Udir vil ikke trekke uttalelse om bibelutdeling

I august skrev Utdanningsdirektoratet et brev hvor de anbefalte kommuner å ikke åpne for at religiøse organisasjoner og trossamfunn deler ut religiøse skrifter eller gjenstander i form av gaver til elever på skolen.

Dette rammer organisasjonen Gideon særlig hardt, som har fortalt at de deler ut 10-15.000 bibler til skoleelever årlig. Da de ble kjent med uttalelsen fra Udir, skrev de et brev hvor de krevde at uttalelsen skulle bli trukket tilbake.

Nå har Udir skrevet et tydelig svar tilbake til Gideon: «Vi har forståelse for at dere er uenig med regelverket i lys av den praksisen dere har hatt, men det er ikke aktuelt å trekke tilbake vår tolkningsuttalelse», skriver de.

[ Fryktar dei ikkje får delt ut skulebiblar ]

Anbefaler ikke å dele ut religiøse skrifter

I det fem sider lange brevet kritiserer Gideon uttalelsen til Udir og ber om en ny gjennomgang av saken. I svaret viser direktoratet til at de er delegert oppgaven med tolke opplæringsloven og friskoleloven ved behov for avklaring på nasjonalt nivå.

«Tolkning av regelverket er basert på ulike rettskilder, slik som opplæringsloven og forarbeidene», skriver de.

Foranledningen for uttalelsen var et brev Human-Etisk Forbund (HEF) skrev til Utdanningsdirektoratet i mai. HEF ba om en vurdering av om det er akseptabelt at Nytestamentet blir delt ut på skoler.

Gideon mener Human-Etisk Forbund ensidig har fått komme til orde i saken, uten at andre parter har blitt involvert.

Til dette svarer Udir følgende:

«Vi fikk spørsmål fra Human-Etisk Forbund der vi ble bedt om å vurdere hvorvidt utdeling av bibler eller andre religiøse tekster i skolen er akseptabelt, og har innledningsvis gjengitt deler av innholdet i brevet fra Human-Etisk Forbund».

[ Reagerer på Melbys uttalingar om forkynningsforbod: – Er dei kristne dei einaste som ikkje skal få lov å meine noko? ]

Reagerer på saksbehandling

Steinar Hopland, generalsekretær i The Gideons International in Norway, reagerer på svaret de har mottatt fra Udir.

– Dette er en veldig bastant tolkningsuttalelse og en slett saksbehandling, sier han.

Hopland reagerer særlig på at The Gideons International in Norway ikke er inkludert i saksbehandlingen. Særlig fordi Gideon er nevnt spesifikt i brevet fra HEF, som var utgangspunktet for uttalelsen.

Til dette svarer Udir at «der man fatter en avgjørelse som er bestemmende for den enkeltes rettigheter eller plikter, skal partene i vedtaket gis anledning til å uttale seg. En tolkningsuttalelse er ikke behandling av en slik enkeltsak.»

Hopland er uenig, og mener dette er kritikkverdig fordi organisasjonen berøres direkte av anbefalingen til Udir.

[ Slik opplevde de «sekulær forkynnelse» på skolen ]

Synes forklaringen er tynn

Udir mener på sin side at deres uttalelse er en tolkning av regelverket. De avslutter brevet med å si at det ikke er aktuelt å trekke tolkningsuttalelsen, og at det i så fall blir opp til lovgiver å eventuelt endre loven.

– Dette er et kryptisk råd til oss hvor de skriver at «det blir opp til lovgiverne». Her vasker de sine hender og sier dette ikke er deres skyld. Det er heller loven som er slik. Det er en tynn forklaring, sier Hopland.

Han mener myndighetene forskjellsbehandler, når de lar andre organisasjoner få innpass i skolen og ikke dem.

– En rekke andre aksjonsgrupper som klimaaktivister, PRIDE, Rosa, Natur og ungdom inviteres inn. At vi plutselig stenges ute synes jeg er merkelig, sier Hopland.

– Undervisning skal ikke være forkynnende

I en e-post til Vårt Land gjentar Utdanningsdirektoratet at uttalelsen deres er basert på en tolkning av regelverket.

– Dette er et spørsmål om hva som er gjeldende rett, i motsetning til enkeltsak der man fatter en avgjørelse om enkeltes rettigheter og plikter. Tolkningen av regelverket vil gjelde generelt, og vurderingen vil være lik uavhengig av hvem som har sendt inn spørsmålet, sier avdelingsdirektør Cathrine Børnes.

Videre påpeker de at en viktig del av KRLE-faget er at elevene blant annet skal få kjennskap til kristendommens historie, sentrale fortellinger og hva kristendommen har å si som kulturarv.

– I KRLE-faget skal elevene både lære om kristendommen og andre verdensreligioner og livssyn. Undervisningen skal ikke være forkynnende, og faget skal presentere de ulike verdensreligionene og livssyn på en objektiv måte. Skolene velger selv hvilke læremidler de vil bruke, og regelverket er derfor ikke til hinder for at skolen kan bruke religiøse bøker i opplæringen.

Det vil være mulig å ta i bruk for eksempel klassesett med bibler eller bibler på nett, opplyser Børnes.

– Bruk av religiøse bøker som læremiddel er noe annet enn utdeling av religiøse bøker som gave til eleven personlig. Det er ikke er noe i veien for at skolen kan motta gaver fra religiøse organisasjoner eller tros- eller livssynssamfunn, og bruke disse i undervisningen.

[ La barna få lese Bibelen ]