 2029 eller 2031.

Hun er overrasket over koblingen mellom «kongeriket Norge» og 2030.

– En slik kobling kan oppleves friksjonfri av hvite DNK-medlemmer som meg og Kjøsvik. Men hvordan oppleves det av alle som lever i «kongeriket Norge» i dag ,og har annen religion og hudfarge enn majoriteten? Her er det mange blindsoner som det virker som Kjølsvik ikke er klar over.

Norske terrorister

Religionspluralitet er et begrep Gunnes er opptatt av i sammenheng med 2030-markeringen. Hun mener man vanskelig kan snakke om en slik markering uten å trekke linjer til 22. juli. Gunnes definerer begrepet religionspluralitet som å anerkjenne at samfunnet har et religionsmangfold.

I innlegget skriver hun: «Dette ble 22. juli et uttrykk for; ett av budskapene var at Islam ikke skal finnes i Europa. I lys av 22.juli er det avgjørende at den kirkelige markeringen av kristningen av Norge må makte å romme og anerkjenne samtidens religionsmangfold.»

– Begrepet står i spenning til det som skjedde i 1030. Det var ikke religionspluralt.

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion